Hvorfor er det aktuelt å omdanne DLS?

Gjennom nye regler har de deltakerlignede selskapsformene blitt mindre attraktive ut ifra et skatteperspektiv.

I skatteloven § 6–41 er det innført regler som i visse tilfeller begrenser fradragsrett for rentekostnader fra en nærstående. Reglene gjelder fra og med inntektsåret 2014. Også eksterne rentekostnader omfattes av reglene hvis den eksterne gjelden er garantert for av en nærstående (med visse unntak).* Skatteloven § 6-41 (6).

Finansdepartementet har gitt en uttalelse om hvordan ansvar gjennom selskapsform skal behandles etter rentebegrensnings­reglene.* Brev fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet av 10. juni 2014 «Tolkningsspørsmål knyttet til reglene om begrensning av fradrag for gjeldsrenter i interessefellesskap.» I uttalelsen angir departementet at en selskapsform som innebærer ubegrenset ansvar for en deltaker, innebærer at det foreligger en garanti. Hvis slik garanti er stilt (gjennom selskapsform) fra en deltaker som har en eierandel på 50 % eller mer (direkte eller indirekte), vil også eksterne lån gitt til selskapet omfattes av rentebegrensningsreglene.

Uttalelsen innebærer at renter på eksterne lån gitt til deltakerlignede selskaper i stor utstrekning vil anses som renter til nærstående, slik at man risikerer at rentene må fremføres og potensielt kan gå tapt.* Begrensede renter til fremføring kan bare fremføres i ti år jf. skatteloven § 6-41 (7). Dette selv om lånet ikke er gitt som følge av den implisitte garantien som ligger i selskapsformen.

I tillegg til de innførte rentebegrensnings­reglene har det blitt innført en begrensning i anvendelsen av underskudd for deltakere med begrenset ansvar (kommandittister og stille deltakere) i kommandittselskaper (KS) og indre selskaper (IS).* Skatteloven § 10-43. Deltagerne med begrenset ansvar må fremføre andel av underskudd i selskapet til fradrag i senere års overskudd fra selskapet eller i gevinst ved realisasjon av andel i samme selskap. Reglene gjelder fra og med inntektsåret 2015.

Den nye regelen innebærer at selskapsformene har mistet skattekonsolideringsfordelen som de deltakerlignede selskapene vanligvis har. Videre innebærer regelen at underskudd normalt vil gå tapt ved et salg, da en andel i KS/IS er omfattet av fritaksmetoden. I tillegg vil underskudd falle bort hvis det foreligger tap. Selskapsformene er derfor skattemessig sett meget ugunstige, særlig for eiendomsutviklingsprosjekter hvor det kan være aktuelt å selge andelene kort tid etter ferdigstillelse.

De to ovennevnte regelendringene medfører at omdanning av deltakerlignede selskaper til aksjeselskaper, er meget aktuelt (og mange har allerede omdannet). En slik omdanning vil blant annet ha skatte-, merverdiavgifts- og dokumentavgiftskonsekvenser, og konsekvensene kan være ulike ut fra hvilket tidspunkt man velger å omdanne på. Særlig vil merverdiavgifts­reglene kunne gi store utslag og påvirke dette valget. Vi vil i det videre redegjøre nærmere for de ulike konsekvensene og handlingsalternativene man står ovenfor, og hva som bør vurderes ved omdanning av deltakerlignet selskap til aksjeselskap.