Nedskrivninger etter IAS 36
Den siste tids kraftige fall i oljeprisen og svekkelse i utsiktene for norsk økonomi med lavere vekst i privat konsum og foretaksinvesteringer har aktualisert vurdering av nedskrivninger i norske regnskaper, kanskje spesielt innenfor olje og oljeservice. Internasjonalt ser vi at usikkerheten om utviklingen fremover fortsatt er stor, særlig i euroområdet. Dette skaper regnskapsmessige problemstillinger som stiller store krav til selskapenes og deres revisors skjønnsutøvelse.
Regnskapsstandarden om verdifall på eiendeler, IAS 36 Impairment of Assets, fastsetter de fremgangsmåtene et foretak skal anvende for å sikre at dets eiendeler ikke regnskapsføres til en verdi som er høyere enn gjenvinnbart beløp, definert som det høyeste av bruksverdi og netto salgsverdi.
I det følgende redegjøres det for hvordan nedskrivningsvurderinger etter IAS 36 kan gjennomføres i praksis. Jeg har forsøkt å oppsummere sentrale problemstillinger og relevante vurderinger som må gjennomføres av de regnskapspliktige. Artikkelen er i stor grad også relevant for vurderinger etter god regnskapsskikk.
Kort oversikt over standardens målsetting, virkeområde og krav
Målsetting
Standardens målsetting er at ingen eiendeler skal regnskapsføres til en verdi høyere enn det beløpet som kan gjenvinnes ved eget fremtidig bruk eller salg av eiendelen. IAS 36 beskriver en rekke fremgangsmåter og prosedyrer som et foretak skal anvende for å sikre at standardens målsetting oppfylles.
Virkeområde
Standarden omfatter i utgangspunktet verdifall på alle eiendeler, men det gjøres en rekke unntak for eiendeler som er dekket av andre standarder. Dette er vist i tabellen nedenfor:
Innenfor IAS 36 |
Utenfor IAS 36 |
|---|---|
Eiendom, anlegg og utstyr |
Varelager (IAS 2) Anleggskontrakter (IAS 11) Eiendeler ifbm. pensjon (IAS 19) Utsatt skattefordel (IAS 12) Finansielle eiendeler f. IAS 39 Investeringseiendom målt til virkelig verdi (IAS 40) Biologiske eiendeler (IAS 41) Forsikringskontrakter (IFRS 4) Eiendeler holdt for salg (IFRS 5) |
Immaterielle eiendeler inkludert goodwill | |
|
Finansielle eiendeler klassifisert som: Datterselskap Tilknyttede selskaper (TS) Felleskontrollerte virksomheter (Joint ventures) |
Frekvens – når / hvor ofte må test for nedskrivning gjennomføres
Som vi ser i tabellen nedenfor så avhenger frekvensen av type eiendel:
Eiendel |
Frekvens |
|---|---|
Goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid |
Minimum årlig eller oftere dersom det foreligger indikasjoner på verdifall Børsnoterte foretak skal foreta kvartalsvis vurdering av om det foreligger indikasjoner på verdifall. Ikke-børsnoterte kan gjøre det sjeldnere. |
Øvrige eiendeler |
Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall Børsnoterte foretak skal foreta kvartalsvis vurdering av om det foreligger indikasjoner på verdifall. Ikke-børsnoterte kan gjøre det sjeldnere. |
Goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid skal etter hovedregelen i IAS 36 testes minst årlig. Beregning av gjenvinnbart beløp kan være en kompleks og tidkrevende øvelse. IAS 36.99 åpner opp for å benytte beregningen fra en tidligere periode gitt at alle disse kriteriene er oppfylt:
Eiendelene og forpliktelsene som utgjør enheten, har ikke endret seg vesentlig
Tidligere beregninger resulterte i et beløp som oversteg balanseført verdi med god margin, og
en kvalitativ vurdering av det som har skjedd siden forrige beregning, viser at sannsynligheten for nedskrivninger er begrenset/neglisjerbar.
I praksis vil dette innebære at man for virksomheter hvor det anses som lite sannsynlig at det er behov for nedskrivning og hvor forrige periodes test viste god margin, ikke trenger å gjennomføre en detaljert verdivurdering. Hvor ofte man i slike tilfeller må gjøre detaljerte beregninger er et skjønnsmessig spørsmål, men generelt vil kravene til god margin og en kvalitativ vurdering øke etter hvert som tiden går mellom hver detaljerte verdivurdering.
For øvrige eiendeler er det ikke krav til årlig nedskrivningstest, men som beskrevet i IAS 36.9, har foretaket en løpende plikt til å vurdere hvorvidt det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger indikasjoner, skal gjenvinnbart beløp måles. Figuren nedenfor illustrerer kravene og de enkelte fasene i en nedskrivningsvurdering:
Selskapet er pålagt et aktivitetskrav knyttet til vurdering av indikasjoner på verdifall. Indikasjoner kan typisk være verdiendringer i sentrale parametere i verdsettelsen og vil gjennomgås senere i artikkelen. Konsekvensen er at børsnoterte foretak aktivt må vurdere hvorvidt det foreligger indikasjoner på verdifall hvert kvartal. Vurderingen av dette bør dokumenteres som en del av selskapets internkontroll.
Definisjonen av en KGE
En KGE er definert som den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer felles kontantstrømmer som hovedsakelig er uavhengig av de inngående kontantstrømmene fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler, eksempelvis en produksjonsfasilitet. En KGE er altså det laveste nivået hvor avhengige inngående kontantstrømmer kan identifiseres.
%20(1).png)
