Likvidasjonsformer

Et aksjeselskap kan i hovedsak likvideres på tre ulike grunnlag etter aksjeloven; (i) ved frivillig likvidasjon vedtatt av aksjonærene på generalforsamling, (ii) ved kjennelse fra retten når selskapet som følge av en lovpålagt plikt eller bestemmelse fastsatt i vedtektene skal likvideres eller (iii) ved dom fra retten etter krav fra aksjonær på grunn av myndighetsmisbruk. I tillegg kan et aksjeselskap likvideres som følge av fisjon, fusjon og konkurs.

Frivillig likvidasjon gjennomføres i en totrinnsprosess. Først beslutter generalforsamlingen at selskapet skal avvikles. Etter Foretaksregisterets kunngjøring om likvidasjonen, løper det en kreditorfrist på seks uker før generalforsamlingen kan vedta selskapet endelig likvidert ved godkjennelse av avviklingsoppgjøret.

Beslutning og omgjøringsadgang

Hovedregelen er at beslutning om likvidasjon treffes av generalforsamlingen med to tredjedels flertall.* Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) §§ 16-1 (1), jf. 5-18. Andre flertallskrav kan følge av selskapets vedtekter. Generalforsamlingens beslutning om likvidasjon kan omgjøres. Omgjøringsbeslutningen krever tilslutning med samme flertall som var nødvendig for å vedta likvidasjonen.* Aksjeloven § 16-13 (1). Beslutningen kan imidlertid ikke omgjøres etter at selskapet har foretatt likvidasjonsutdeling etter aksjeloven § 16–9.^{* Aksjeloven § 16-13 (2).}

Et aksjeselskap anses endelig oppløst når likvidasjonsoppgjøret er godkjent.* Aksjeloven § 16-10. Frem til dette tidspunktet er selskapet fortsatt et rettssubjekt i alle relasjoner, og selskapets virksomhet kan fortsette som normalt under avviklingen.^{* Aksjeloven § 16-5.}

I flere europeiske land, herunder Sverige, er det profesjonelle tilbydere av tjenester knyttet til endelig likvidasjon av selskaper. Tilbyderne kjøper aksjene i selskapet under avvikling og påtar seg å fullføre likvidasjonen mot et fast honorar. Slike ordninger er særlig aktuelle i land med lange kreditorfrister. Vi er ikke kjent med at det finnes norske tilbydere av slike tjenester.

Avviklingsstyret

Når selskapet har truffet beslutning om likvidasjon, skal generalforsamlingen velge et avviklingsstyre som trer inn i stedet for styret og daglig leder.* Aksjeloven § 16-2 (1). Hele eller deler av det sittende styret kan gjenvelges som avviklingsstyre eller det kan velges nye medlemmer som avviklingsstyre. Aksjelovens alminnelige regler for styret gjelder tilsvarende for avviklingsstyret.^{* Aksjeloven § 16-2 (2).}

Generalforsamlingens vedtak om likvidasjon og valg av avviklingsstyre skal straks meldes til Foretaksregisteret.* Aksjeloven § 16-3. Meldeplikten påligger de enkelte medlemmene av det valgte avviklingsstyret.* Lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) § 4-2 første ledd nr. 4. Unnlatelse av å melde likvidasjonen til Foretaksregisteret påvirker ikke beslutningens gyldighet,* Magnus Aarbakke mfl., Aksjeloven og allmennaksjeloven, 3. utgave, Oslo 2012 s. 858. men kan medføre straffe- og erstatningsansvar for avviklingsstyrets medlemmer.* Aksjeloven § 19-1 og 17-1. Når Foretaksregisteret har mottatt beslutningen om likvidasjon, skal beslutningen kunngjøres og selskapets kreditorer varsles om at de må melde sine krav til avviklingsstyrets leder innen seks uker fra kunngjøringen.^{* Aksjeloven § 16-4.}

Avviklingsstyret skal lage en avviklingsbalanse som viser samtlige av selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser.* Aksjeloven § 16-6. Avvik­lingsstyret skal deretter sørge for at selskapets forpliktelser dekkes,* Aksjeloven § 16-7 og eventuelt forestå omgjøring av selskapets eiendeler til penger i den grad det er nødvendig for å dekke selskapets forpliktelser.* Aksjeloven § 16-8 første punktum.

Likvidasjonsutdeling og utbytte

Når selskapets forpliktelser er dekket, skal selskapets øvrige eiendeler omgjøres til penger med mindre aksjonærene er enige om naturalutdeling.* Aksjeloven § 16-8 annet punktum. Det er generalforsamlingen som vedtar om og hvordan eiendelene skal omgjøres til penger, og en eventuell beslutning om naturalutdeling krever enstemmighet blant aksjonærene.* Aarbakke mfl. 2012 s. 871-872. Utdeling til aksjonærene utover fri egenkapital kan først finne sted etter at selskapets forpliktelser er dekket og det har gått minst seks uker siden kreditorvarselet ble kunngjort av Foretaksregisteret.* Aksjeloven § 16-9 (1). Denne typen utdeling kalles likvidasjonsutdeling, og fastsettes av avviklingsstyret.* Hugo P. Matre, lovkommentar note 2531 til aksjeloven § 16-9 på www.rettsdata.no (sist hovedrevidert 12.10.2014). Aksjonærene har lik rett til likvidasjonsutdelingen etter sin eierandel i selskapet, med mindre annen fordeling er fastsatt for ulike aksjeklasser i selskapets vedtekter.* Aksjeloven § 4-1.

