Forslag til endringer i rentebegrensningsreglene
Finansdepartementet har foreslått endringer i reglene om begrensning av rentefradrag. For selskaper som inngår i konsern, vil reglene bli utvidet til å omfatte renter på ekstern gjeld. Forslaget er foreslått å tre i kraft fra og med inntektsåret 2018.
Finansdepartementet sendte 4. mai 2017 et forslag på høring om endringer i reglene om begrensning i fradragsretten for renter. Forslaget innebærer at rentebegrensningsreglene utvides til å omfatte eksterne rentekostnader for selskap som inngår i konsern. Eksterne rentekostnader er renter betalt til långiver som ikke er nærstående, og omfatter for eksempel renter betalt til bank eller på obligasjonslån selv om ingen nærstående har investert i dette. Reglene har til nå bare omfattet renter på lån fra nærstående parter. Dersom netto rentekostnader overstiger 25 % av skattemessig EBITDA, skal både interne og eksterne rentekostnader avskjæres. Det foreslås en unntaksregel der det likevel gis fullt fradrag for rentekostnader dersom egenkapitalandelen i det norske selskapet eller den norske delen av konsernet tilsvarer egenkapitalandelen i konsernet.
Forslaget er basert på Stortingets skatteforlik fra 2016 om skattemeldingen, jf. Innst. 273 S (2015–16), og tar hensyn til anbefalinger fra OECDs BEPS-prosjekt og EUs direktiv mot skatteunndragelse (ATAD). Det er derfor grunn til å tro at forslaget vil bli vedtatt uten vesentlige endringer. Høringsfrist er satt til 3. august, og reglene er forventet å tre i kraft med virkning for inntektsåret 2018.
Vi vil nedenfor gå gjennom hovedpunktene i forslaget og belyse effektene gjennom noen typetilfeller.
Oversikt over dagens regler
Renter på skattyters gjeld er fradragsberettiget i alminnelig inntekt, jf. skatteloven § 6–40. Dette gjelder uten hensyn til om gjelden har tilknytning til skattepliktig inntekt. Fradragsretten for renter i Norge er i utgangspunktet videre enn i mange andre land. Dette kan gjøre det fordelaktig å finansiere norske virksomheter med mye gjeld, spesielt for flernasjonale selskaper.
Fradragsretten for renter er likevel begrenset på flere måter. Fradrag kan nektes, helt eller delvis, dersom lånet er ytet fra en nærstående part, og lånet ikke er inngått på armlengdes vilkår, jf. skatteloven § 13–1. Det kan være at lånet er uforholdsmessig stort (såkalt «tynn kapitalisering»), eller at renten er satt for høyt. Fradrag kan også nektes etter den alminnelige gjennomskjæringsregelen dersom gjelden er etablert gjennom en eller flere transaksjoner hvor hovedformålet var å oppnå en skattefordel gjennom rentefradraget. Et eksempel er såkalte «debt push-downs» som etter omstendighetene kan anses illojale, jf. IKEA-dommen i Utv. 2016 side 1678. Disse reglene vil leve videre og er ikke berørt av høringsnotatet.
Med virkning fra 2014 ble det i tillegg innført en bestemmelse i skatteloven § 6–41 om begrensning av rentefradrag mellom nærstående parter. Bestemmelsen gjelder for alle selskaper, unntatt finansinstitusjoner og selskaper som er særskattepliktige etter petroleumsskatteloven. Bestemmelsen innebærer at netto rentekostnader fra nærstående parter bare er fradragsberettiget innenfor 25 % av skattemessig EBITDA, forutsatt at samlede netto rentekostnader i selskapet overstiger fem millioner kroner. Etter de gjeldende reglene er det bare fradrag for renter til nærstående långivere (interne renter) som begrenses, typisk lån fra konsernselskap eller fra aksjonær med minst 50 % eierandel. Renter på lån fra ikke-nærstående parter (eksterne renter) er ikke begrenset, med mindre det foreligger nærmere bestemte sikkerhetsstillelser fra en nærstående. Eksterne renter kan fylle opp fradragsrammen og slik fortrenge fradrag for interne renter. Avskårne renter kan fremføres i inntil ti år til fradrag i et senere år.
%20(1).png)
