Aktuelt
Veiledning om rapportering av samfunnsansvar
Oslo Børs har i samarbeid med Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (Norsif) utarbeidet en veiledning med et eksempel på en prosess for rapportering av samfunnsansvar.
Stadig flere investorer legger i sine investeringsbeslutninger vekt på ulike risikoforhold knyttet til samfunnsansvar, herunder blant annet miljø og klima, korrupsjon, menneske- og arbeidstakerrettigheter, leverandører og kunder, skatt og konkurranseforhold. Dette er områder som kan ha stor betydning for selskapenes forutsetninger for å skape lønnsomhet og aksjonærverdier på lang sikt.
Veiledningen er ment å være et nyttig og praktisk verktøy for å bidra til en effektiv, helhetlig og relevant samfunnsansvarsrapportering. Ved utarbeidelsen av veiledningen er det lagt vekt på at rapportering av samfunnsansvar ikke trenger å innebære et stort og omfattende merarbeid for selskapene. Det vil være frivillig for selskapene om de vil benytte Børsens veiledning om rapportering av samfunnsansvar.
Les mer i Børssirkulære nr. 1/2016 og last ned Oslo Børs veiledning om rapportering av samfunnsansvar på oslobors.no.
Pensjonsforutsetninger pr. 31.08.2016
Norsk RegnskapsStiftelse har oppdatert veiledning pensjonsforutsetninger pr. 31. august 2016. Veiledningen er tilgjengelig på nettsidene til Norsk RegnskapsStiftelse – www.regnskapsstiftelsen.no/.
Momskompensasjon på kulturområdet
Rett til momskompensasjon foreligger ikke når kommuner driver økonomisk aktivitet i konkurranse med andre. Bestemmelsen er særlig aktuell på kulturområdet. Kommuner som tilbyr tjenester mot betaling på områder hvor det foreligger tilsvarende tilbud fra andre, kan bli rammet av begrensningen. Eksempler er kommunal drift av kulturhus, svømmehaller og andre anlegg.
Etter at Europakommisjonen publiserte en veileder om statsstøtte (19. mai 2016), har finansdepartementet kommet til at Skattekontorene har tolket begrensningsregelen for strengt. I flere tilfeller medfører det at aktiviteter som tidligere har blitt karakterisert som økonomiske, nå vil anses som ikke-økonomiske og dermed gi rett til merverdiavgiftskompensasjon.
Nye og reviderte ISAer samt følgeendringer i tilhørende ISAer
Revidert ISA 720 utgjør siste del av IAASBs endringer i rapporteringsstandardene i 700-serien som er gjennomført for å øke informasjonsverdien og relevansen av revisors beretning. Dette for å forbedre kommunikasjonen mellom revisor og brukere av selskapenes finansielle rapportering.
Som følge av endrede revisjonsstandarder for revisors beretning, er det foretatt tilsvarende endringer i ISA 800, 805 og 810.
Regnskapsreglene har over tid åpnet for økt bruk av virkelig verdi. Vurderinger til virkelig verdi er ofte komplekse og involverer stor grad av skjønn. Det har resultert i økte krav til tilleggsopplysninger i regnskapet. «Håndtering av tilleggsopplysninger i en revisjon av regnskap – Reviderte ISA-er og følgeendringer» tar sikte på å øke revisors fokus på tilleggsopplysninger under revisjonen av regnskaper.
Standardene benyttes på regnskaper som avsluttes 15.12. 2016 eller senere.
Revisjonsforordningen gjelder fra 17. juni 2016
Fra denne datoen skal reglene i EU-forordningen om revisjon av foretak av allmenn interesse anvendes i alle EU-land.
De fleste EU-landene har fått på plass regler om bruk av de mulighetene forordningen gir til nasjonale tilpasninger innen fristen. Ulikhetene mellom de enkelte landene er mindre enn man kunne ha fryktet ut fra alle de valgmulighetene landene har. Det er positivt. Både de berørte foretakene og revisjonsnettverkene driver virksomhet i flere EU- og EØS-land.
