Utfordringer i datanalysen

Utfordringen er at revisjonsklienter og revisorer ikke velger revisor/arbeidsplass tilfeldig, og selv-seleksjon gjør at en direkte konklusjon fra arkivdata blir veldig vanskelig. Undersøker man dataene direkte, kan det være at det er partnerne, og ikke det at de jobber i et at av de fire store revisjonsselskapene, som er avgjørende for en observert effekt når det gjelder revisjonskvaliteten. Tilsvarende kan det hende at revisjonsklienter med allerede høy kvalitet på sin finansielle rapportering velger «de fire store», og at det er årsaken til effekten man finner, og ikke «de fire store» i seg selv.

Benytter data på partnerbytter

Che, Hope og Langli (2017) har i en ikke-publisert studie benyttet et unikt datasett med norske ikke-børsnoterte selskaper fra 2004 til 2012 på et innovativt vis for å prøve å løse utfordringene i analysen skissert ovenfor. De har utnyttet det faktumet at revisjonspartnere ofte blir hentet fra mindre revisjonsklienter til de fire store (77 partnere i deres datasett), og at de da i mange tilfeller tar med seg en stor del av sin klientportefølje.

De analyserer også effekten av selskapsbytte på de 43 partnerne som byttet arbeidsplass fra «de fire store» til mindre revisjonsselskaper. Ved å analysere revisjonskvaliteten som leveres av partnernes revisjonsteam før og etter at de byttet revisjonsselskap, holder man forhåpentligvis effekten som skyldes både partnerne selv og revisjonsklienten, konstant.

Finner en «Big 4-effekt»

De norske forskerne finner at partnerne som går fra mindre revisjonsselskaper til «de fire store», leverer høyere revisjonskvalitet enn sine kolleger i årene før de bytter arbeidsplass. «De fire store» tiltrekker seg derfor ikke uventet partnere med høy kvalitet. Samtidig leverer partnerne enda høyere revisjonskvalitet etter at de har tatt med seg sine klienter til «de fire store». Dette resultatet holder seg selv med flere ulike mål på revisjonskvalitet, og underbygger en spesifikk firmaeffekt knyttet til «de fire store». Motsatt ser partnerne som bytter arbeidsplass fra «de fire store» til mindre revisjonsselskaper, ut til å levere lavere revisjonskvalitet etter byttet.

Det er for tidlig å konkludere om hvor mye høyere revisjonskvalitet «de fire store» leverer i forhold til mindre revisjonsselskaper, men denne studien leverer et viktig bidrag for å øke forståelsen av denne effekten.

Revisor har en vanskelig jobb

Revisorer greier også som kjent sjeldent å oppdage omfattende regnskapsmanipulasjon. En av årsakene* Andre grunner er for eksempel at revisor ikke legger opp revisjonen for å oppdage regnskapsmanipulasjon. Det ville kreve et helt annet kostnadsnivå enn dagens revisjon tillater. Revisor skal som kjent utføre revisjonen for at risikoen for at finansregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon er tilstrekkelig lav, basert på et vesentlighetsnivå satt i tråd med standardene. til det er at de ansvarlige for den økonomiske kriminaliteten kan bruke løgn og manipulasjon til å holde revisor og andre unna sannheten. Det finnes dog en rekke andre årsaker som forskere over flere tiår har identifisert.

Som mennesker flest har revisorer en beslutningsprosess der informasjon «siles» til støtte for den konklusjonen vi er motivert til å treffe. Slik motivert tenkning gjør at revisor ofte står i fare for å tolke revisjonsbevis til fordel for klientens ledelse. Revisjonsteam har i dag også store krav om å drive lønnsomt, og da kan det bli kostbart å bruke tid på å følge opp spor oppdaget i revisjonsbevis hvis du i bakhodet tror det er bortkastet tid. En nylig publisert studie av Brazel et al. (2016) viser at teamledere vil kunne straffe underordnede som følger opp skeptiske tanker de har gjort seg.

I sum er det altså mange barrierer som revisor må overkomme for å kunne oppdage regnskapsmanipulasjon.

Et lite, men effektivt, hjelpemiddel

En nylig publisert studie av Hobson, Mayew, Peecher og Venkatachalam (2017) søker å finne løsning på en av barrierene diskutert ovenfor: hvordan gjøre revisorer bedre til å oppdage løgnere?

Folk som lyver, opplever ofte negative følelser fordi de ikke anser seg selv som løgnere – et fenomen kalt kognitiv dissonans. Disse negative følelsene vil kunne få løgnere til å avsløre seg selv ved å bli irritable og tilsynelatende ukomfortable. En gruppe erfarne revisorer ble gjort kjent med dette fenomenet før de fikk fire «conference calls» med CEOs til gjennomlesning/gjennomlytting, mens en annen gruppe erfarne revisorer ikke ble kjent med effekten av kognitiv dissonans (kontrollgruppen). Disse «conference calls» var hentet fra en populasjon av virkelige selskaper, der halvparten var fra reelle svindeltilfeller.

Resultatene

Det viser seg at mens de erfarne revisorene som ikke fikk noen veiledning, var bedre enn man ville vært ved ren gjetning til å peke ut selskapene som ikke var kriminelle, kunne de like gjerne kastet kron og mynt om CEO og selskapsledelsen var kriminelle.

Revisorene som fikk veiledning om hvilke tegn de skulle se etter i CEOs oppførsel og svar, var imidlertid bedre enn de som brukte ren gjetning til både å skille ut de «uskyldige» selskapene, og de selskapene der ledelsen var skyldig i regnskapsmanipulasjon.

Samtidig var de revisorene som fikk veiledning også bedre til å peke ut hvilke setninger i CEOs svar på analytikernes spørsmål (under «conference calls») som var mest mistenkelige. Det vil igjen kunne lede revisjonsteamet til mer effektivt å endre revisjonsplanen for å ta hensyn til økt risiko for misligheter.

Som konklusjon kan studien både tas som et argument for at revisor i større grad enn i dag bør undersøke «conference calls» i sin risikovurdering, og at revisor med litt trening kan bli et langt vanskeligere «byttedyr» for en løgnaktig selskapsledelse.