Tap på fordring og interessefellesskap
Høyesterett har avsagt en dom som gjaldt spørsmålet om ettergitte fordringer i et interessefellesskap var endelig konstatert tapt i ettergivelsesårene, herunder om kreditors eierposisjon i debitor var av betydning for vurderingen.
Dommen som ble avsagt 12. februar 2015, stadfester tidligere høyesterettspraksis, og innebærer at det er svært vanskelig å få fradrag for tap på fordring i slike tilfeller i ettergivelsesåret.
Ingen endring i tidligere høyesterettspraksis
Høyesterett avsa den 12. februar 2015 en dom (heretter «Scancem-dommen») vedrørende fradragsrett for tap på ettergitt fordring når kreditor og debitor er i et interessefellesskap. Dommen ble avsagt med dissens 4–1.
Flertallet i Høyesterett legger til grunn at innføringen av fritaksmetoden ikke har endret på tidligere høyesterettspraksis, og dommen innebærer at selv om fordringen er irreversibelt ettergitt, er ikke dette tilstrekkelig for å kunne skattemessig fradragsføre tapet i ettergivelsesåret.
Tapet kan først fradragsføres når det ikke er noen realistisk mulighet til å få dekket fordringen gjennom avkastningen morselskapet/kreditor kan få gjennom fremtidig utbytte og verdistigning på aksjene i datterselskapet/debitor.
Nedenfor vil vi gi en redegjørelse av faktum i saken, vurderingene til flertallet og mindretallet i Høyesterett, konsekvenser og uklarheter ved dommen, samt hvordan selskaper bør innrette seg for å sikre at tap på fordringen kommer skattemessig til fradrag i det året som fordringen realiseres.
