Fradrag for tap på fordringer – skatt
Retts- og ligningspraksis viser at det er et vell av problemstillinger som dukker opp knyttet til tap på fordringer. I del I av artikkelen, publisert i forrige utgave av Revisjon og Regnskap, omtalte vi fradrag for tap på fordringer knyttet til merverdiavgift, mens vi i denne delen omtaler skattemessig fradrag for tap på fordringer.
Hovedregel
Den skatterettslige hovedregelen om tap på fordringer følger av skatteloven (sktl.) § 6–2:
«(1) Det gis fradrag for tap ved realisasjon av formuesobjekt i og utenfor virksomhet, etter de nærmere regler og med de begrensninger som følger av kapittel 9.
(2) Det gis også fradrag for annet tap i virksomhet, herunder endelig konstatert tap på utestående fordring. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.
(3) Skattyter som nevnt i § 2–38 første ledd, gis ikke fradrag for tap på utestående fordring i virksomhet, dersom skyldneren er et selskap som nevnt i § 2–38 annet ledd a og b og selskapene må anses som nærstående. Det samme gjelder for selskap som nevnt i § 10–40, ved fastsettelse av overskudd eller underskudd etter § 10–41. Første og annet punktum gjelder ikke når skattyters eierandel i skyldner er omfattet av § 2–38 tredje ledd a såfremt fordringens skyldner har vært hjemmehørende i lavskatteland i hele fordringens levetid, eller er omfattet av tredje ledd g. Departementet kan gi forskrift til utfylling, gjennomføring og avgrensning av dette ledd.»
Et formuesobjekt
En fordring er et formuesobjekt. Etter første ledd gis det altså fradrag for tap ved realisasjon av fordring i og utenfor virksomhet. Annet ledd utvider fradragsretten for «annet tap», men da begrenset til tap i virksomhet. Endelig konstatert tap på utestående fordring er spesifikt nevnt. Tapsfradraget begrenses etter tredje ledd for visse nærstående selskaper. Vi vil ikke omtale særlige regler for banker mv., valutafordringer og grenseoverskridende transaksjoner.
I eller utenfor virksomhet
Vi skal komme tilbake til det nedenfor, men påpeker at skillet i eller utenfor virksomhet er viktig. Utenfor virksomhet er det som hovedregel ikke fradragsrett for tap på fordringer. Tap i virksomheten er som utgangspunkt fradragsberettiget. Vi vil kort omtale reglene utenfor virksomhet, men vil ha hovedfokus på tap i virksomhet.
Tapet må være reelt
Vi nevner også at det er en forutsetning for fradrag at det foreligger et reelt tap. Skyldes tapet en gave eller overføring av verdier mellom selskaper, innrømmes ikke fradrag. Ei heller om man forsøker å omklassifisere et ikke-fradragsberettiget tap på aksjer til et fradragsberettiget tap på fordring. I en sak* Utv-2015-399 pkt. 2.3.5. hadde et selskap solgt aksjer på kreditt. Fordringens pålydende ble ikke akseptert av skattekontoret. Verdien av aksjene som ble solgt, var tilnærmet null. Følgelig hadde det oppstått et (ikke-fradragsberettiget) tap ved salget av aksjene, og ikke et tap ved at (den feilprisede) fordringen ikke ble betalt.
FORUTSETNING: En forutsetning for fradrag er at det foreligger et reelt tap.
Sjablongmessig fradrag
I tillegg følger det av sktl. § 14–5 (4) at bokføringspliktige virksomheter på sjablongmessig grunnlag kan fradragsføre urealisert tap på kundefordringer. Nærmere vilkår er gitt i FSFIN §§ 14–5–10 flg. Med kundefordringer forstås fordringer som er oppstått ved salg av varer og tjenester. Fordringer oppstått i forbindelse med salg av gjenstander anskaffet/brukt som driftsmidler, anses ikke som kundefordringer. Lån til personer som også er kunder, anses heller ikke som kundefordringer. Skattyter behøver ikke sannsynliggjøre at tapet faktisk har oppstått eller er reelt. Sjablongfradraget for kundefordringer vil ikke bli omtalt nærmere.
%20(1).png)
