Høyesteretts dom i Solér-saken
Høyesterett kom enstemmig til at Solér, som aktiv indirekte deleier i et konsern tilknyttet Start fotballklubb, kunne anses å drive personlig investeringsvirksomhet.*Rt. 2015/628 Solér, avsagt 27.05.15. Avgjørelsen er av prinsipiell betydning både hva gjelder hvilke aktiviteter som kan utgjøre en virksomhet, og for hvilke skattesubjekt en aktivitet kan tilordnes.
Om det siste temaet avsa Høyesterett også en dom i Rt. 2013/421 Tronviken, og samlet gir disse dommene en avklaring på området, hvilket kommenteres avslutningsvis.
Saksforholdet
Tidligere toppfotballspiller Erik Solér var i perioden 2003–08 investor i selskaper knyttet til fotballklubben Start. Investeringene ble gjort i, og via, en kjede av selskaper: Solér hadde sammen med en medinvestor opprettet holdingselskapet Nye Start AS, som de opprinnelig eide med 50 % hver. Dette selskapet eide opprinnelig 99,9 % av selskapet Start Toppfotball AS, som ble stiftet i 2003 for å drive den kommersielle virksomheten knyttet til toppfotballen i fotballklubben Start.* Det følger av Borgarting lagmannsretts dom at Nye Starts eierandel i Start Toppfotball ble redusert til 82,5 % i løpet av 2004 og ble videre redusert til 55,5 % i 2006. Sistnevnte selskap hadde også et heleid datterselskap, Start Stadion AS, som stod for byggingen av Sør Arena.
Kapital til Start Toppfotball og Start Stadion ble tilført via egenkapitaltilskudd, lån og garantier for lån som ble tatt opp i Nye Start, og totalt ble det investert og garantert for om lag 25 MNOK. Solér og medinvestoren deltok aktivt i driften av selskapene og klubben, og Solér anslo at han benyttet 50–60 prosent av sin arbeidskapasitet til dette. Arbeidet ble utført ulønnet. Solér var også styreleder i Start Toppfotball en periode.
Tap i virksomhet?
Start utviklet seg betydelig både sportslig og økonomisk frem til 2007, men det året rykket klubben ned fra eliteserien, hvilket ble starten på en økonomisk nedtur. I 2008 måtte Solér innfri en garanti gitt på vegne av Nye Start med 4,3 MNOK, Nye Start solgte seg ut av Start Toppfotball og Nye Start ble etter hvert avviklet. Garantibeløpet ble ansett for endelig tapt og Solér krevde fradrag for beløpet. Skattekontoret nektet fradrag for tapet fordi det ikke ble ansett oppofret i virksomhet, jf. skatteloven § 6–2, og standpunktet ble opprettholdt av Skatteklagenemnda.
Seiersgang i domstolene
For domstolene gikk det imidlertid bedre: Både tingrett, lagmannsrett og Høyesterett fant enstemmig at tapet var lidd i personlig investeringsvirksomhet hos Solér, og at tapet var fradragsberettiget etter skatteloven § 6–2 andre ledd. For Høyesterett frafalt staten anførselen om at det ikke forelå tilstrekkelig tilknytning mellom virksomheten og tapet, etter at både tingrett og lagmannsrett hadde slått fast at vilkåret var oppfylt. Lagmannsretten la til grunn at det dominerende motivet for garantistillelsen var hensynet til egen virksomhet, det vil si å sikre aksjeinvesteringen, for derigjennom å sikre muligheten for senere gevinst.
For tingrett og lagmannsrett hadde Solér for øvrig påberopt seg § 6–1 som alternativt grunnlag. Siden det alternative grunnlaget ikke var prøvd av underrettene, ble saken av Høyesterett avgrenset til kun å gjelde prøving av fradrag etter § 6–2. Førte ikke det grunnlaget frem, ville det innebære at saken måtte henvises til ny behandling i lagmannsretten hva gjaldt § 6–1.
%20(1).png)
