Bedriftene merker ikke forenklingene
Bare et fåtall av bedriftene merker effekten av tiltak for forenklinger i næringslivet. Det var ett av budskapene på den femte forenklingskonferansen som ble arrangert i september av NHO, Revisorforeningen og Regnskap Norge.
Lederen av Regelrådet, Sandra Riise, mener at det tas lite hensyn til de små og mellomstore bedriftene når det foreslås nytt regelverk.
Målet med konferansen er å rette oppmerksomheten mot bedriftenes hverdag og opplevelsen av reguleringer. Forenklingskonferansen hadde også i år over 100 påmeldte.
Fungerende NHO-sjef Ole Erik Almlid åpnet konferansen med å si at raske omlegginger er frustrerende for bedriftene, og kom samtidig med et stikk til politikerne ved å si at plutselige avgifter i behandlingen av statsbudsjettet er et eksempel på noe som er det stikk motsatte av forenkling.
Han sa at vi må forberede oss på en fremtid der det offentlige får større kostnader, men mindre vekst og inntekter. Innen 2050 må vi skape én million nye jobber og to tredjedeler av disse må være innen privat sektor, sa han.
Høy terskel for nye reguleringer
Statssekretær Magnus Thue (H) sa at regjeringen har store ambisjoner og at terskelen skal være høy for å innføre nye reguleringer. Likevel er det enkelte ganger nødvendig, for eksempel for å bekjempe svart arbeid og økonomisk kriminalitet. Krav til føring av personallister og det nye regelverket for kassaapparater, er eksempler på dette. Når det gjelder jobbingen med offentlig rapportering er det en føring om at digitalisering skal være hovedregelen og at næringsdrivende ikke skal behøve å rapportere samme informasjon mer enn en gang.
Ikke alltid de som roper høyest
Direktoratet for økonomistyring (DFØ) er statens ekspertorgan for statlig styring og forvalter regjeringens utredningsinstruks. DFØ-direktør Hilde Singsaas understreket at gode utredninger gir økt effektivitet i staten, derfor er de viktige. Gode utredninger bidrar til at det ikke alltid er de som roper høyest som får gjennomslag, sa hun.
Tas for lite hensyn til de minste
Lederen av Regelrådet, Sandra Riise, fortalte på konferansen at en tredel av regelforslagene de har vurdert i 2018, er godt nok utredet. Disse får et grønt lys av rådet, mens halvparten av uttalelsene får gult lys, som betyr at utredningene har svakheter. Cirka én av fem utredninger får det røde lyset, langt færre enn i fjor.
Hun sa at det ofte pekes på den store verdiskapingen som skjer i de minste virksomhetene, men at det tas lite hensyn til disse når det foreslås nytt regelverk.
Bedriftene merker ikke forenklingene
Adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen presenterte den årlige forenklingsundersøkelsen. Den viser at bare én prosent av bedriftene mener at de i svært stor grad har merket effekten av tiltak for forenklinger i næringslivet. Ytterligere sju prosent har merket effekten i stor grad. 43 prosent svarer at de i svært liten grad har merket effekten, mens ytterligere 28 prosent mener de i liten grad har merket det.
Bedriftene opplever med andre ord ikke de gjennomførte forenklingene i sin hverdag. Som i tidligere år, mener en tredel av bedriftene at det er ganske enkelt å drive i Norge. Bedrifter med fem eller flere ansatte opplever det i større grad som enkelt enn bedrifter med 1-4 ansatte.
I 2012 kom OECDs anbefalinger om Regulatory Policy and Governance. OECD gir ut en Regulatory Policy Outlook, som kommer 10. oktober, der bruken av anbefalingene blir vurdert. Deltakerne på konferansen fikk en forsmak av vurderingen fra OECDs Rebecca Schultz.