De viktigste valgmulighetene gjelder plikt til å bytte revisjonsselskap (firmarotasjon) og forbud mot å levere nærmere angitte tjenester til revisjonsklienten (forbudslisten). De fleste EU-landene har gått for de mest liberale tilpasningene i forordningen. Plikten til å bytte revisjonsselskap minst hvert tiende år, er i de fleste landene utvidet til 20 år dersom oppdraget har vært på anbud og 24 år dersom selskapet har valgt to revisorer. De fleste landene har også åpnet for muligheten til å fjerne skattetjenester og verdsettingstjenester fra forbudslisten når tjenestene kan leveres uten å svekke uavhengigheten.
Pr. i dag anslår vi at revisjonsforordningen kan bli gjort gjeldende i Norge fra 2019.
GBS 18 om Bokføring ved utkontraktering av porteføljeforvaltning
7. juni vedtok Norsk RegnskapsStiftelse uttalelsen GBS 18 Bokføring ved utkontraktering av porteføljeforvaltning. Med utkontraktering av porteføljeforvaltning menes i denne uttalelsen at en bokføringspliktig virksomhet har overlatt til en annen part å forvalte kapital i form av investeringer i aksjer, andeler og andre verdipapirer. Dette innebærer at forvalteren kjøper og selger verdipapirer, fører register over transaksjoner og beholdninger, og rapporterer avkastnings- og beholdningstall til investor. GBS 18 gir veiledning til hvordan den bokføringspliktige som benytter forvalter for sine investeringer i verdipapirer, skal gjennomføre og organisere bokføringen når det gjelder:
bokføring og ajourhold
dokumentasjon
kontrollspor
spesifikasjoner
oppbevaring og sikring av regnskapsmateriale
Endringer i bokføringsforskriften mv.
Revisorforeningen støtter i sitt høringssvar flere av forslagene til endringer i bokføringsforskriften, men er samtidig forundret over hvor få og uvesentlige endringer Finansdepartementet foreslår.
De forslagene som fremmes i denne høringen, er av de som betyr minst av de utredede forslagene i rapporten fra Norsk RegnskapsStiftelse fra 2014 som høringen skjer på grunnlag av. Forslagene fra NRS er beskrevet i Revisjon og Regnskap 2014/5 (revregn.no/i/2014/5/rr05-2014-730).
Revisorforeningen er ikke enig i forslaget om å presisere i hvilke tilfeller salgsdokumentasjon kan utstedes ved ikke-avgiftspliktige leveranser.
Videre ber Revisorforeningen i høringssvaret om at Skatteetaten finner en løsning som gjør det enkelt for de bokføringspliktige å få tilgang til hvilke beløp det skal beregnes innførselsmerverdiavgift av, når Skatteetaten nå overtar oppgaver fra Toll- og avgiftsetaten.
Uriktige opplysninger om utbetalt utbytte ga ikke tilleggsskatt
Høyesterett kom til at det ikke kunne ilegges tilleggsskatt på et utbytte det skulle vært trukket kildeskatt av, selv om det var gitt uriktige opplysninger slik at inntekten kunne endres etter utløpet av toårsfristen.
Les mer på: revisorforeningen.no/fag/nyheter/uriktige-opplysninger-om-utbetalt-utbytte-ga-ikke-tilleggsskatt/
Avvikling av Bokføringsstandardstyret
Stiftelsesstyret vedtok 9. juni 2016 å avvikle Bokføringsstandardstyret. Arbeidet med å gi begrepet god bokføringsskikk innhold er i det vesentligste ansett å være fullført. Endringer i GBS 9 i forbindelse med ny ordning for rapportering av merverdiavgift vil bli gjort i nærmeste fremtid. Andre endringer er ikke forventet å komme.
Når det oppstår behov for nye standarder/uttalelser på bokføringsområdet, vil NRS sette ned arbeidsgrupper for å se på dette. NRS vil også ivareta oppgaven med vedlikehold av gjeldende standarder/uttalelser når det viser seg nødvendig.
