Bereder grunnen for IFRS for SMEs

Lovforslaget bereder grunnen for at foretak med alminnelig regnskapsplikt kan utarbeide regnskap etter en norsk regnskapsstandard som tilsvarer den internasjonale regnskapsstandarden for små og mellomstore foretak, IFRS for SMEs. I dette ligger det blant annet at lovforslaget åpner for større adgang til bruk av virkelig verdi enn det som følger av gjeldende regnskapslov. Det legges også opp til at regnskaps­reguleringen kan være mer differensiert enn det som følger av gjeldende lov. Dette innebærer blant annet forenklingsregler for små aksjeselskaper og andre foretak som er omfattet av direktivet innenfor direktivets rammer. Utvalget legger til grunn at en regnskapsstandard for små foretak skal baseres på regnskapsstandarden for foretak med alminnelig regnskapsplikt, og slår fast at de aller fleste av forenklingsreglene i gjeldende regnskapslov og NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak kan videre­føres også etter direktivet. I tillegg kan det være rom for enkelte ytterligere forenklinger. For andre små foretak som ikke er omfattet av direktivet, er det foreslått en begrenset regnskapsplikt med mulighet til å benytte skattemessige periodiserings- og vurderingsregler. Små foretak, inklusiv aksjeselskaper, er også unntatt fra å utarbeide årsberetning, men det må opplyses om eventuell usikkerhet ved fortsatt drift i note. For ikke-økonomiske foreninger, alminnelige stiftelser og borettslag legger loven til rette for en regnskapsstandard fullt ut tilpasset formålet med regnskapet til disse regnskapspliktige, gjennom at standardsetter kan gjøre unntak fra bestemmelsene i loven.

Lovforslaget innebærer ikke noen reduksjon av antall tilgjengelige regnskapsspråk, men foreslår begrensninger i adgangen til å benytte forenklet IFRS.

Grunnleggende regnskapsprinsipper erstattes med alminnelige prinsipper

I gjeldende lov har de grunnleggende regnskapsprinsippene spilt en sentral rolle. Disse videreføres ikke i sin nåværende form. I stedet foreslås det et sett av alminnelige prinsipper som implementerer de prinsippene som følger av direktivet. De alminnelige prinsippene omfatter blant annet et forsiktighetsprinsipp, et periodiseringsprinsipp, fortsatt drift-forutsetningen og et prinsipp om substans foran form. Transaksjonsprinsippet og de resultatorienterte prinsippene, opptjenings- og sammenstillingsprinsippet, videreføres ikke. De alminnelige prinsippene er vidt formulert, og vil derfor etter utvalgets syn ikke kunne gi svar på konkrete, uregulerte problemstillinger, på den måten grunnleggende regnskapsprinsipper har gjort.

Forskyvning fra lov til regnskapsstandarder

Lovforslaget vil innebære en forskyvning av tyngdepunktet i regnskapsreguleringen fra lov til regnskapsstandarder. Standardsetteren som skal fastsette rettslig bindende regnskapsstandarder, må i større grad enn hva tilfellet er i dag være under statlig kontroll. Med utgangspunkt i den gode erfaringen en har med Norsk RegnskapsStiftelse, foreslår utvalget at en ny standardsetter opprettes med utgangspunkt i stiftelsen, men slik at Finansdepartementet i større grad enn i dag får innflytelse over oppnevningen av medlemmer til standardsetterens styre.