Sammenslåingsprinsippet

Ved beskatningen gjelder i utgangspunktet sammenslåingsprinsippet. Det innebærer at valutadelen vurderes sammen med den underliggende transaksjonen. Sammenslåingsprinsippet gjelder bl.a. for fast eiendom og aksjer. Det følger av skatteloven § 9–9 at sammenslåingsprinsippet også gjelder for mengdegjeldsbrev, selv om et mengdegjeldsbrev egentlig er en fordring/gjeld der hovedregelen er at sammenslåingsprinsippet ikke gjelder, se nedenfor.

At valutaelementet behandles etter sammenslåingsprinsippet, innebærer at eventuell skatteplikt/fradragsrett på valutaelementet og tidspunktet for beskatning vurderes etter reglene for det underliggende objektet når det underliggende objektet realiseres.

Skatteplikt/fradragsrett for valutagevinst/-tap

Sammenslåingsprinsippet gjelder ikke fordringer og gjeld, unntatt for mengdegjeldsbrev. For fordringer og gjeld vil det alltid være skatteplikt for gevinst på valutaelementet og fradragsrett for valutatap, selv om gevinst på selve fordringen ikke er skattepliktig og tap ikke er fradragsberettiget.* Det er unntak for fordringer og gjeld utenfor virksomhet etablert før 13. april 1991, jf. skatteloven § 9-9. Dette gjelder både i og utenfor virksomhet.* Utenfor virksomhet følger dette av skatteloven § 9-9 og § 9-4. I virksomhet følger dette av hovedreglene for virksomhet i skatteloven § 5-1 og § 6-1.

Eksempel

Hvis selskapet i eksempelet ovenfor i stedet for å investere i aksjer hadde investert i en fordring i juni 2012 til 10 000 USD og fått den tilbakebetalt i juni 2016, hadde gevinsten på kr 22 900 vært en skattepliktig valutagevinst. Dette gjelder også for privatpersoner og selv om fordringen er utenfor virksomhet.

Jeg kommer tilbake til behandlingen av valutaelementet på fordringer som er helt eller delvis tapt senere i artikkelen.

Bankinnskudd i utenlandsk valuta er en fordring. Også for kontantbeholdning skal det beregnes skattemessig valutagevinst eller -tap når kontantene realiseres. For kontanter er det imidlertid et unntak for såkalt «turistvaluta», dvs. utenlandsk betalingsmiddel til personlig forbruk.^{* Skatteloven § 9-3 første ledd bokstav b.}

Realisasjon av fordringer og gjeld i utenlandsk valuta

Skatteplikt eller fradragsrett for valutagevinsten/-tapet oppstår ved realisasjon av fordringen eller gjelden. Det vil si ved innfrielse eller salg av fordringen eller ved nedbetaling av gjelden. Ved avdragsbetaling realiseres en tilsvarende andel av valutagevinsten/tapet.

At valutagevinst/tap først realiseres når gjelden realiseres, innebærer at det ikke kan kreves fradrag for valutatap selv om låntakeren må innbetale påløpt valutatap underveis til långiver. Valutatapet kan først fradragsføres etter hvert som den underliggende gjelden realiseres.

Refinansiering av gjeld hos en annen kreditor regnes normalt som realisasjon av hele gjelden. Dette må imidlertid vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Hvis f.eks. initiativet til refinansieringen ikke kommer fra låntaker og lånevilkårene og valutaen ikke endres, regnes nok ikke refinansieringen som realisasjon av gjelden.* Se f.eks. BFU 24/2011. Omklassifisering til en annen valuta regnes som realisasjon.

Det er ett viktig unntak eller en presisering. Det heter i Skatte-ABC at bortfall av fordring eller ettergivelse av gjeld på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne ikke regnes som realisasjon av valuta­gevinst eller -tap.^{* Skatte-ABC 2016/17 stikkord «Valutagevinst/-tap» pkt. 2.4.}

Utbytte fra utenlandsk selskap

Det må foreligge en fordring eller gjeld for at det skal oppstå skatteplikt eller fradragsrett for valutagevinst/-tap. At en post er ført som fordring eller gjeld i regnskapet, er ikke tilstrekkelig.

Utbytte fra datterselskaper kan inntektsføres i morselskapets regnskap i opptjeningsåret, selv om utbyttet først vedtas av generalforsamlingen i datterselskapet året etter. Kravet på utbyttet føres som en fordring i morselskapets regnskap for avsetningsåret.

Endringer i valutakursen fra årsskiftet til utbyttet vedtas, er ikke en skattemessig valutapost. Det er først fra det tidspunktet utbyttet vedtas av det kompetente organet i datterselskapet, dvs. generalforsamlingen eller tilsvarende, at det oppstår en fordring.

Urealisert valutagevinst/tap

Skatteplikt og fradragsrett for valutagevinst og -tap oppstår først ved realisasjon av tapet. I virksomhet foreligger det imidlertid to særregler som gir plikt eller adgang til å ta hensyn til urealisert valutagevinst og -tap på fordringer og gjeld.

