Eiernes ansvar for selskapets forpliktelser

Aksjeselskaper (AS) er definert som ethvert selskap hvor ingen av eierne har et personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Et AS kan ha én eller flere eiere.

Ansvarlige selskaper (ANS) må ha minst to deltakere og kjennetegnes ved at alle deltakerne har et personlig, ubegrenset ansvar for selskapets samlede forpliktelser. Selskapslovens deklaratoriske regel er at deltakerne har et solidarisk ansvar for selskapets forpliktelser, men tillater at deltakerne avtaler at de skal hefte ubegrenset for en nærmere bestemt del av selskapsforpliktelsene (såkalt delt (pro rata) ansvar). I så fall registreres selskapet med suffikset DA.

Kommandittselskaper (KS) er definert som selskap hvor minst én deltaker har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser (komplementaren) og minst én annen deltaker har begrenset ansvar med en fastsatt sum (kommandittist) uten å være stille deltaker (se nedenfor).

Også et indre selskap (IS) må ha minst to deltakere, hvorav minst én deltaker har et ubegrenset ansvar (gjerne kalt hovedmannen). Den eller de øvrige deltakerne i et IS er som regel (men ikke alltid) stille deltakere som i loven er definert som en deltaker i et selskap (herunder KS eller ANS/DA) hvor det er avtalt at hans deltakelse ikke skal fremtre utad, og at han bare har begrenset ansvar med en fastsatt sum. I det følgende forutsetter vi at ISet har én hovedmann med ubegrenset ansvar og en eller flere stille deltakere. Et slikt IS, som også kalles stille selskap, er deltakernes ansvar det samme som i et KS med én komplementar.

Et IS opptrer ikke utad

AS, KS, ANS og DA har det til felles at de opptrer utad overfor tredjemann, dvs. at de selv inngår avtaler, påtar seg rettigheter og forpliktelser og er part overfor domstoler og andre myndigheter. Et indre selskap (IS) er et selskap som ikke opptrer utad overfor tredjemann, og som selv ikke kan inngå avtaler eller ha rettigheter, forpliktelser eller partsevne. Et IS kan således ikke stå oppført som rettighetshaver i grunnboken, Løsøreregisteret, aksjeeierbøker eller til en bankkonto, mv. Heller ikke kan et IS slås konkurs eller være et morselskap siden ISet selv ikke kan øve bestemmende innflytelse over et annet selskap. Det følger normalt av selskapsavtalen at deltakerne i ISet økonomisk sett skal stilles som om ISet var eier av den virksomhet som omfattes av IS-avtalen.

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig til å anse ISet som eier i tråd med vanlig juridisk terminologi som forutsetter at en eier har den faktiske og juridiske rådighet over et formuesgode (som ikke tilkommer innehavere av begrensede rettigheter i formuesgodet). Ifølge selskapsloven er det hovedmannen og ikke ISet som har rett og plikt til å forvalte og råde over den virksomhet som omfattes av IS-avtalen. I skatteretten er det de økonomiske forhold som er bestemmende for beskatningen. Her kan således ISet betraktes som eier av en virksomhet og realisere denne ved salg til hovedmannen, selv om hovedmannen både før og etter salget anses som privatrettslig eier av virksomheten. I praksis bidrar disse reglene til en del forvirring.

Det ubegrensede ansvaret kan unngås ved å investere gjennom et AS

Det er normalt ønskelig å unngå et ubegrenset ansvar for et selskaps forpliktelser. Det er ingenting i veien for at en investor benytter et tomt AS uten annen virksomhet (SPV) til å investere i et selskap med ubegrenset ansvar. Dermed hefter investoren ikke for forpliktelsene til selskapet med ubegrenset ansvar, men risikerer å tape den kapital som er skutt inn i SPVet. I praksis er derfor komplementaren i et KS og hovedmannen i et IS alltid et AS, som gjerne eies av deltakerne i KSet eller ISet i samme forhold som de eier andeler i KSet eller ISet. For ANS og DA er ikke praksis like entydig, men også her vil kyndige investorer i regelen begrense sitt ansvar ved bruk av AS. Ulempen med dette er at organisasjonsstrukturen blir mer tungrodd enn om investorene investerte direkte i selskapet med ubegrenset ansvar.

