Aktuelt

Rabattordninger og MVA

Skattedirektoratet har uttalt seg om krav til dokumentasjon for rabatter som tilbys ved bruk av kredittkort. I uttalelsen redegjøres det for hva som må til for at selger skal kunne redusere sitt beregningsgrunnlag for utgående avgift.

Oppsummert mener SKD:

Forutsatt at salgsdokumentet angir at det er rabatt ved betaling med Kredittkort A, vil selger kunne få redusert sin utgående merverdiavgift i følgende to situasjoner:

Dersom selger utsteder kreditnota til kunden for rabatten og merverdiavgiften, vil kravet i bokføringsreglene være oppfylt.
Dersom selger dokumenterer sin korrigering av utgående merverdiavgift, og dokumentasjonen fra Kredittkort A kan kobles opp mot avgiftsberegningen i salgsdokumentene. Kundens opprinnelige faktura vil da vise at den gir grunnlag for rabatt som kan kontrolleres mot avregning fra Kredittkort A.

Revisorforeningen medlem i Næringslivets sikkerhetsråd

Revisorforeningen har blitt medlem av Næringslivets sikkerhetsråd. Medlemskapet vil styrke revisorenes fokus på risikoene ved cyberangrep.

Næringslivets sikkerhetsråd er en organisasjon som har stort fokus på dette. Det vil også hjelpe revisorene, som er eksperter på risiko- og forretningsanalyse, i arbeidet med å redusere næringslivets sårbarhet.

Riksrevisjonen kritiserer skatteetaten

Riksrevisjonen mener skatteetaten gjør for lite kontroll av selskapsinterne transaksjoner over landegrensene.

I en rapport til Stortinget peker Riksrevisjonen på at det gjøres få kontroller av transaksjoner over landegrensene. Et lite antall kontroller har ført til at skattepliktig inntekt er økt med ti milliarder kroner pr. år, skriver Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen peker i tillegg på at behandlingstiden er lang og at sanksjonsregler som tilleggsskatt og tvangsmulkt brukes i liten utstrekning.

Regelendringer fra 1. juli 2018

Finansdepartementet har vedtatt følgende endringer som trådte i kraft 1. juli 2018:

Det er innført fritak for engangsavgiften, og fradragsrett for merverdiavgift for anskaffelser, drift og vedlikehold av snøscootere og terrenggående motorsykler (ATVer) som brukes i reindriftsnæringen.
Det er gjort endringer i engangsavgiften for ladbare hybridbiler.
Enkelte klagesaker er overført fra behandling av Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet. Dette gjelder når en klagegjenstand er under 25 000 kroner og saken ikke er av prinsipiell art, for vedtak om skattebegrensning ved liten skatteevne, og for vedtak om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr etter a-opplysningsloven.

Ny regnskapsførerlov

Finansdepartementet har sendt Revisor- og regnskapsførerlovutvalgets forslag til ny regnskapsførerlov på høring. Høringsfristen er 20. oktober 2018.

Ikke skjerpet beviskrav ved belastende faktum

Høyesterett kom til at det ikke skal anvendes et skjerpet beviskrav ved avgjørelsen av størrelse på erstatning til staten etter en grov skatte- og avgiftsunndragelse.

To søsken ble i tingretten dømt til flere års fengsel for grovt merverdiavgiftsbedrageri, grovt skattesvik og brudd på regnskapsloven i forbindelse med drift av flere restauranter. De ble også dømt til å betale erstatning til staten på om lag 32 millioner kroner. Selskapene som søsknene drev, var avviklet og slettet så det var på det rene at det forelå et endelig økonomisk tap for staten.

I lagmannsretten ble fengselsstraffen satt betydelig ned som følge av svært lang saksbehandlingstid. Videre ble erstatningsbeløpet satt ned til om lag 17, 5 millioner kroner da lagmannsretten la til grunn at det skulle anvendes et skjerpet beviskrav ved utmåling av tapet.

Høyesterett

Spørsmålet om erstatning er et sivilrettslig krav som staten anket til Høyesterett. Høyesterett kom til at lagmannsrettens anvendelse av et skjerpet beviskrav ved avgjørelsen av omfanget av det erstatningsrettslige kravet, bygde på uriktig rettsoppfatning.

Hovedregelen i sivile saker er at retten skal legge det mest sannsynlige faktumet til grunn. Det har imidlertid vært lagt til grunn et skjerpet beviskrav for faktiske omstendigheter som innebærer at en part har opptrådt sterkt klanderverdig, eller som av andre grunner vil være særlig belastende. Det skjerpede beviskravet har imidlertid bare blitt lagt til grunn ved vurderingen av om handlingen er begått og ved spørsmålet om det er årsakssammenheng mellom handlingen og den oppståtte skaden, uttalte Høyesterett.

Uenighet om fradrag for merverdiavgift på transaksjonskostnader ved salg av fast eiendom

Skatteklagenemda har gitt skattyter medhold i spørsmålet om det er fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader som påløper ved salg av fast eiendom som har vært brukt i avgiftspliktig virksomhet.

