logoRevisjon og regnskap

Logg på for å laste ned PDF
Selskapsrett

Advokat

Marit W. Kjørsvik

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig

Stort behov for åpenhet

Det har i senere tid vært stort fokus på** Jf. Prop. 94 LS (2013–2014) kapittel 8.5. utvikling av løsninger for å sikre åpenhet om eiere av aksjeselskaper.* Behovet for oversikt over hvem som er aksjonærer i et selskap, gjør seg gjeldende på flere områder. For selskapet er det avgjørende å ha fullstendig, korrekt og oppdatert oversikt over samtlige aksjonærer ved innkalling til generalforsamling, eller når selskapsrettslige beslutninger krever enstemmighet blant aksjonærene.***** Jf. Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven eller asl.) § 5–10 første ledd og asl. § 5–20. Om aksjer der selskapet ikke kan finne eieren, se Marit W. Kjørsvik, Herreløse aksjer, Nordisk Tidsskrift for Selskabsret (NTS) 2014:1 side 1–13. I tillegg har det ofte avgjørende betydning at selskapet kan fremlegge korrekt og oppdatert aksjonærbok eller aksjonærregister ved salg av aksjer, virksomhetsoverdragelse, fusjon, fisjon, mv. Ved kjøp eller salg av aksjer er det videre viktig for selskaper enkelt å kunne sjekke hvor pengene kommer fra eller hvem pengene går til. Deltakere i anbuds­konkurranser vil ha interesse av å kunne se hvem som står bak de andre anbudene. For aksjonærene kan det være et behov for å kjenne til hvem de øvrige aksjonærene er med tanke på eventuell posisjonering i selskapet. Også for omverden, herunder media og offentlige myndigheter, kan det ofte være av interesse å vite hvilke selskaper bestemte personer er involvert i, bl.a. for å kunne avdekke økonomisk kriminalitet. For innbyggerne i en kommune kan det for eksempel være av interesse å vite om ordføreren, sentrale politikere og andre maktpersoner har eierinteresser i lokale bedrifter.

Arbeidet med elektronisk aksjonærbok

Stortinget har vedtatt å etablere en offentlig løsning som sikrer større åpenhet om hvem som er aksjonærer i norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Artikkelen redegjør for det første for status i arbeidet med elektronisk aksjonærbok. For det annet pekes det på faglige utfordringer i det gjenstående arbeidet på feltet.

Vedtaket om etablering av en offentlig løsning som sikrer større åpenhet om aksjonærene, ble truffet av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. 261 L (2013–2014).* Jf. Prop. 94 LS (2013–2014). Ordningen skulle opprinnelig ha blitt etablert i løpet av 2015. Blant annet på grunn av nytt direktiv fra EU og økt nasjonalt og internasjonalt fokus på tiltak mot hvitvasking, er arbeidet imidlertid blitt forsinket.

Gjeldende rett om opplysninger om aksjonærer

Selskapets aksjonærbok, eller aksjonær­registeret i verdipapirregisteret, er de viktigste kildene til eierinformasjon. Det foreligger imidlertid ingen sentralisert offentlig tilgjengelig database med oversikt over aksjonærer i registreringspliktige norske selskaper.* Jf. Lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) § 1–2. Informasjonen finnes spredt hos eller i tilknytning til hvert enkelt selskap.

