Med doktorgrad i revisjon
Carmen Olsen1 disputerte for doktorgraden ved NHH tirsdag 5. juni 2015 med avhandlingen «The Challenge of Being Professionally Skeptical». I artikkelen forteller hun om arbeidet med sin avhandling og viktigheten av forskning for revisorprofesjonen.
Etter intens innsats og en spennende tid som stipendiat på NHH og UiB, samt kortere opphold i Aarhus, Oxford og mange konferanser i USA, Europa og Norge, har Carmen Olsen gjennomført kursdelen av doktorgraden. Hun har også levert og forsvart en skriftlig avhandling om profesjonell skepsis i revisjon av årsregnskaper. Nedenfor sammenfatter hun sin avhandling og forteller om sine erfaringer om hva dagens doktorgradsarbeid innebærer og hvordan revisjonsfagområdet utvikler seg.* Jeg takker Sigrid Folkestad (redaktør for NHH bulletin) for språkvask.
Hva handler avhandlingen om?
Revisorer må være profesjonelt skeptiske i revisjon av årsregnskap. Dette er vesentlig for kvaliteten på deres revisjonsbedømmelser- og beslutninger. Å være profesjonelt skeptisk er imidlertid utfordrende både i teori og i praksis. Den formelle definisjonen på profesjonell skepsis er gitt av International Standard on Auditing (ISA 200): «En holdning som innebærer at revisor stiller spørsmål og er oppmerksom på forhold som kan indikere mulig feilinformasjon som følge av feil eller misligheter, og foretar en kritisk vurdering av revisjonsbevis» (IAASB 2009).
Carmen Olsen – disputas 5. juni 2015
I praksis er problemet at revisorene ofte ikke utviser en tilstrekkelig profesjonell skeptisk holdning i revisjon av årsregnskaper (PCAOB 2014). I teorien er problemet at revisjonsforskerne ennå ikke har «full forståelse» av hva profesjonell skepsis er og hvordan den fungerer (DeFond and Zhang 2014). For å kunne utvise tilstrekkelig profesjonell skepsis i revisjon av årsregnskaper, er det behov for å få en bedre forståelse av hva profesjonell skepsis er og hvordan den fungerer.
Den internasjonale standarden og akademia har derfor etterspurt forskning som undersøker hvilken rolle følelser spiller og hva revisorenes personlige egenskaper har å si. Videre har revisjons- og regnskapsfaget ønsket vitenskapelige studier som kan knytte sammen tidligere forskning, undersøke underliggende prosesser som ligger til grunn for profesjonell skepsis og bruke nye forskningsmetoder, for eksempel gjennom nevrovitenskapelige metoder.
I min avhandling undersøker jeg både hvilken rolle affekt spiller (i studie 1) og hvilken betydning personlighetstrekk har (i studie 2) når det gjelder å påvirke nivået av profesjonell skepsis i revisjon av årsregnskaper. I min tredje studie diskuterer jeg hvordan en nevrovitenskapelig metode kan bidra til forståelse av profesjonell skepsis.
Til tross for at avhandlingen studerer et snevert område innenfor revisjon, har jeg fått anledning til å etablere en bred forskningsportefølje. En grunn til det er at jeg låner forskning og teorier fra flere fagområder i min avhandling for å studere profesjonell skepsis.
Jeg ser blant annet på hvordan revisjonskvaliteten gjenspeiles i revisors beslutningstaking. Dette førte til at jeg benyttet forskning og teorier om bedømminger, evalueringer og beslutningstaking, som i seg selv er et meget bredt og tverrfaglig forskningsområde. I min teoretiske tilnærming til profesjonell skepsis, har jeg også vært tverrfaglig og lånt teorier fra psykologi, nevropsykologi og personlighetspsykologi.
En slik tverrfaglig tilnærming gjør at avhandlingen bidrar til revisjonsteori og -praksis, og funnene i studien har også samfunnsmessig betydning.
%20(1).png)