Høring Standard Audit File – Tax (SAF-T)
Finansdepartementet har sendt på høring: «Endringer i bokføringsforskriften mv. Standard dataformat for gjengivelse av elektronisk regnskapsmateriale».
Departementet foreslår at det i ny § 7-8 i bokføringsforskriften, innføres en plikt til gjengivelse av bokførte opplysninger i standardisert form. Det foreslås at Skattedirektoratet skal fastsette innholdet og formatet ved gjengivelse av elektronisk regnskapsmateriale i standardisert form. Med dette vil det nå bli innført et SAF-T-format (Standard Audit File - Tax) i Norge.
Forskriften er foreslått til å tre i kraft for bokføringsperioder som begynner 1.1.2017 eller senere.
Bisnode – temperaturmåler
www.bisnode.no
|
Siste måned |
Nest siste måned |
Endring i % |
Sml. med 1 år tilbake |
Endring |
|---|---|---|---|---|---|
Konkurser |
384 |
221 |
73,8 % |
359 |
7,0 % |
Tvangsavviklinger |
198 |
71 |
178,9 % |
204 |
-2,9 % |
Nyregistreringer |
6 813 |
4 954 |
37,5 % |
6 366 |
7,0 % |
Antall anmerkninger |
1 495 519 |
1 492 615 |
0,2 % |
1 414 589 |
5,7 % |
– Personer m/anmerkninger |
246 599 |
246 694 |
0,0 % |
245 979 |
0,3 % |
– Foretak m/anmerkninger |
53 264 |
53 810 |
-1,0 % |
53 819 |
-1,0 % |
Siste måned = 13.8–12.9 Nest siste måned = 13.7.-12.8 1 år tilbake = 13.8.15-12.9.15
Kilde: Bisnode
Kassasystemforskriften er endret
Kassasystemforskriften ble endret 6. juli 2016. Det er gjort enkelte endringer og presiseringer i forskriftens definisjoner. Funksjon for treningsbruk er nå tillatt i kassasystemet på nærmere angitte betingelser. Det er gitt nærmere bestemmelser om bruk av klassesystemet for å registrere kredittsalg. Skattedirektoratet har også oppdatert merknadene til kassasystemforskriften. Oppdatert versjon av kassasystemforskriften og merknader til forskriften er oversatt til engelsk.
Konsernfusjon med delt vederlag krever verdsettelse
I en bindende forhåndsuttalelse skriver Skattedirektoratet at en konsernfusjon med delt vederlag ikke kan gjennomføres ved oppskrivning av pålydende på eksisterende aksjer.
Dette innebærer krav til verdsettelse av selskapene som er parter i fusjonen, herunder morselskapet, og at det må utstedes nye aksjer som fusjonsvederlag.
Uttalelsen er streng og det kan være vanskelig å forstå Skattedirektoratets begrunnelse. Vi er kritiske til om konklusjonen er riktig, så lenge det er vanskelig å se at det her vil skje noen verdiforskyvning mellom selskapene, mellom aksjonærene eller andre brudd på kontinuitetsprinsippet skatteloven § 11-7.
Vi må imidlertid anta at skatteetaten vil legge standpunktet i den bindende forhåndsuttalelsen til grunn for konsernfusjoner med delt vederlag.
Les mer på: revisorforeningen.no/fag/nyheter/konsernfusjon-med-delt-vederlag-krever-verdsettelse/
Høyesterettsdom om vedlikeholdskostnader
Fradrag for såkalt «tenkt vedlikehold» gis bare dersom den aktuelle delens funksjonelle egenskaper opprettholdes, skriver Høyesterett i en fersk dom.
Saken gjaldt spørsmålet om i hvilken utstrekning Norrøna Eiendom AS kunne trekke fra utgiftene til en omfattende renovering av et nærings- og boligbygg som vedlikeholdskostnader.
Saksforholdet
Før renoveringsarbeidene startet, var det kafé og selskapslokale i andre etasje, flere butikker i første etasje og lager i kjeller. Ved renoveringen ble all tidligere innredning fjernet inn til reisverket.
