Dybdeintervjuer med rådgivningsbransjen

Skatteetaten gjennomførte i 2015 dybdeintervjuer med de fire største rådgivningsfirmaene innen regnskap og revisjon i Norge. Dybdeintervjuene ble gjennomført i regi av Riksprosjekt Finans, som er et landsdekkende prosjekt på finansområdet, med målsetting om å øke etterlevelsen for både personlige og upersonlige skattytere. For å bedre etterlevelsen på fritaksmetoden etterlyste bransjen selv et nytt skjema for realisasjon av aksjer. Fra og med inntektsåret 2016 innfører vi et nytt skjema, RF-1359, hvor alle finansielle produkter skal innrapporteres.

Hvorfor nytt skjema?

Dagens RF-1059 (skjema for gevinster og tap ved salg av aksjer) er et felles skjema som gjelder for både selskaper og personlige skattytere. Ettersom personlige skattytere og selskaper må forholde seg til ulike regler når det gjelder aksjebeskatningen, fremstår det som uhensiktsmessig å ha ett felles skjema.

For etterskuddspliktige skattytere regulerer fritaksmetoden hvorvidt en aksjegevinst/tap eller utdeling er skattepliktig eller fradragsberettiget. Bruk av det nye skjemaet vil være tidsbesparende for skattytere som har mange realisasjoner. Fra og med inntektsåret 2016 kan man f.eks. føre samlet gevinst/tap for hvert selskap på en linje. Dette i motsetning til i dag hvor skattytere må føre gevinst/tap og utdelinger separat for hvert erverv i selskapet.

Skjemaet er lagt opp slik at selskapet også kan rapportere skattefrie aksjeinntekter.

Med det nye skjemaet vil dermed skattyter gis mulighet til å synliggjøre vurderingene i ligningsoppgavene, uten at det blir noe vesentlig merarbeid for skattyteren – vurderingene må uansett gjøres av skattyter da skattepliktige aksjeinntekter skal rapporteres og overføres til næringsoppgaven. Det nye skjemaet vil gjøre det enklere for etterskuddspliktige skattytere som investerer i finansielle produkter, samtidig som skjemaet gjør skattyter mer bevisst på regelverket.

Ikke bare aksjer

Det gamle skjemaet gjelder i hovedsak kun for aksjer, og er ikke tilpasset dagens investeringsmarked, hvor det investeres stort i derivater og andre finansielle produkter. I det nye skjemaet er det lagt opp til at skattepliktige gevinster/tap og utdelinger fra alle finansielle produkter skal medtas.

Ny skattemessig behandling av verdipapirfond

Fra og med inntektsåret 2016 gjelder nye regler for beskatning av andeler i verdi­papirfond. De nye reglene innebærer at skattyter må skille mellom hvor stor andel av gevinst/tap og utdelinger fra fond som faller innenfor eller utenfor fritaksmetoden. Det nye skjemaet legger til rette for innrapportering av dette ved at gevinst/tap og utdelinger kan splittes i en skattefri og en skattepliktig del.

Mange unnlater å levere inn dagens RF-1059

Riksprosjekt Finans har utarbeidet statistikk over hvor mange som i dag bruker Skatteetatens eget RF-1059, når skattyter har benyttet postene for skattepliktige gevinster/fradragsberettigede tap i næringsoppgaven (post 0650 og post 0850). Denne statistikken viser at ca. 63 % av skattyterne med beløp i de respektive postene har levert skjema. Statistikken gir ikke et fullstendig bilde, fordi noen selskaper velger å føre dette i andre poster i næringsoppgaven. Mange selskaper legger imidlertid ved egne skjemaer som erstatning for RF-1059, som dermed ikke omfattes av statistikken. Skatteetatens nye skjema er i stor grad utarbeidet i tråd med den type erstatningsskjema mange i dag benytter.

Reduserer antall skattytere som blir ilagt tilleggsskatt

I og med at det nye skjemaet legger opp til at skattyter kan opplyse om både skattefrie og skattepliktige utdelinger og gevinst/tap, vil det bli enklere å oppfylle opplysningsplikten, noe som kan føre til mindre bruk av tilleggsskatt.

Finansprosjektets erfaringer med feil som gjøres

Skattelovens § 2–38 er en komplisert bestemmelse, hvor mange forskjellige elementer kan være med på å avgjøre hvorvidt en gevinst eller tap omfattes av fritaksmetoden. Finansprosjektets erfaringer tilsier at de fleste selskapene ønsker å etterleve regelverket, men at bestemmelsens kompleksitet, kombinert med stadig nye finansprodukter i markedet, medfører at klassifiseringen selskapet har gjort i noen tilfeller blir feil.

Finansprosjektet avdekker gjennom sin kontrollvirksomhet hvert år feil i størrelsesorden flere hundre millioner kroner. I flere av sakene er det ikke gitt noen opplysninger om selskapets vurderinger av fradragsretten/skattefritaket i forhold til fritaksmetodens bestemmelse i skatte­lovens § 2–38, verken i skjema eller annet vedlegg.

Avslutningsvis må det nevnes at det i enkelte tilfeller fortsatt vil være nødvendig for selskapet å gi tilleggsopplysninger om gevinster, tap eller utbytte, selv om beløpet er medtatt i det nye skjemaet. Dette for å forsikre seg om at opplysningsplikten er oppfylt, der vesentlige opplysninger som er avgjørende for skatteplikten eller skatte­fritaket ikke fremkommer av skjemaet.