Organisering av AS

Et AS eies av en eller flere aksjeeiere som alle har møte-, tale- og stemmerett i selskapets øverste organ, generalforsamlingen (dog slik at stemmeretten kan begrenses i vedtektene). Generalforsamlingen godkjenner årsregnskapet, utdelinger, endring av styre, vedtekter og kapital samt fusjon, fisjon, oppløsning, mv. Dessuten har AS et styre som er underlagt generalforsamlingen og har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet, og ofte, men ikke alltid, en daglig leder som rapporterer til styret, og forestår den daglige ledelsen av selskapet.

Organisering av KS

Et KS skal ha en komplementar som må eie minst 10 % av KSet, mens de øvrige andelene i KSet eies av kommandittister. Alle deltakerne i et KS har møte-, tale og stemmerett på selskapsmøtet som har tilsvarende kompetanse som generalforsamlingen i et AS, men som i tillegg avgjør saker av uvanlig art eller særlig viktighet, med mindre denne kompetansen er tillagt komplementaren eller styret i KSet. Et KS kan, men må ikke, ha et eget styre. I så fall forestår styret forvaltningen av KSet, mens komplementaren er ansvarlig for den daglige ledelse. Komplementaren er som regel et AS som har et eget styre, som i tilfelle fungerer ved siden av styret i KSet. Ofte har KSet ikke et eget styre, hvilket betyr at komplementaren forestår forvaltningen av KSet. Komplementaren eller styret i KSet kan ansette en daglig leder.

Organisering av ANS/DA

Også i et ANS/DA er selskapsmøtet et obligatorisk organ, hvor alle deltakerne deltar. Med mindre annet er avtalt, treffes alle beslutninger med enstemmighet. I et ANS/DA kan det avtales at selskapet skal ha et styre, som i så fall må overlates ansvaret for forvaltningen av selskapet (omtrent som i et AS). Et ANS/DA kan også ansette daglig leder. I et ANS/DA som ikke har styre eller daglig leder, har den enkelte deltaker et visst ansvar for forvaltningen av selskapet.

Organisering av IS

Et IS eies av stille deltakere og en hovedmann som i praksis eier minst 1 % av ISet (loven fastsetter ingen nedre grense for hovedmannens eierandel). ISet har i praksis kun ett organ, selskapsmøtet, hvor bare hovedmannen deltar. Beslutninger i et IS treffes derfor i praksis av hovedmannen alene. En stille deltaker har ifølge selskapsloven ikke rett til å delta på selskapsmøtet eller i forvaltningen av ISet, se selskapsloven § 2–8 (2) og § 2–20 (3). Ifølge forarbeidene (NOU 1980: 19 s. 113) må en stille deltaker «forholde seg helt passiv» for å unngå at selskapskreditorer som ikke kjenner eller burde kjenne til den avtalte ansvars­begrensningen for den stille deltaker, kan gjøre gjeldende at ansvarsbegrensningen ikke er bindende for dem. Som nevnt eier de stille deltakerne i fellesskap ofte aksjer i hovedmannen i samme forhold som de eier andeler i ISet. I så fall kan de stille deltakerne i egenskap av aksjeeiere på generalforsamlingen i hovedmannen øve innflytelse over forvaltningen av hovedmannen. Der de stille deltakerne ikke er aksjeeiere i hovedmannen, ser man i praksis at disse deltar i et såkalt deltakerråd. Selskapsavtalen for ISet kan bestemme at deltakerrådet før hovedmannen avgjør visse saker, skal forelegges sakene og kunne gi «anbefalinger», men deltakerrådet kan ikke gis rett til å nedlegge veto mot hovedmannens beslutninger. En annen sak er at eierne av hovedmannen overfor deltakerrådet kan forplikte seg til å sørge for at styret i hovedmannen følger rådets anbefalinger. Uansett kan hovedmannens mulige brudd på selskapsavtalen normalt ikke gjøres gjeldende overfor tredjemann.

Oppsummering

Der de stille deltakerne ikke eier hovedmannen, representerer deres manglende innflytelse over hovedmannens virksomhet en ulempe ved bruk av IS. For øvrig er den kompliserte organisasjonsstrukturen for KS et argument for å velge en annen selskapsform. Særlig etter forenklingene i aksjeloven som trådte i kraft 1. juli 2013, tilbyr AS en fleksibel og enkel organisering av selskapsformen, som er kjent for de fleste.