Vedtakene er omstridte og det er ennå usikkert hvilken betydning disse avgjørelsene har for andre tilfeller.

Offentlig register over reelle rettighetshavere

Regjeringen har offentligjort forslag til lovregler for et offentlig tilgjengelig register over reelle rettighetshavere.

Loven gjelder i utgangspunktet alle juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger som er registrert eller driver virksomhet i Norge. Loven gjelder også for forvaltere av utenlandske juridiske arrangementer som «truster» og lignende, som driver virksomhet i Norge. Enhetene som underlegges loven, skal innhente opplysninger om sine reelle rettighetshavere, som så skal registreres i registeret. Det må også dokumenteres hvordan man har kommet frem til hvem det er som anses å være reelle rettighetshavere, og gi opplysninger om det i registeret.

Formålet med register over reelle rettighetshavere er å gi offentligheten tilgang på mer informasjon om de fysiske personene som i realiteten styrer foretak og andre enheter i Norge. Dette kan for eksempel bygge på eierskap av aksjer eller fordelingen av stemmerettigheter, eller på aksjonæravtaler eller annen informasjon som normalt ikke er tilgjengelig for allmennheten.

Bisnode – temperaturmåler

www.bisnode.no

	Siste måned	Nest siste måned	Endring i %	Sml. med 1 år tilbake	Endring
Konkurser	480	203	136,5 %	375	28,0 %
Tvangsavviklinger	81	38	113,2 %	204	-60,3 %
Nyregistreringer	14 763	7 030	110,0 %	14 264	3,5 %
Antall anmerkninger	1 668 748	1 655 675	0,8 %	1 529 243	9,1 %
– Personer m/anmerkninger	257 998	256 629	0,5 %	246 100	4,8 %
– Foretak m/anmerkninger	53 459	54 083	-1,2 %	50 819	5,2 %

Siste måned = 13.8.-12.9 Nest siste måned = 13.7-12.8 1 år tilbake = 13.8.17-12.9.18

Kilde: Bisnode

Flere forenklinger i aksjelovene

Regjeringen foreslår bl.a. enklere regler for avvikling. Videre foreslås det å oppheve kravet til revisjon av mellombalanser for de som har fravalgt revisjon.

I proposisjon som nå er fremlagt, er det flere viktige forenklingsforslag som foreløpig ikke er vurdert. Det vil skje på et senere tidspunkt.

De viktigste endringene som foreslås er:

Sittende styre skal forestå avviklingen

Det er i dag vanlig praksis å velge det sittende styret som avviklingsstyre. Regjeringen foreslår at ansvaret for å avvikle aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal høre under styret, og at avviklingsstyret som eget selskapsorgan fjernes.

Unntak fra plikten til å revidere avviklingsbalanser mv.

Regjeringen foreslår unntak fra kravene til at avviklingsbalansen, fortegnelsen, sluttoppgjøret og avviklingsregnskapet skal revideres i aksjeselskaper som har valgt bort revisjon av årsregnskapet.

Unntak fra plikten til å revidere mellombalanser

Regjeringen foreslår at aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet, også skal slippe å måtte revidere mellombalanser som benyttes som grunnlag for utdeling av ekstraordinært utbytte og andre disposisjoner.

Det foreslås også at aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal sende mellombalanser til Regnskapsregisteret. Mellombalansene vil da bli offentlig tilgjengelig informasjon på samme måte som årsregnskapene.

Forenklinger i vedtektene

Regjeringen foreslår å oppheve kravet om at selskapets forretningskommune må angis i vedtektene. Endringen vil innebære en forenkling bl.a. ved oppdateringer etter kommunesammenslåinger. Hensynet til å finne frem til selskapet er ivaretatt gjennom plikten til å registrere selskapets adresse i Foretaksregisteret.

Styrets oppgaver i aksjeselskaper uten daglig leder

Regjeringen foreslår å presisere i aksjeloven § 6-14 at styret står for den daglige ledelsen når det ikke er ansatt daglig leder. Det foreslås også å endre aksjeloven § 6-15 slik at det fremgår at daglig leders underretning til styret om selskapets virksomhet mv. kan gis på andre måter enn i møte eller skriftlig. Formålet er å tydeliggjøre at bestemmelsen er teknologinøytral og å gi selskapene større fleksibilitet når det gjelder hvordan rapporteringen foretas.

Mye gjenstår

Av andre forslag i NOU 2016: 22 som foreløpig ikke er behandlet av departementet, kan nevnes:

Nærståendetransaksjoner og styrets handleplikt: Utvalget foreslo vesentlige endringer i aksjeloven § 3-8 om avtaler mellom selskapet og dets aksjonærer mv. og endringer i § 3-5 om styrets handleplikt ved tap av egenkapital. Departementet trenger mer tid til å vurdere forslagene.
Omvendt mor-datterfusjon: Utvalget foreslo at selskapene selv skulle bestemme hvilket av de fusjonerende selskapenes organisasjonsnummer som videreføres ved omvendt mor-datterfusjon. Departementet vil også vurdere om en slik valgadgang i så fall også bør omfatte andre fusjoner der eiersammensetningen er den samme i det overdragende og det overtakende selskapet.
Likedelingsfisjon: Utvalget foreslo å lovfeste fritak for redegjørelse ved likedelingsfisjon etter aksjeloven § 14-11a. Departementet mener forslaget må vurderes nærmere, blant annet når det gjelder reglene om fisjon ved overføring til eksisterende selskap.