Stevningen var spesielt rettet mot fire konkrete utgiftsposter, nemlig de som gjaldt riving av henholdsvis storkjøkken og innervegger, ombygging av fasade og modernisering av det elektriske anlegget. For de to postene om rivekostnader var fradrag nektet helt. For utgiftene til den nye fasaden og i tilknytning til det elektriske anlegget, var fradraget redusert fra 100 til 75 prosent.
Skattyters anførsler
Selskapet anførte at i tilfeller hvor det foreligger et vedlikeholdsbehov, skal det gis fradrag selv om formuesobjektet er endret, så lenge den aktuelle delen er i behold og det ikke er tale om merutgifter sammenlignet med det som uansett ville påløpt ved «tenkt vedlikehold».
Høyesterett
Høyesterett var ikke enig i dette. Riktignok utgjør «merutgiftssynspunktet» en begrensning i hvor stort beløp som kan kreves som fradrag for vedlikehold dersom et endringsarbeid erstatter et nødvendig vedlikehold. Det må, etter Høyesteretts syn, være en ytterligere forutsetning for vedlikeholdsfradrag at endringen etter sin karakter virkelig erstatter et vedlikehold. Blir preget av investering eller nyanskaffelse det dominerende, slår begrunnelsen for å akseptere fradrag for «tenkt vedlikehold» ikke til. I så fall bør vedlikeholdsfradrag være utelukket.
Høyesterett konkluderte dermed med at Skatteklagenemndas rettsanvendelse var riktig og ga staten medhold.
Lovfesting av omgåelsesregelen i skatteretten
Revisorforeningen har avgitt høringssvar om forslaget til lovfesting av omgåelsesregelen i skatteretten.
Hensikten med å lovfeste omgåelsesregelen er bl.a. å bidra til å sikre forutberegneligheten for skattyter og dermed også rettssikkerheten. Utredningen legger på generelt grunnlag til grunn at det ikke skal skje noen senking av terskelen for at omgåelsesregelen skal komme til anvendelse i forhold til dagens ulovfestede praksis.
Revisorforeningen er kritisk til flere av forslagene som vi mener kan føre til at terskelen for såkalt «gjennomskjæring» senkes. Etter vår oppfatning gir ikke den foreslåtte regelen klart nok uttrykk for at det skal være en like høy terskel som etter dagens ulovfestede praksis.
Det er foreslått at omgåelsesregelen ikke bare skal gjelde for skatt, men også for merverdiavgift, toll og ulike særavgifter. Etter vår mening er mulige virkninger og praktiske konsekvenser av å lovfeste en omgåelsesregel på disse områdene for dårlig utredet. Inntil dette er utredet, vil Revisorforeningen fraråde at regelen får virkning utover skattelovenes område.
Kontinuerlig kortidsutleie av to leiligheter via Airbnb er virksomhet
I en bindende forhåndsuttalelse konkluderte Skattedirektoratet med at to leiligheter planlagt innkjøpt til kontinuerlig korttidsutleie via Airbnb var skattemessig virksomhet.
Det skal følgelig også beregnes personinntekt.
Saksforholdet
Skattyter planlegger å anskaffe to leiligheter i størrelsesorden 50-70 kvadratmeter, med anskaffelseskostnad på ca. 2,5 millioner kroner. Han planlegger å leie ut begge leilighetene via Airbnb, hvor leilighetene vil være tilgjengelige for dags-, ukes- og månedsleie. Skattyter skal ikke benytte leilighetene selv.
Sammenlignet med ordinær utleie vil det være en del merarbeid knyttet til vedlikehold av markedsføringsmateriell, kundekontakt, renhold og vaktmestertjenester. Skattyter tar sikte på å inngå avtale med underentreprenør for bl.a. fjerning av søppel, enkel vasking/rengjøring og skifting/vasking av sengetøy mellom leieoppholdene.