Organiseringen av et AS, KS, ANS/DA og IS

Selskapsligning versus deltakerligning

I skattemessig sammenheng er det helt grunnleggende hvorvidt selskapet lignes som et eget subjekt eller ikke.

AS er egne skattesubjekter, jf. skatteloven § 2–2 (1) a. Det innebærer at et AS er skattepliktig for årets overskudd. Oppstår det underskudd, kan dette fremføres på ASets hånd uten tidsbegrensning, dvs. at underskuddet kan avregnes mot senere års overskudd hos selskapet, jf. skatteloven § 14–6. Ved likvidasjon mv. er det en begrenset adgang til å tilbakeføre underskudd mot tidligere års overskudd, jf. skatteloven § 14–7.

ANS/DA, KS, IS og partrederier* Et partrederi er et selskap som har til formål å drive rederivirksomhet, og der deltakerne hefter ubegrenset og solidarisk med mindre annet er avtalt. Partrederier beskattes som andre deltakerlignede selskaper, og omtales derfor ikke særskilt i det følgende. skal derimot ikke lignes som separate subjekter, jf. skatteloven § 2–2 (2). Beskatningen skal isteden foretas på deltakernivå, jf. skatteloven § 2–2 (3), og disse selskapene omtales derfor som deltakerlignede selskaper. Deltakerligningen gjennomføres etter den såkalte nettometoden, jf. skatteloven § 10–40. I dette ligger at det skal fastsettes en nettoinntekt for selskapet som om selskapet var et eget subjekt. Deltakerne blir så lignet for sine respektive andeler av den beregnede nettoinntekten. Siden nettoinntekten ved deltakerligningen fastsettes i samsvar med de alminnelige skattereglene, er det som utgangspunkt nøytralitet i beskatningen av inntekt som opptjenes av deltakerlignet selskap, og inntekt som opptjenes av et AS.

At et selskap er gjenstand for deltakerligning, innebærer ikke at det er fullstendig transparent i skattemessig sammenheng. Tvert imot er det slik at transaksjoner mellom et deltakerlignet selskap og én eller flere av dets deltakere utløser skatterettslige virkninger etter de alminnelige skattereglene om realisasjon, uttak mv., på tilsvarende måte som transaksjoner mellom en aksjeeier og et AS. Dessuten gjelder armlengdeprinsippet i skatteloven § 13–1 for nærståendetransaksjoner mellom eier og selskap, uten hensyn til om selskapet er et AS eller deltakerlignet selskap.

Adgang til inntektssamordning

Et sentralt forhold ved valg av selskapsform er adgangen til å foreta inntektssamordning med andre enheter.

Ved å gi eller motta konsernbidrag kan et AS avregne overskudd/underskudd mot underskudd/overskudd i andre AS i samme skattekonsern, jf. skatteloven § 10–2 til 10–4. Et skattekonsern foreligger hvis det er en direkte eller indirekte eierinteresse mellom aksjeselskapene på mer enn 90 %. Aksjeselskap utenfor skattekonsern kan kun avregne underskudd mot eget overskudd i et annet inntektsår etter reglene om frem- og tilbakeføring, jf. punktet Selskapsligning versus deltaker­ligning ovenfor.

Et deltakerlignet selskap kan ikke motta eller avgi konsernbidrag med skattemessig virkning og kan heller ikke være konsernspiss som åpner for konsernbidrag mellom underliggende ASer. For deltakerlignede selskaper innebærer imidlertid selve deltakerligningen at det skjer en inntektssamordning med deltakerne. Utgangspunktet er nemlig at andelen av nettoinntekt som en deltaker tilordnes fra selskapet, skal medregnes i deltakerens samlede skattepliktige inntekt. Således kan en deltaker som tilordnes overskudd fra selskapet, avregne dette mot underskudd han har fra andre kilder. Tilsvarende kan underskudd fra selskapsdeltakelsen samordnes med deltakerens overskudd fra andre kilder. Denne inntektssamordningen må ses i sammenheng med at deltakeren har et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser.