Departementet har blant annet valgt å ikke gå videre med forslaget om særlige regler for selskaper hvor samtlige aksjeeiere er styremedlemmer.

Arbeidet med ny Norsk Regnskapsstandard på nytt utsatt

Styret i Norsk RegnskapsStiftelse har bedt RSS om å gjøre en fornyet vurdering av om arbeidet med ny Norsk Regnskapsstandard skal gjenopptas. Inntil videre gjøres det derfor ikke noe arbeid med en ny Norsk Regnskapsstandard.

Snudde i spørsmålet om salgskvittering

Revisorforeningen tok i vår opp kampen mot en absolutt kvitteringsplikt. Skattedirektoratet har nå foreslått å droppe krav om å skrive ut kvittering når det benyttes integrert betalingsterminal.

Det er også foreslått andre endringer i bokføringsforskriften. Enkelte av endringene er en tilpasning til de foreslåtte endringene til kassasystemforskrifta av 23. mars 2018. Noen av endringene er forenklinger og forbedringer i regelverket, men det er også nye krav som kan innebære økte utgifter for de bokføringspliktige. Revisorforeningen har bedt departementet påse at endringer i reglene ikke påfører de bokføringspliktige utgifter som kunne vært unngått.

Bransjenorm GDPR for revisorer

Revisorforeningens bransjenorm for behandling av personopplysninger i revisjonsbransjen er sendt til Datatilsynet for godkjenning. Utkastet til bransjenorm vil være veiledende for bransjen også før Datatilsynet har gitt sin godkjenning.

Den nye personopplysningsloven og EUs personvernforordning (GDPR) trådte i kraft i Norge 20. juli 2018.

Bransjenormen skal legge til rette for at revisjonsforetakene kan etterleve de nye personvernreglene på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. Bransjenormen er ikke en standard som har betydning for hvordan revisor skal gjennomføre revisjon eller andre oppdrag.

Hva bransjenormen gjelder

Bransjenormen gjelder overholdelse av personvernreglene ved aksept og utførelse av revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper, samt andre attestasjonsoppdrag og avtalte kontrollhandlinger. I tillegg er det en del i bransjenormen som omhandler andre tjenester som revisorer leverer.

Bransjenormen omhandler ikke behandling av personopplysninger i forbindelse med håndtering av personalmessige forhold, markedsføring, leverandører og annet som gjelder drift av revisjonsforetaket. Dette må håndteres i revisjonsforetak på samme måte som i andre foretak.

Personvern i engasjementsbrevet

Vi anbefaler at behandlingen av personopplysninger i forbindelse med revisjonsoppdrag presiseres i engasjementsbrevet, for eksempel med følgende ordlyd:

Personvern

For å gjennomføre oppdraget, vil vi behandle personopplysninger slik det er beskrevet i vår personvernerklæring. Personvernerklæringen er tilgjengelig på [vår nettside revisjonsselskap.no/personvern]. Vi er behandlingsansvarlig etter personvernreglene for de personopplysningene vi behandler i forbindelse med oppdraget.

Maler og veiledning

Vi arbeider med å utarbeide eksempler som skal gjøre det enklere å overholde personvernreglene:

Personvernerklæring – utførelse av revisors tjenester

Kartleggingsprotokoll for behandling av personopplysninger

Personvern i ISQC 1-rutinene

Tematilsyn om oppdragskontroll av revisjonsoppdrag

Finanstilsynet har offentligjort resultatet fra tematilsynet om oppdragskontroll av revisjonsselskaper som reviderer foretak av allmenn interesse.

Finanstilsynet gir i rapporten uttrykk for at det er behov for forbedringer i rutiner og gjennomføring av oppdragskontrollene i mange av selskapene og spesielt i revisjonsselskapene som ikke er en del av de fem største revisjonsnettverkene.

I 2017 var det tretten selskaper som reviderte foretak av allmenn interesse og ni av disse har hatt stedlig tilsyn.

Etter ISQC 1 skal det gjennomføres oppdragskontroll på alle foretak som er notert på et regulert marked. Finanstilsynets oppfatning er at også banker, kredittforetak og forsikringsforetak bør ha oppdragskontroll.

Finanstilsynet avdekket enkelttilfeller hvor retningslinjer for oppdragskontroll ikke var tilpasset det konkrete revisjonsselskapet, mangler i rutiner for operasjonalisering av oppdragskontrollen, oppdragskontrollør uten nødvendig kompetanse, svakheter i gjennomføringen av kontrollen og mangler i dokumentasjonen av kontrollen. Finanstilsynet vil følge opp at revisjonsselskapene iverksetter tiltak som gjør at oppdragskontrollen av revisjonsoppdrag skjer i samsvar med kravene i revisorloven.