Bygg, renhold og bilvask er risikoområder i kommunene

Anbefalingen peker ut bygg, renhold og bilvask som typiske risikoområder for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Anbefalingen er å forhåndsvurdere hvilke typer anskaffelser som har høy risiko, og følge disse spesielt opp gjennom kontraktskrav og kontroll. Det finnes en rekke gode verktøy for å følge opp seriøsitet i anskaffelsene. Dokumentet gir veiledning på når, hvor og hvordan disse verktøyene bør brukes.

Hovedpunktene er grep for å sikre at leverandører og underleverandører har følgende punkter på plass:

• Lønns- og arbeidsforhold er i orden

• Registrering, oppgavelevering og betaling av skatter og avgifter er i orden

• Tilstrekkelig fagkunnskap, faglærte og lærlinger

• Det er lett og oversiktlig å vite hvem vi handler med, hvem som jobber for oss, og hvem vi betaler til

Ut fra dette stilles det krav til faglærte, lærlinger, antall ledd i kontraktskjeden, betaling til konto i bank og innsyn i relevante skatteopplysninger ut over det som fremgår av skatteattest.

Hvorfor trenger vi politiske vedtak?

(Tekst og figur nedenfor er klippet fra Difis veileder for Anskaffelsesstrategi.)

Anskaffelsesstrategi vil være koblingen mellom politiske forventninger og daglig innkjøp av varer og tjenester. Hvordan dette kan styres og følges opp på ulike nivå, vises i figuren.

Den politiske ledelsen tar stilling til hvilken innkjøpspolitikk virksomheten skal ha. En slik politikk vil kunne være førende for alle anskaffelser og være viktig for å regulere forhold som ikke er hjemlet i lov og forskrift. Slike forhold omtales gjerne som strategiske innkjøps­initiativ.

Eksempler er samarbeid på tvers internt og eksternt, samfunnsansvar, små og mellomstore bedrifter, hensyn til miljø, innovasjon m.m. Har virksomheten en klar politikk, vil prinsippdiskusjoner ikke være en del av enkeltanskaffelser. Velger en virksomhet å ha et mål på for eksempel økt samfunnsansvar i strategien, vil dette forplikte til å jobbe målrettet mot å øke samfunnsansvar i anskaffelsene. Hvis behovet for innkjøper er å unngå prinsippdiskusjoner rundt samfunnsansvar i enkeltanskaffelser, kan det være riktigere å jobbe for å få på plass en anskaffelsespolitikk.

Administrativ ledelse følger opp gjennom å etablere og forankre en anskaffelsesstrategi i organisasjonen. En anskaffelsesstrategi gjelder for alt anskaffelsesarbeid i virksomheten, ikke bare det som håndteres av en sentral innkjøpsfunksjon/-avdeling.

Arbeidet med implementering av anskaffelsesstrategien operasjonaliseres i handlings- og tiltaksplaner. I det daglige anskaffelses­arbeidet bruker organisasjonen anskaffelsesregelverket, håndbøker, retningslinjer og rutiner for gjennomføring av anskaffelser. For noen anskaffelser lages det kontraktstrategier, og for å ha et helhetlig perspektiv på et anskaffelsesområde etableres det gjerne en kategoristrategi for styring og oppfølging av en vare- eller tjenestekategori.

Hele veilederen finner du her: anskaffelser.no/sites/anskaffelser/files/anskaffelsesstrategi_veileder.pdf

Kontroll er viktig – også ute på arbeidsplassene

Anbefalingen er videre å sette av tilstrekkelige ressurser til kontroll i hele kontrakts­perioden. Difi har lansert en veileder for oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår. Denne gir råd om hvilke tiltak man kan sette inn. Veilederen finnes, sammen med flere andre gode verktøy, på nettstedet: www.anskaffelser.no

Veilederen deler tiltakene inn i hva kommunen skal, bør og kan gjøre. «Skal»-kravene er lovpålagte, mens «bør» og «kan» er inndelt etter risiko. Dersom man har forhåndsvurdert risikoen som høy, vil det være naturlig å bruke veilederen fullt ut.

Dette innebærer bl.a. kontroll hos leverandør/underleverandør, kontroll ute på arbeidsplass/byggeplass, kontroll av HMS-kort, å vurdere kontroller utenom normal arbeidstid osv. Difis standard kontraktskrav gir innkjøperen adgang til innsyn i leverandørens lønns- og personalsystemer.

Et annet verktøy er å hente inn relevante skatte- og avgiftsopplysninger ut over det som finnes i dagens skatteattest. Gjennom Skatteetatens ordning Registerinfo kan innkjøperen få tilgang til opplysninger om leverandøren er registrert for merverdiavgift, hvorvidt merverdiavgiftsoppgaver og A-melding er levert det siste halve året (inkludert hovedtall), opplysninger om skyldig skatt og avgift, samt innmelding av utenlandske kontrakter og ansatte til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU). Enkelte av opplysningene er taushetspliktbelagte. Leverandøren må derfor levere en fullmakt for at innkjøperen skal få se opplysningene. Det er under planlegging en ny løsning på denne innsynstjenesten via Altinn.

Denne typen kontroll krever kompetanse på flere plan. Man må vite hva man ser etter og hvordan man bruker opplysningene man får tilgang til. Tilbakemeldingene vi har fått hittil, tyder på at det i enkelte tilfeller er behov for ytterligere veiledning på området. Difi viser også til muligheten av å la en uavhengig tredjepart å utføre kontrollen, mens det er kommunen som skal definere hva som skal kontrolleres. Det synes som om det er et behov for en tydelig kravspesifikasjon eller mal, både for den som skal bestille og følge opp og den som skal utøve nødvendig kontroll.

Flere hensyn å ta

Hovedhensynet med de strategiske grepene er å stenge arbeidslivskriminalitet ute fra kontrakter i kommuner og fylkeskommuner, samt å peke på hvordan svart økonomi og sosial dumping kan avdekkes og sanksjoneres.

For å få på plass grep som kan fungere effektivt, har det vært nødvendig å se på helheten. Det er behov for grep som kan fungere over hele landet. Grepene skal gjøre det vanskelig for de kriminelle, samtidig som det er enkelt å være seriøs. Alt for strenge retningslinjer vil kunne stenge de seriøse tilbyderne ute fra markedet. Dette ville være uheldig både for næringslivet, innkjøperne og samfunnet.

Dokumentet er derfor utviklet av de som har kunnskap om temaet hos partene i Samarbeid mot svart økonomi, og for­ankret av KS, NHO, LO, YS, Unio og Skatteetaten sentralt.

Mange trekker i samme retning

Samarbeid mot svart økonomi ga i 2014 Ildsjelprisen til Skien kommune m.fl. for den såkalte Skiensmodellen. Her vedtok kommunen 14 kontraktsbestemmelser bl.a. for bygg. Senere har Telemark fylkeskommune lansert den såkalte Telemarksmodellen i forbindelse med oppføringen av en ny videregående skole. De strategiske grepene har hentet mye inspirasjon fra dette arbeidet.

Enigheten mellom Fellesforbundet, BNL, Difi og KS om spesielle kontraktsbestemmelser i bygg- og anleggskontrakter har også vært viktig.

Målet fremover er at kommuner og fylkeskommuner skal ta aktive grep mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet.