Avgiftsadvokaten svarer

Om Avgiftsadvokaten svarer

Ivan Skjæveland er advokat og partner i Deloitte Advokatfirma og er spesialist på avgiftsrett. Han har prosedert en rekke skatte- og avgiftssaker for domstolene, og har møterett for Høyesterett. Han er også en ofte benyttet foreleser innenfor sitt spesialområde og vil i denne spalten svare på spørsmål knyttet til avgift.

Ev. spørsmål kan sendes: iskjaeveland@deloitte.no

Fradrag for uriktig fakturert avgift

Spørsmål: Vi er et oljeserviceselskap, og har en leverandør som utfører arbeid for oss ute på plattform. Denne leverandøren skulle dermed ha fakturert sine tjenester til oss uten merverdiavgift. Vårt spørsmål er om vi har fradragsrett for denne uriktig fakturerte merverdiavgiften?

Svar: For at avgiftsmyndighetene skal kunne nekte fradrag i disse tilfellene, er det et vilkår at kjøper visste eller burde visst at selger ikke hadde rett til å fakturere med merverdiavgift og heller ikke aktet å innbetale avgiften til staten. Det første vilkåret er her oppfylt, men vi vil anta at selger her har innbetalt avgiften til staten. I så fall vil det ikke være aktuelt å vurdere vilkår nr. 2. Konklusjonen er dermed at dere kan fradragsføre den uriktig fakturerte merverdiavgiften.

Vi tar med at avgiftsmyndighetene i enkelte tidligere tilfeller har hevdet at uriktig fakturert mva kan nektes fradratt hos kjøper, alene fordi kjøper burde forstått at det er uriktig fakturert med mva. Dette har også skjedd i konkrete saker som knytter seg til lovens mange særskilte offshorevedtak. Skatteklagenemnda har imidlertid nylig slått fast at det også her er et vilkår for å nekte fradrag, at kjøper visste eller burde visst at selger ikke aktet å innbetale avgiften til staten. I saken nedenfor konkluderte sekretariatet til nemnda i favør av den avgiftspliktige. Fra avgjørelsen hitsetter vi følgende:

«Det fremgår således av denne dommen at fradrag bare kan nektes når kjøper visste eller klart burde visst at selger ikke hadde rett til å fakturere med merverdiavgift og ikke aktet å innbetale avgiften til staten. Vi mener all praksis etter denne dommen viser at kunnskapen, eller den kvalifiserte uaktsomheten, må knytte seg til begge disse punktene og ikke bare til hvorvidt selger hadde rett til å beregne merverdiavgift. Etterberegning av inngående merverdiavgift har i disse tilfellene bare blitt foretatt når dette har vært nødvendig for å begrense statens tap.

Skattekontoret viser i redegjørelsen til at Høyesterett har slått fast at fradragsrett etter merverdiavgiftsloven § 8–1 kun omfatter beløp som materielt sett er merverdiavgift. Skattekontoret viser til Rt-1997–1564 og Rt-2012–840.

I sistnevnte dom ville staten lide et avgiftstap hvis kjøper hadde fradragsretten i behold, og saken skiller seg således fra dette tilfellet på et vesentlig punkt. I vår sak vil ikke staten lide et avgiftstap som følge av at den skattepliktige har fradragsført, ettersom selger har innberettet og betalt den utgående merverdiavgiften.

Når det gjelder dommen fra 1997, omhandler denne et svært spesielt tilfelle hvor både selger og kjøper visste at fakturaene var fiktive og skattekontoret hadde kontroll i begge virksomhetene. Selger hadde riktignok innberettet den utgående merverdiavgiften, men var skyldig for annen merverdiavgift. Ved å tilbakeføre fradragsført merverdiavgift hos kjøper, kunne den merverdiavgiften som materielt sett ikke var riktig, men innbetalt, benyttes til å motregne i andre krav staten hadde mot selger, i stedet for å utbetale beløpet til selger. I den saken vi nå har under behandling, har partene ikke opptrådt illojalt og selger har gjort opp for tidligere krav på innbetalinger til staten.

Sekretariatet vil også vise til at det fremgår av merverdiavgiftsloven § 11–4, første ledd at en selger som i salgsdokumentet har oppgitt merverdiavgift for omsetning som er unntatt fra loven, skal betale merverdiavgiften til staten. Vi mener at gjensidighetsprinsippet da tilsier at kjøper må ha fradragsretten i behold.»