logoRevisjon og regnskap

Logg på for å laste ned PDF
Finans

Cand. agric.

Ole Einar Stokstad

Analysesjef kreditt i DNB Markets

Løken avskrelt lag etter lag

  1. Hvis det er en valuta: hvorfor er det ingen verdiskapning som backer verdsettelsen – og hvis det var backing – hvor er maktapparatet som skal kunne inndrive disse verdiene? Som valuta er den fundamentale verdien null.

  2. Hvis det er en obligasjon: hvorfor er det ingen kupong og ingen forfallsdato? Som obligasjon er verdien null.

  3. Hvis det er en aksje: hvorfor er det intet utbytte og ingen inntjening som kan gi håp om fremtidige utbytter? Som aksje er verdien null.

  4. Hvis det er et pyramidespill/Ponzi scheme må verdien være basert på tro om fremtidig verdistigning uten fundamental begrunnelse – «there is always a bigger fool» – dette er det eneste punktet jeg kan finne som kan forklare at kryptovaluta enn så lenge har verdi.

    Som valuta er kryptovaluta verdt null.

Et kritisk blikk på verdien av kryptovaluta

Såkalt kryptovaluta er i vinden selv om prisene både faller dramatisk og deretter stiger voldsomt – gjerne i løpet av veldig kort tid. Jeg oppfordrer alle til å skrelle lagene av det verdiløse verdipapiret, og se om det er noe igjen i løkens kjerne.

Dette innlegget er en utvidet variant av en kredittkommentar om såkalt kryptovaluta publisert i Dagens Næringsliv 20. februar. Den kommentaren ble møtt med både bifall og kritikk. Kritikken har først og fremst gått på manglende nyansering, og derfor har jeg her presisert mer enn hva det er rom for i en kort aviskommentar. Selv mange kryptovalutatilhengere mener at vi er inne i en boble, men de mener at noen vinner-kryptovalutaer vil stå igjen med noe verdi. Jeg har likevel ikke hørt et eneste godt argument for hvorfor de skal ha verdi, utover at det alltid vil finnes noen som vil ha tro på at spesielt Bitcoin vil ha verdi. De kan jo ha rett i det.

Andre argumenter til fordel for kryptovaluta går på at det faktisk gjøres transaksjoner av et visst omfang, og at dette i seg selv tilsier at valutaen har verdi som betalingsmiddel, men jeg ser ikke at dette taler for fundamental verdi. I et historisk perspektiv vil privatisering av pengetrykking og formue som skapes av dette bli sett på som falskmyntneri. Hvem skal ha rett til å gjøre dette? – alle? – vel, hvorfor skal man da ha tillit til slike valutaer?

Teknologien er interessant

La meg først presisere at jeg ikke er negativ til teknologien blockchain, eller distributed ledger (distribuert hovedbok) som først ble introdusert gjennom Bitcoin. Ja, teknologien har sine svakheter som stadig økende datamengde, men trolig er mulighetene vesentlig større. Jeg er ingen teknolog, men har diskutert noen av mulighetene med min kollega Lasse Meholm som er leder for blockchain-teknologi i DNB. Teknologien kan for eksempel benyttes til eiendomsregistre i utvik­lingsland. Den distribuerte hoved­boken gjør at alle kommunale kontorer kan se den samme informasjonen, men uten at de vil kunne gjøre endringer i et sentralt register. Dermed blir det langt vanskeligere for en korrupt tjenesteperson for eksempel å gi eiendommen som tilhører en ressurssvak person, til en utbygger som ikke følger reglene.

Vi i DNB har nylig inngått en avtale med en gruppe internasjonale stor­banker om å bruke teknologien i forbindelse med trade finance. Statoil benytter teknologien til å redusere motpartsrisiko ved omsetning av olje og gass, og DNV GL benytter teknologien til å gjøre det vanskeligere å forfalske sertifikater.

Suksessfaktorer

  1. Begrenset mengde – brukes av mange som argument for at det må ha verdi – man må forte seg å få tak i varen før det er for sent – men samme situasjon som en aksje/obligasjon: verdien kan likevel være null.

  2. Attraktivt å omgå offisielle kanaler. Alt fra hvitvasking fra kriminalitet, skatteunndragelser og terrorfinansiering, via fravær av fungerende offisiell valuta (eks. Zimbabwe), til mistillit til sentralbankenes uansvarlige pengepolitikk med såkalte kvantitative lettelser som blir til pengetrykking om de ikke blir reversert.

  3. Det er alltid mest attraktivt å svindle folk som har noe å skjule, for de ønsker i utgangspunktet ikke å anmelde.

  4. Teknoeufori. I disse dager stiger aksjer som inneholder Fintech, Blockchain, crypto eller coin irrasjonelt mye sammenlignet med sammenlignbare aksjer (anekdoter).

Risikovilje og lite kunnskap. Folk (tror de) elsker gambling – enten kasinoet selger tradisjonelle pengespill, gearede derivatinvesteringer (contract for ­difference) eller luft (krypotovaluta, The 5 percent community).