Usikre fordringer

Bortfall av fordring og ettergivelse av gjeld på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne regnes ifølge Skatte-ABC ikke som realisasjon av valutagevinst/-tap.* Skatte-ABC 2016/17 stikkord «Valutagevinst/-tap» pkt. 2.4. Dette gjelder både kortsiktige og langsiktige poster. I tilfeller der valutaelementet isolert sett medfører en gevinst, fremstår dette som en rimelig og fornuftig regel. Dersom også valutaelementet viser et tap, fremstår ikke dette som like rimelig.

Skatte-ABC tar ikke stilling til hvordan man skal behandle valutaelementet ved usikre fordringer som må skrives ned etter regnskapslovgivningen. Den skattemessige behandlingen av valutaelementet på kortsiktige fordringer og gjeld er knyttet opp til den regnskapsmessige behandlingen.* Skatteloven § 14-4 annet ledd. Vi vil derfor anta at det ikke kan være noen plikt til å inntektsføre urealisert gevinst på fordringer som nedskrives som usikre. Tilsvarende kan man heller ikke kreve fradrag for urealisert tap på fordringer som må nedskrives regnskapsmessig.

Men hva med den delen av en fordring som ikke nedskrives? Problemstillingen settes på spissen for kortsiktige fordringer som skattemessig skal behandles etter dagskursprinsippet. Har man plikt til å inntektsføre eventuell urealisert valutagevinst på den delen av fordringen som ikke skrives ned?

Problemstillingen kan illustreres med et eksempel:

Et norsk selskap etablerte en fordring på én mill. USD 7. juni 2016 til kurs 8,12. Kursen 31. desember var 8,62. Fordringen vurderes som usikker og ble derfor nedskrevet regnskapsmessig til 500 000 USD pr. 31. desember 2016.

Det gis ikke skattemessig fradrag for den regnskapsmessige nedskrivningen på 500 000 USD. Spørsmålet er om det må beregnes en skattepliktig urealisert valutagevinst på restfordringen, dvs. 500 000 USD x (kr 8,62 – kr 8,12) = kr 250 000).

Det heter i NRS 20* Norsk regnskapsstandard nr. 20 – Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. pkt. 16 at ved nedskrivninger skal balanseposter, herunder pengeposter, omregnes til valutakursen på måletidspunktet. Dette tilsier at først skal selve balanseposten vurderes for nedskrivning, deretter skal posten omregnes til valutakursen på måletidspunktet, normalt 31. desember. I så fall vil det være korrekt å beregne en skattepliktig valutagevinst eller -tap på den delen av fordringen som ikke er nedskrevet.

Praksis varierer når det gjelder den regnskapsmessige behandlingen. Noen mener fordringen skal vurderes netto. Det betyr at fordringen skal nedskrives til fordringens verdi i norske kroner ved utgangen av regnskapsåret, dvs. uten å beregne valutagevinst eller tap på den ikke-nedskrevne delen av fordringen.

Det følger av skatteloven § 14–4 annet ledd at regnskapslovgivningens regler om vurdering av kursen ved regnskapsårets slutt skal legges til grunn for kortsiktige fordringer og gjeld i utenlandsk valuta. Det må innebære at valutagevinsten er skattepliktig selv om gevinsten er urealisert, så lenge det dreier seg om en kortsiktig fordring.

Dersom også restfordringen skulle gå tapt, følger det av skatteloven § 9–3 første ledd bokstav c nr. 3 at selskapet kan fradragsføre den inntektsførte urealiserte valutagevinsten på kr 250 000 i tapsåret. Dette gjelder selv om tapet på selve fordringen ikke er fradragsberettiget fordi vilkårene for fradrag ikke er oppfylt.^{* Skatteloven § 6-2 annet og tredje ledd.}

Konvertering av fordring

Konvertering av fordring til aksjer regnes som realisasjon av fordringen. Det innebærer at det også skal beregnes en skattepliktig valutagevinst på den konverterte fordringen. Et eventuelt valutatap på en slik konvertert fordring må i utgangspunktet kunne føres til fradrag, men jeg har ikke sett at det har vært tatt konkret stilling til dette spørsmålet.

Et særskilt spørsmål oppstår i de tilfellene vederlagsaksjene som mottas ved konverteringen, har en lavere verdi enn pålydende på fordringen som konverteres. Da kan man både få tap på fordringen og en skattepliktig valutagevinst (eller fradragsberettiget valutatap).

Skattemessig sikring

I praksis brukes ofte finansielle instrumenter (valutaderivater) for å sikre seg mot valutakursendringer på kontrakter, ford­ringer og gjeld.

Gevinst og tap på finansielle instrumenter tidfestes ved realisasjon av det finansielle instrumentet. I mange tilfeller oppstår spørsmål om man kan ta hensyn til at det foreligger et finansielt instrument som er ervervet i sikringsformål. Praksis er streng. For at det skal foreligge skattemessig sikring, heter det ifølge Skatte-ABC at må det være fullstendig sammenfall mellom det underliggende objektet og sikrings­instrumentet, dvs. at de sammenfaller i verdiutvikling, mengde, beløp og tid.^{* Skatte-ABC, stikkord «Finansielle instrumenter – begreper».}