Utkast til ny stiftelseslov
I et forslag til ny stiftelseslov foreslås det blant annet at alle stiftelser bør ha regnskaps- og revisjonsplikt og en mer detaljert regulering av styret og daglig leders ansvar og saksbehandling enn det vi har i gjeldende lov. Det foreslås at minstekravet til grunnkapital opprettholdes på 100 000 kroner.
Regjeringen nedsatte 5. februar 2016 et utvalg til å gjennomgå stiftelsesloven og legge frem forslag til ny lovgivning. Utvalget la 21. oktober 2016 frem sin utredning – NOU 2016:21 Stiftelsesloven – med til forslag til ny stiftelseslov. Loven skal avløse den gjeldende stiftelsesloven av 15. juni 2001 nr. 59. Nærings- og fiskeridepartementet har sendt lovutkastet ut på høring med høringsfrist 30.1.2017. Når høringen er gjennomført, vil departementet utarbeide lovproposisjon til Stortinget om saken.
Bakgrunn og utviklingstrekk
Siden den nåværende stiftelsesloven ble vedtatt i 2001, har det vært en betydelig utvikling innenfor stiftelsessektoren.
Det har vært en utvikling i retning av flere store stiftelser med en betydelig egenkapital. Samtidig har det blitt færre små stiftelser. Disse kan ha blitt opphevet og avviklet eller slått sammen med andre stiftelser i en større enhet. Samtidig har det samlet sett vært en betydelig vekst i de samlede verdiene som er plassert i stiftelser. Mens den samlede egenkapitalen i 2005 var på NOK 43 milliarder, var den i 2014 vokst til NOK 146 milliarder. I dag er de samlede verdiene enda høyere.
Et annet utviklingstrekk er at flere store stiftelser selv driver næringsvirksomhet eller har kontroll over næringsvirksomhet som blir drevet i underliggende aksjeselskaper. Slike stiftelser har ofte sin bakgrunn i at personer som gjennom livet har bygd opp en betydelig næringsvirksomhet, på et tidspunkt velger å overføre eierskapet til hele eller deler av virksomheten til en stiftelse. Utbyttet fra næringsvirksomheten gir grunnlag for å gjennomføre stiftelsens allmennyttige formål. Dette er noe vi kjenner fra utlandet, og som vi nå også ser her i landet.
Et annet utviklingstrekk er den stadig økte betydningen stiftelsene har for kulturlivet og andre allmennyttige formål. Årlig blir det nå delt ut fire milliarder kroner fra stiftelser til kulturelle og andre allmennyttige formål. I utvalgets mandat er stiftelsenes betydning for kulturlivet særlig trukket frem. I en særstilling står sparebankstiftelsene som årlig deler ut betydelige midler til ulike deler av kulturlivet. Samtidig er det viktig å være klar over at også andre forhold enn stiftelseslovgivningen er av stor betydning når det gjelder kanalisering av midler til kulturlivet. Utvalget peker i utredningen blant annet på skatte- og avgiftslovgivningen.
Utviklingen av nye teknologiske muligheter har gjort det mulig å forenkle fremgangsmåten for opprettelse av stiftelser og melding av stiftelsene til Stiftelsesregisteret. I lovutkastet legger utvalget til rette for bruken av slike muligheter.
Utvalgets utredning og forslag må blant annet ses i sammenheng med de nevnte utviklingstrekkene.
%20(1).png)
