Logg på for å laste ned PDF
Skatt

Rådgiver skatt

Børge Busvold

Den norske Revisorforening

Flere spennende skatteforslag i Revidert nasjonalbudsjett

Inntektsfradrag for investering i gründerselskap og en ny ordning med skattefavorisert individuell sparing til pensjon er to av forslagene i Revidert nasjonalbudsjett.

Til forskjell fra det vi har vært vant til de senere årene var det flere spennende nyheter i Revidert nasjonalbudsjett denne gang. At det er valgår kan sikkert være en av grunnene til at forslagene ble fremlagt nå i vår i stedet for i statsbudsjettet for 2018.

Fradrag for investeringer i gründerselskaper

At det skulle foreslås en ordning med skatteinsentiv for investeringer i oppstartselskap, var varslet allerede ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017. Ordningen som foreslås har hentet inspirasjon fra tilsvarende ordninger i Storbritannia og Sverige.

Ordningen må regnes som svært gunstig da den gir privatpersoner inntektsfradrag med inntil 500 000 kroner for aksjeinnskudd i forbindelse med stiftelse eller kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer. Minste investeringsbeløp er kr 30 000 pr. investor. Aksjeselskapet kan motta inntil 1,5 millioner kroner i fradragsberettiget aksjeinnskudd pr. år.

Det foreslås en gunstig ordning med skatteinsentiv for investeringer i oppstartselskap som gir privatpersoner inntektsfradrag med inntil 500 000 kroner for aksjeinnskudd i forbindelse med stiftelse eller kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer.

Det skjer ingen nedjustering av den skattemessige inngangsverdien på de nytegnede aksjene med fradraget. På sett og vis får man dermed fradrag to ganger: først som inntektsfradrag for aksjeinnskuddet og dernest som inngangsverdi ved en senere realisasjon av aksjene.

Det er ikke fremmet forslag om at innskuddet skal regnes som skattepliktig inntekt for selskapet.

Ordningen skal tre i kraft fra 1. juli 2017.

Nystiftede gründerselskaper

Ordningen skal støtte langsiktige investeringer i oppstartselskaper. Selskapet kan derfor ikke være eldre enn seks år, medregnet stiftelsesåret. For selskaper som er stiftet ved skattefri omdanning eller ved fisjon, ser man tilbake på det tidspunktet det opprinnelige foretaket ble stiftet. Ved fusjon gjelder alderen til det eldste selskapet. Seksårsregelen har bakgrunn i EØS-reglene.

EØS-reglene setter også rammer for hvor stort selskapet kan være for å motta slikt fradragsberettiget aksjeinnskudd. Ved utgangen av det året selskapet mottar aksjeinnskudd må antall ansatte være under 25 årsverk og både driftsinntekter og balansesum må være under 40 millioner kroner. Offentlige organer kan ikke eie eller kontrollere mer enn 24 % av kapitalen eller stemmene. EØS-reglene krever også at selskapet ikke kan være i økonomiske vanskeligheter. Det innebærer at selskapet ikke kan ha bedt om gjeldsforhandlinger eller oppfylle vilkårene for konkursåpning.

Det stilles også visse minstekrav til selskapet. Selskapet må ha arbeidsgiveravgiftspliktige lønnskostnader på minst 400 000 kroner i investeringsåret eller året etter.

Vilkåret om lønnskostnader har sammenheng med at ordningen kun skal gjelde for investering i aktiv virksomhet. Det heter derfor i bestemmelsen at selskapet hovedsakelig må drive annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning. Departementet skriver i forarbeidene at et utgangspunkt kan være at maksimalt 10 % av aktiviteten kan være passiv kapitalforvaltning. Med passiv kapitalforvaltning menes ikke bare avkastning av kapitalplasseringer, men også utleie av kapitalgjenstander og lisensinntekter fra immaterielle eiendeler. Det er aktiviteten som skal vurderes, ikke størrelsen på inntekten fra de forskjellige aktivitetene. 10 %-regelen er bare et utgangspunkt. I forarbeidene skriver departementet at grensen på 10 % kan slå skjevt ut bl.a. for selskaper i oppstartfasen som ikke har kommet i drift og at man vil vurdere om det er behov for ytterligere avgrensninger.

Ordningen gjelder i utgangspunktet bare innskudd i norske aksjeselskaper. For å ivareta forpliktelsene etter EØS-avtalen åpnes det imidlertid for fradrag for innskudd i et tilsvarende utenlandsk selskap med begrenset skatteplikt til Norge etter skatteloven § 2–2.

Krav til investor

Det er kun fysiske personer som kan få fradrag for slike aksjeinnskudd. Det er imidlertid åpnet for at den personlige aksjonæren kan få fradrag for investeringer gjort gjennom et mellomliggende holdingselskap som skattyteren eier alene eller sammen med andre. Altså kan investoren ved å investere gjennom et holdingselskap sikre at eventuelle gevinster ved salg av aksjer i gründerselskapet er i fritaksmetoden, mens fradrag for tap forutsetter at aksjene i holdingselskapet realiseres.

Dersom holdingselskapet som gjør aksjeinnskuddet, er eid av flere, får den enkelte aksjonæren fradrag for sin forholdsmessige andel av innskuddet svarende til hans eierandel i holdingselskapet.

Gjelder ikke for eier eller ansatt

Begrensningene når det gjelder hvem som kan få fradrag for slike aksjeinnskudd, kan virke overraskende. Investor eller investors nærstående kan ikke være eller ha vært aksjonær eller ansatt i selskapet eller et annet selskap i samme konsern. De kan heller ikke bli ansatt i løpet av de neste tre årene. Med nærstående menes personer som nevnt i aksjeloven § 1–5 første ledd, altså en svært omfattende nærståendegruppe.

Bindingstid og utbytteforbud

Investor må beholde aksjene det er gitt fradrag for i minst tre kalenderår etter utløpet av det året innskuddet eller kapitalforhøyelsen ble registrert i Foretaksregisteret. FIFU-prinsippet skal ikke gjelde i denne perioden. Hvis investoren har aksjer i selskapet det ikke er gitt fradrag for, kan han fritt selge disse uten at det anses som brudd på bindingstiden, selv om han også eier aksjer det er gitt fradrag for og disse er ervervet først.

Det er ikke uttalt noe spesielt i forarbeidene om konkurs i gründerselskapet skal regnes som brudd på vilkårene.

I den samme treårsperioden kan investoren eller investorselskapet heller ikke motta utbytte eller utdeling i forbindelse med kapitalnedsettelse.

Saksbehandling

Det er forutsatt at det er gründerselskapet selv som skal kontrollere at vilkårene for fradrag er oppfylt og som skal innrapportere dette til skattemyndighetene. Selskapet får også ansvar for å rapportere brudd på vilkårene.