Kommandittister og stille deltakere står i en særstilling ved at selskapsansvaret er begrenset til et fastsatt beløp. For slike deltakere bestemte derfor skatteloven § 10–43 tidligere at det ikke kunne kreves fradrag for underskudd fra selskapet som oversteg en beregnet fradragsramme. Fradragsrammen tilsvarte det maksimale beløp deltakeren kunne tape ved selskapsdeltakelsen. Skatteloven § 10–43 ble imidlertid endret med virkning fra og med inntektsåret 2015. Reglene om fradragsramme ble opphevet, og isteden ble det bestemt at kommandittister og stille deltakere overhodet ikke skal ha adgang til å samordne underskudd fra selskapsdeltakelsen med inntekt fra andre kilder.* Se Prop. 1 LS (2014-15) pkt. 4.6. Etter lovendringen kan underskudd fra selskapsdeltakelsen kun fremføres til fradrag i fremtidig overskudd fra KSet/ISet eller i skattepliktig gevinst ved realisasjon av selskapsandelen. Tilordnet underskudd bortfaller dersom det ikke senest benyttes til avregning mot gevinst ved realisasjon av andelen.

Lovendringen endrer ikke på at KS/IS kan være en gunstig selskapsform dersom det er ønskelig å avregne overskudd hos selskapet med underskudd hos eierne. Det kan være eiere som har betydelige fremførbare underskudd fra tidligere år, eller som forventes å generere underskudd fremover i tid.

Men lovendringen har gjort det mindre fordelaktig å velge KS/IS som selskapsform om det forventes at virksomheten (i en overgangsperiode) vil generere skattemessige underskudd. I slike situasjoner kan en mulig løsning være å anvende ANS eller DA, samtidig som eierskapet til deltakerandelene legges til mellomliggende AS som fungerer som «ansvars-blokkere». Underskuddet fra ANSet/DAet tilordnes da deltakerselskapene, og inntektssamordning oppnås ved at disse mottar konsernbidrag fra andre AS i samme skattekonsern. Men underskudd fra selskapsdeltakelsen kan med denne løsningen ikke samordnes med inntekter som opptjenes av bakenforliggende personlig eier, fordi en fysisk person ikke kan gi konsernbidrag, jf. figuren nedenfor.

Istedenfor eller i tillegg til «ansvars-blokkere» som omtalt ovenfor, kan deltaker­eksponeringen reduseres gjennom nærmere avtale med hoved- eller pantekreditor til ANSet/DAet eller KSet. Avtalen kan typisk gå ut på at kreditoren aksepterer at ingen av deltakerne skal kunne kreves for mer enn et fastsatt beløp. I lovforarbeidene er det uttalt at slike avtaler ikke medfører at deltakerne skattemessig skal behandles som kommandittister/stille deltakere, såfremt den avtalte ansvarsbegrensningen ikke blir for omfattende.* Se Prop. 1 LS (2014-15) pkt. 4.6.5.

Rentebegrensningsregelen og selskapsansvar

Den såkalte rentebegrensningsregelen i skatteloven § 6–41 ble innført med virkning fra inntektsåret 2014 og har til formål å verne norske skattefundamenter mot skatteplanlegging ved hjelp av rentefradrag. Regelen avskjærer fradragsrett for gjeldsrenter som overstiger en fradragsramme lik 30 % av selskapets EBITDA beregnet etter skattemessige verdier. Fradragsavskjæring er bare aktuelt for lån fra nærstående parter (interne lån) og i visse tilfeller lån fra ikke-nærstående parter (eksterne lån) når nærstående til debitor har stilt sikkerhet for lånet. To parter anses alltid som nærstående dersom det er direkte eller indirekte eierinteresse på minst 50 % mellom dem. Rentebegrensningsregelen gjelder både ved fastsettelse av skattepliktig resultat for AS og ved beregning av nettoresultat for deltakerlignede selskaper. Den får bare anvendelse dersom selskapets netto rentekostnader overstiger MNOK 5 i løpet av året.

Det er viktig å ta i betraktning at deltakers ansvar på grunnlag av selskapsform anses som sikkerhetsstillelse etter rentebegrensningsregelen.* Se Finansdepartementets uttalelser av 10. juni og 4. juli 2014. Dette innebærer at dersom et deltakerlignet selskap har en deltaker som er nærstående – typisk fordi deltakerens eierinteresse er på 50 % eller mer – så anses dette som en nærståendegaranti som medfører at renteberegningsregelen får anvendelse på hele eller deler av selskapets eksterne lån. Hvor stor del av selskapets eksterne lånerenter som kan bli avskåret fra fradragsføring, beror på hvor langt selskapsansvaret for den nærstående deltakeren rekker, dvs. om det er fullt og ubegrenset (deltaker i ANS), delt og ubegrenset (deltaker i DA) eller beløpsbegrenset (kommandittist eller stille deltaker).* Rentebegrensningsregelen, herunder betydningen av deltakeransvaret for ulike typer selskaper, er behandlet i Zimmer (red): Bedrift, selskap og skatt, 2014, 6. utg. side 474 flg. Men hvorvidt deltakeren rent faktisk er søkegod, er uten betydning.