Alle aksjeselskaper skal føre aksjonærbok eller opprette aksjonærregister i et verdi­papirregister.* Jf. aksjeloven § 4–5 og § 4–11. Allmennaksjeselskaper skal ha et aksjonærregister i et verdipapirregister.* Jf. Lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven eller asal.) § 4–4. For allmennaksjeselskaper er opplysninger om aksjonærene lagret elektronisk, mens aksjeloven åpner for at aksjonærboken enten kan være fysisk eller føres elektronisk, dvs. utarbeides og lagres elektronisk i Excel eller lignende skriveprogram. Aksjonærboken i et aksjeselskap og aksjonærregisteret i et allmennaksjeselskap skal være tilgjengelig for enhver.* Jf. aksjeloven § 4–6 første punktum og allmennaksje­loven § 4–5 første punktum. Dersom aksjene er registrert i et verdipapirregister, kan opplysninger om innehaverne av rettigheter tilknyttet finansielle instrumenter, som aksjer, kreves direkte fra registeret, forutsatt at det foreligger en lovhjemmel for det, jf. verdipapir­registerloven § 8–2 nr. 5, jf. § 6–8.* Jf. Lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle opplysninger (verdipapirregisterloven). Lovhjemmel finnes eksempelvis i allmenn­aksjeloven § 4–5. Innsyn gjelder kun opplysninger om antall aksjer og hvem som er eier av aksjene, og ikke gjennom investorkonti. Verdipapirregisterloven § 8–2 nr. 4 gir enhver rett til å få opplysninger om et finansielt instrument, med mindre noe annet følger av lov eller forskrift. Det er imidlertid antatt i forarbeidene at dette kun gjelder generelle opplysninger om instrumentet, typisk pålydende, og ikke eierforhold.* Se NOU 2000:10 side 181. Det ble i lovforarbeidene lagt til grunn at det skulle være begrenset innsyn i verdipapirregistre. Begrunnelsen var at aksjonærregisteret i henhold til allmennaksjeloven § 4–5 kunne sammenlignes med grunnboken og fortsatt skulle være åpent for innsyn. Allmenn innsynsrett på investorkonti «kunne ha negative konsekvenser for konkurranseevnen til det norske finansmarkedet som sådan».* Jf. Ot.prp. nr. 39 (2001–2002) pkt. 12.4. Situasjonen for allmennaksjeselskap i dag er således at aksjonærregisteret er offentlig tilgjengelig for enhver, mens innsyn i den enkelte eiers investorkonto ikke kan kreves uten lovhjemmel.

AKSJONÆRBOK: Alle aksjeselskaper skal føre aksjonærbok eller opprette aksjonærregister i et verdipapirregister.

Hvor kan opplysninger om aksjonærer finnes i dag?

For et aksjeselskap er situasjonen i dag at aksjonærboken, uansett om den føres fysisk eller elektronisk, beror hos selskapet selv. Aksjonærboken er offentlig og skal være tilgjengelig for enhver på selskapets kontor i kontortiden.* Jf. asl. § 4–6 første punktum. Aksjonærbokens offentlighet reguleres i forskrift 4. november 1976 nr. 1 fastsatt av Handelsdepartementet med hjemmel i aksjeloven 1976 og lov 6. juli 1957 nr. 5 om kommandittselskaper. Se § 1 første ledd. Utskrift kan kreves mot betaling av de faktiske kostnader. Føres aksjonærboken elektronisk, må selskapet ha en utskrift som ikke kan være eldre enn tre måneder. På general­forsamlingen skal det fremlegges en utskrift over aksjonærene. Utskriften kan ikke være eldre enn ti dager, og med alfabetisk oversikt over endringer som har funnet sted etter at utskriften ble tatt.* Jf. forskrift 4. november 1976 nr. 1 § 1 annet ledd og § 3.

