Lovreguleringen av crowdfunding
Ønsker du å støtte en god sak eller investere i et selskap med en spennende idé, er bruk av crowdfunding (folkefinansiering) et alternativ. Ved tradisjonell crowdfunding støtter du med et mindre beløp og får lite eller ingenting tilbake. Ved equity crowdfunding får du en eierandel i selskapet eller gir et lån.
Det finnes ingen lovbestemmelser som særskilt regulerer crowdfunding. De alminnelige bestemmelsene gjelder derfor både for tilbyderne av crowdfunding og de som gir bidrag eller investerer.
Hvorfor velges crowdfunding?
Et lite søk på sider som tilbyr crowdfunding, viser et mangfold av ideer og prosjekter som søker penger. Mange har ikke som formål å gi økonomisk overskudd, noe som utelukker vanlig finansiering. Formålet kan eksempelvis være å finansiere en film, en bok, et veldedig formål eller en reise. Fordelen med crowdfunding er at en historie kan presenteres for mange og at et prosjekt kan gjennomføres bare historien er god nok til at mange nok gir et lite bidrag. Hva som skal være gjenytelsen for bidraget, er det opp til den enkelte eller det enkelte selskapet å bestemme.
En risiko ved at ideen presenteres for mange er at noen kan «snappe» den opp før man selv har fått kommersialisert ideen. Man bør også ha tenkt igjennom hvordan man skal forholde seg til å kommunisere med mange små eiere.
Profesjonelle investorer benytter i liten grad crowdfunding, men vil i større grad kunne få presentert ideen direkte på et tidlig tidspunkt.
De som eier og drifter crowdfundingsider, tjener penger ved å beholde en prosentvis andel av beløp som kommer inn. Av den grunn går et mindre beløp til selskapet enn hva det potensielt kunne ha oppnådd gjennom direkte kontakt med mulige investorer.