Skattyter skal selv stå for overlevering av nøkler til gjester og være kontaktperson under oppholdet. Dette innebærer at han vil bistå dersom det er noe galt med leilighetene (internett, tv m.m.) eller om noe må skiftes (lyspærer ol.).
Skattedirektoratets vurdering
Det fremgår av Lignings-ABC at utleie normalt vil anses som virksomhet dersom utleiearealet til forretningsformål er mer enn ca. 500 kvm og bolig- og fritidsformål er fem enheter eller mer.
Det fremgår videre at også utleie i mindre omfang kan være virksomhet når skattyter har et høyt aktivitetsnivå, f.eks. i forbindelse med intensiv korttidsutleie, tilsyn og vask av lokalene eller lignende. Særlig ved korttidsutleie til fritidsformål vil aktivitetsnivået ofte være høyt. Skattyter skal identifiseres med aktivitet uført av innleide kontraktører ved vurderingen av om det foreligger en virksomhet.
Etter en samlet vurdering finner Skattedirektoratet det klart at skattyters utleieaktivitet oppfyller kravene til å utgjøre en virksomhet. Dette innebærer samtidig at virksomheten vil anses utøvd i et enkeltpersonforetak og at det skal beregnes personinntekt.
Utleie via Airbnb kan være momspliktig
I uttalelsen om kontinuerlig korttidsleie av to leiligheter via Airbnb har Skattedirektoratet også kommet til at utleien av de to leilighetene via Airbnb også kan føre til at det skal beregnes merverdiavgift. Utleien ble vurdert som utleie av fritidseiendom, som normalt vil være merverdiavgiftspliktig. Skattedirektoratet tok likevel ikke stilling til om utleien var næring avgiftsmessig.
Lunsj
Høyesterettsdom om nettolønnsavtaler
Staten tapte sak om beskatningen av en arbeidstaker som hadde arbeidet i utlandet på nettolønnsavtale.
Arbeidstakeren hadde arbeidet i vel ett år i Qatar for Norsk Hydro ASA. Det påløp ikke skatt på inntekten i Qatar. Siden arbeidstaker var omfattet av den såkalte ettårsregelen i skatteloven § 2-1 (10), påløp det heller ikke skatt til Norge.
Det var inngått en nettolønnsavtale mellom arbeidstaker og Hydro, hvor Hydro påtok seg å betale eventuelle skatter og avgifter for arbeidstakeren.
Arbeidstakers syn var at det ved omregningen av inntekten fra netto til brutto inntekt i forbindelse med skattleggingen av ham, bare skulle tas utgangspunkt i de skattene og avgiftene som Hydro faktisk dekket for ham. Statens syn var på den annen side at det i tillegg måtte tas hensyn til hva Hydro skulle ha betalt i skatt uten skattenedsettelse etter ettårsregelen, med andre ord med hypotetisk beregnet alminnelig inntektskatt og toppskatt.
Et flertall på tre dommere var enige med Hydro, mens et mindretall på to dommere ga staten medhold.
Frister for registrering i Foretaksregisteret
For å være sikret gjennomføring innen årsskiftet må melding om vedtak om fisjon, fusjon, kapitalnedsettelse eller avvikling være mottatt hos Foretaksregisteret innen 20. oktober.
Elektroniske meldinger
Elektronisk innsendte meldinger har kortest saksbehandlingstid. De fleste meldingene kan sendes inn elektronisk via Altinn. Dette gjelder også meldinger om fusjon, fisjon, kapitalnedsettelse og avvikling.
Melding om vedtak om fisjon, fusjon og kapitalnedsettelse må være mottatt hos Foretaksregisteret innen 20. oktober.
Gjennomføringsmelding og andre meldinger som er innsendt elektronisk etter 10. desember kan være vanskelig å få registrert innen utgangen av året, opplyser Foretaksregisteret.
Meldinger på papir
Meldinger om fusjon, fisjon, kapitalnedsettelse eller avvikling som er sendt inn på papir må være mottatt innen 1. oktober.
Gjennomføringsmelding og andre meldinger på papirskjema må være innsendt innen 30. november.