Opplysninger om aksjonærer finnes videre i Skattemyndighetenes aksjonærregister.* Se Elin Skovly og Trond Sanfelt, Nytt norsk aksjonærregister fra og med 2004, Nordisk Tidsskrift for Selskabsret (NTS) 2004:2 side 161–164. Se også skatteetaten.no/no/Om-skatteetaten/Statistikk-og-analyse/En-oversikt-over-datainnhold/Aksjonarregisteret-/Aksjonarregisteret/. Registeret omfatter norske aksjeselskaper og utenlandske selskaper som er notert på Oslo Børs. Registeret inneholder opplysninger om hvem som er aksjonærer og sentrale element i inngangsverdien til aksjene av betydning for skattelegging av aksjonærene. Se også nored.no/Redaktoernyheter/Her-er-aksjonaerregisteret. Her kan aksjonærregisteret med opplysninger som aksjeselskapene selv har rapportert inn pr. 31. desember, lastes ned. Registeret inneholder opplysninger som selskapene rapporterer inn. Opplysningene gjelder status for selskapet og dets aksjonærer pr. 31. desember i ligningsåret. Registeret er opprettet for ligningsformål og er ikke særlig velegnet som kilde til opplysninger om eierskap. Innsyn i skattemyndighetenes aksjonærregister blir i all hovedsak avslått med hjemmel i offentleglova* Lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). § 9, jf. ligningsloven* Lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (lignings­loven). § 3–13.* Se dog Sivilombudsmannens sak 2015/905 tilgjengelig på sivilombudsmannen.no/uttalelser/skatteetatens-anvendelse-­av-ligningsloven-3–13-i-saker-om-begjaring-om-innsyn-i-skatteetatens-aksjonarregister-article3833–114.html. Se også Prop. LS 94 (2013–2014) avsnitt 8.4.2.

Selskapets 20 største aksjonærer og deres eierandeler skal angis i noter til års­regnskapet, jf. regnskapsloven § 7–26 og § 7–42.* Lov 17. juli nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven). Hos Regnskapsregisteret kan enhver bestille kopi av selskapers årsregnskap. Gjennom årsregnskapet vil det imidlertid ikke fremgå oversikt over alle aksjonærer i selskaper med flere enn 20 aksjonærer. Regnskapslovutvalget innga i NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt, en delutredning i forbindelse med gjennom­gang av regnskapsloven for tilpasning til nytt regnskapsdirektiv.* Jf. direktiv 2013/34/EU (det konsoliderte regnskaps­direktivet). NOU 2015:10 er tilgjengelig på https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015–10/id2425387/?q=&ch=2. Åpenhet rundt eierskap ved krav om opplysning i noter er ikke et særskilt tema i delutredningen. Regnskapslovutvalget foreslår krav om opplysninger i noter om antall aksjer og aksjonærer begrenset til foretak som ikke er små, uten å gå nærmere inn på dette.* Jf. NOU 2015:10 pkt.2.6.

Informasjon om hvem som eier selskaper og hvor mye de eier, er videre tilgjengelig via private aktører på nettsteder som samordner informasjon fra Brønnøysund­registrene, som aksjeeiere.no, ravninfo.no, proff.no og Purehelp. Disse krever i utgangspunktet ingen betaling fra selskapene eller brukerne av tjenestene. Opplysningene som er tilgjengelige via disse søkefunksjonene, er imidlertid ofte basert på opplysninger registrert ved utgangen av siste regnskaps­­år, dvs. pr. 31. desember. Opplysningene er dermed ikke løpende oppdatert. Opplysningene på tjenesten aksjeeiere.no, er således opplysninger som er registrert pr. 31. desember 2014.

Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper har i dag plikt til å føre henholdsvis aksjonær­bok og aksjonærregister, men ingen generell plikt til å rapportere aksjonærer til offentlige myndigheter for dermed å sikre åpenhet om aksjonærer. Aksjonærboken og aksjonærregisteret er kun tilgjengelig hos selskapet, dog med unntak for innsyn i verdipapirregister ved særskilt lovhjemmel. En elektronisk løsning for aksjonærbok og aksjonærregister vil tilrettelegge for enklere tilgang for interesserte.

Det er en pågående diskusjon om hvor stor vekt hensynet til personvern skal gis ved vurderingen av elektronisk offentlig løsning for aksjonærbøker. Stortinget har imidlertid lagt til grunn at det foreligger bred enighet om at opplysninger om aksjonærer skal være tilgjengelig for publikum.* Jf. Innst. 261 L (2013–2014), jf. Prop. LS 94 (2013–2014) avsnitt 8.5.1. Løsningen skal være digital og gi innsyn i oppdaterte aksjonærbøker i de ulike selskapene.