Figuren nedenfor viser et ANS som kan miste fradrag for renter på banklån fordi en av deltakerne anses som nærstående. Vi antar at det for enkelte deltakerlignede selskaper kan være aktuelt å ta inn forbud i selskapsavtalen mot at noen deltaker erverver en eierinteresse på 50 % eller mer.

Til sammenligning eksponerer det ikke et AS’ fradragsrett for eksterne lånerenter at det har en nærstående aksjeeier. Årsaken er at aksjeeiere ikke har et ansvar for ASets forpliktelser ut over aksjeinnskuddet.

Fritaksmetodens anvendelse for AS og deltakerlignede selskaper

Fritaksmetoden er hjemlet i skatteloven § 2–38 og har til formål å hindre kjedebeskatning innenfor selskapssektoren. Fritaksmetoden gjelder når et kvalifiserende subjekt mottar inntekt (utdeling eller gevinst) på investering i et kvalifiserende objekt. Virkningen av fritaksmetoden er at inntekten fritas fra beskatning, likevel slik at 3 % av utdelinger som hovedregel skal beskattes med ordinær sats på 27 % («tre-prosentregelen»).

Aksjeselskaper er kvalifiserende subjekter under fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2–38 (1). Aksjeselskaper er dessuten fritatt fra beskatning etter tre-prosentregelen for utbytte fra et AS i samme skattekonsern.

Fritaksmetoden (herunder tre-prosentregelen) får tilsvarende anvendelse ved beregningen av nettoinntekt for deltakerlignede selskaper, jf. skatteloven § 10–41 (2), som fastsetter at kvalifiserende aksjeinntekter mv. ikke skal inngå i nettoinntekten. Dette gjelder uten hensyn til om deltakerne kvalifiserer som subjekt under fritaksmetoden eller ikke.

Både AS og deltakerlignede selskaper er som hovedregel kvalifiserende investeringsobjekter, jf. skatteloven § 2–38 (2). Men i skatteloven § 2–38 (3) flg. er det oppstilt unntak fra dette, som er ulikt utformet for AS og deltakerlignede selskaper. Praktisk viktig er at investeringer i et AS hjemmehørende utenfor EØS ikke kvalifiserer dersom ASet er lavt beskattet eller investeringen er en porteføljeinvestering.* Noe forenklet uttrykt er porteføljeinvestering en investering som gir eierinteresse under 10 % og/eller som har varighet under to år. Deltakerlignet selskap aksepteres ikke som kvalifiserende investeringsobjekt dersom det har investert i selskaper og mer enn 10 % av investeringene (målt etter verdi) ikke kvalifiserer etter fritaksmetoden.

Utdeling og gevinst på investeringsobjekter som ikke kvalifiserer under fritaksmetoden, beskattes fullt ut med 27 % etter de ordinære reglene selv om mottakeren er et kvalifiserende subjekt.* Det gis kredit i norsk skatt for skatt betalt til utlandet etter reglene i skatteloven § 16-20 flg. Dette gjelder likevel ikke utdelinger fra deltakerlignede selskaper – slike utdelinger beskattes alltid etter tre-prosentregelen med mindre mottakeren er en fysisk person, jf. punktet Skjermings­modellen for personlige aksjeeiere og deltakere nedenfor.

Skjermingsmodellen for personlige aksjeeiere og deltakere

Skjermingsmodellen medfører at inntekt som er opptjent og beskattet i selskapssektoren, blir beskattet en gang til når den tilkommer personlig skattyter i form av utdeling eller gevinst på eierandel. Slik dobbeltbeskatning foretas likevel ikke for en beregnet risikofri avkastning på beløpet skattyter har investert – dette ivaretas ved at skattyter innrømmes et skjermingsfradrag ved beskatningen. Formålet med skjermingsmodellen er å oppnå en samlet, marginal skattebelastning av kapitalinntekter som ikke avviker vesentlig fra det som gjelder for personinntekt.