Likvidasjonsutdeling kan også foretas når det bare gjenstår uvisse eller omtvistede forpliktelser og det settes av et tilstrekkelig beløp til dekning av disse.* Aksjeloven § 16-9 (2). Når omfanget av forpliktelsene har blitt klarlagt, kan selskapet ved avviklingsstyret gjennomføre en endelig likvidasjonsutdeling dersom det viser seg at selskapet har avsatte midler som ikke er utdelt. Aksjeloven forutsetter således at selskapet har adgang til å gjennomføre flere likvidasjonsutdelinger i en avviklingsprosess. Dette følger også av kommentarutgaven til aksjeloven av 1957:

«Adgangen etter [aksjeloven 1957 § 116] annet ledd til å utbetale overskudd mot påtegning på aksjebrevet uten innlevering av dette, tar i første rekke sikte på muligheten for foreløpige utbetalinger.»^{* Hans Fredrik Marthinussen, Aksjeloven, Oslo 1960 s. 356.}

Ved innføringen av dagens aksjelov fra 1997 ble ordningen med aksjebrev opphevet, og erstattet med ordningen med aksjeeierbok uten at det fremgår at det var ment noen realitetsendring i adgangen til flere likvidasjonsutdelinger.* Se blant annet Ot.prp. nr. 23 (1996–1997) s. 8.

Aksjeloven § 16–9 om likvidasjonsutdeling forutsetter at selskapet kan utdele utbytter etter aksjeloven § 8–1 i avvik­lingsperioden.. Til forskjell fra likvidasjonsutdelinger som besluttes av styret, treffes beslutning om utbytte av generalforsamlingen.* Aksjeloven § 8-2 (1). Aksjeloven § 16–9 henviser kun til utbytter etter aksjeloven § 8–1 og ikke ekstraordinære utbytter besluttet på grunnlag av en mellombalanse etter aksjeloven § 8–2 a. Vi kan imidlertid ikke se noen legislativ begrunnelse for at selskapet ikke kan utdele ekstraordinære utbytter i en avviklingsperiode forutsatt at aksjelovens vilkår for slike utdelinger er oppfylt. Vi antar at det beror på en inkurie at aksjeloven § 16–9 ikke ble endret i forbindelse med innføringen av aksjeloven § 8–2 a i 2013.

Endelig likvidasjon av selskapet

Når selskapets forpliktelser er dekket, kreditorfristen er utløpt og selskapets øvrige midler er utdelt til aksjonærene, skal avvik­lingsstyret fremlegge et revidert av­vik­lingsoppgjør for generalforsamlingen.* Aksjeloven § 16-10 (1) første punktum. Avviklingsoppgjøret skal inneholde en oversikt over (i) selskapets eiendeler og forpliktelser ved beslutningen om oppløsning, (ii) eiendeler og forpliktelser som er tilført/påført selskapet etter beslutningen om oppløsning, (iii) hvorvidt forpliktelsene er gjort opp, og (iv) hvordan egenkapitalen har blitt anvendt.* Aarbakke mfl. s. 875. Når avviklingsoppgjøret er godkjent, skal avviklingsstyret melde at selskapet er endelig oppløst til Foretaksregisteret.* Aksjeloven § 16-10 (1) annet punktum. Selskapet anses således oppløst ved generalforsamlingens godkjennelse av avviklingsoppgjøret og ikke ved den etterfølgende sletting i Foretaksregisteret.

Etterutlodning

Dersom det er eller oppstår midler som tilhører det oppløste selskapet, skal disse utloddes til aksjonærene etterskuddsvis.* Aksjeloven § 16-11. Aksjeloven § 16–11 bygger på en forutsetning om at det er selskapet som er privatrettslig eier av midlene, selv om selskapet er oppløst.* Mads Henry Andenæs mfl., Aksjeselskaper og Allmennaksjeselskaper, 3. utgave, Oslo 2016, side 627 og Aarbakke 2012 mfl. s. 876. Utlodningen skal da følge de alminnelige reglene om likvidasjonsutdeling i aksjeloven § 16–9.* Hugo P. Matre, lovkommentar note 2552 til aksjeloven § 16-9 på www.rettsdata.no (sist hovedrevidert 12.10.2014). Slike midler kan for eksempel være beløp som er avsatt til dekning av usikre forpliktelser etter aksjeloven § 16–9 (2), utdelinger som ikke blir hevet av aksjonærene mv. Er beløpet så lite at en etterutlodning vil volde uforholdsmessig ulempe eller kostnad, kan avviklingsstyret velge å gi midlene til et veldedig, humanitært eller miljømessig formål.^{* Aksjeloven § 16-11 annet punktum.}

Udekkede forpliktelser

Kreditorer som ikke har fått dekning etter aksjeloven § 16–7 og heller ikke er sikret ved avsetninger etter aksjeloven § 16–9 (2), kan på nærmere vilkår i aksjeloven § 16–12 kreve dekning hos aksjonærene eller avviklingsstyret. Aksjonærene er solidarisk ansvarlige overfor kreditorer som ikke har fått dekket eller sikret sitt krav inntil det beløpet vedkommende aksjonær har mottatt i likvidasjonsutdeling.* Aksjeloven § 16-12 første punktum. Avviklingsstyrets medlemmer er også solidarisk ansvarlige for utestående forpliktelser, med mindre det kan godtgjøres at medlemmene har opptrådt med tilbørlig aktsomhet.* Aksjeloven § 16-12 annet punktum, Medlemmene av avviklingsstyret har bevisbyrden for at de har opptrådt i samsvar med hva som kan forventes av et alminnelig styremedlem, og denne vurderingen skal foretas individuelt for hvert enkelt medlem av avviklingsstyret.^{* Aarbakke mfl. 2012 s. 879.}