Skjermingsmodellen gjelder for både aksjeeiere og deltakere og omtales da spesifikt som henholdsvis aksjonærmodellen (jf. skatteloven § 10–12 og 10–31 (1)) og deltakermodellen (jf. skatte­loven § 10–42 og 10–44 (2)). Det er stor grad av nøytralitet i beskatningen av aksjeeier etter aksjonærmodellen og deltaker etter deltakermodellen. Under begge modellene blir den samlede (marginale) skattebelastningen av inntekt som tas ut som utbytte/overskuddsutdeling på 46,71 %.* Dette beregnes som 27 % + 0,73 x 27 % = 46,71 %. Det reflekterer at inntekten først beskattes med 27 % på selskapsnivå, hvoretter den resterende inntekten (etter fradrag for skatt) beskattes en gang til med 27 % etter skjermingsmodellen når den deles ut til personlig eier. Disse modellene har derfor sjelden betydning for hvilken selskapsform som velges.

For å hindre tilpasninger foretas det ekstrabeskatning av renter på lån fra personlig skattyter til selskap, jf. skatteloven § 5–22. Også denne rentebeskatningen er nøytralt utformet, dvs. at den materielt sett er lik for renter på lån til et AS og renter på lån til deltakerlignet selskap.

Vederlag for arbeidsinnsats til aktive eiere

Dersom en personlig aksjeeier er aktiv i selskapet og mottar arbeidsvederlag for dette, blir arbeidsvederlaget skattemessig behandlet som lønn. Godtgjørelse for arbeidsinnsats til deltaker i deltakerlignet selskap* Se selskapsloven § 2-26 (1). anses som en næringsinntekt og klassifiseres normalt som arbeidsgodtgjørelse. Arbeidsvederlag til kommandittist og stille deltaker beskattes likevel som lønn i den utstrekning selskapet skulle velge å behandle utdelingen som lønn.

Både lønn og arbeidsgodtgjørelse beskattes som personinntekt med marginal skattebelastning på 39 %. Den avgiftsmessige behandlingen er imidlertid forskjellig. Lønn utløser plikt til å svare trygdeavgift med 8,1 % og arbeidsgiveravgift med 14,1 %. Den samlede marginale skatte- og avgiftsbelastningen av lønn kan beregnes til 53,6 %. Til sammenligning avgiftsbelegges arbeidsgodtgjørelse kun med 11,3 % trygdeavgift (ingen arbeidsgiveravgift), hvilket gir en marginal skatte- og avgiftsbelastning på 50,3 %.

Det fremgår av ovenstående at deltakerlignet selskap er fordelaktig fremfor AS når det gjelder avgiftsbelastningen av vederlag for arbeidsinnsats fra personlig eier. Betydningen av dette begrenses imidlertid av at det ut over et visst nivå (innslagspunkt for toppskatt og tak for opptjening av pensjonspoeng) uansett er fordelaktig å gjøre uttak fra selskapet i form av utbytte/overskuddsutdeling med en samlet skattebelastning på 46,71 %, jf. punktet Skjermingsmodellen for personlige aksjeeiere og deltakere ovenfor, fremfor lønn/arbeidsgodtgjørelse.

Det er i denne forbindelse verdt å merke seg at uttak til aktive eiere normalt kan gis i form av utbytte/overskuddsutdeling, uten at skattemyndighetene vil prøve formen og eventuelt omklassifisere til lønn/arbeidsgodtgjørelse. Dette ble lagt til grunn i en uttalelse av 24. mars 2009 fra Skattedirektoratet (Utv. 2009 s. 1284), som senere har blitt fulgt opp i praksis.

Særlig om utenlandsk eierskap

Dersom selskapet skal ha utenlandske eiere, gjør det seg gjeldende særlige skattemessige forhold ved valg av selskapsform.

Utenlandske aksjeeiere er som utgangspunkt pliktige til å svare 25 % norsk kildeskatt av utbytteutdelinger fra et norsk AS, jf. skatteloven § 10–13.* Personlig aksjeeier bosatt i en annen EØS-stat har etter søknad rett på skjermingsfradrag ved kildebeskatningen. Men dersom aksjeeieren er et selskap hjemmehørende i en annen EØS-stat, gir normalt fritaksmetoden vern mot kildebeskatning av utbytte, jf. skatteloven § 2–38 (5). Og er aksjeeieren hjemmehørende i et land som Norge har inngått skatteavtale med, er Norges kildebeskatningsrett etter avtalen ofte begrenset til 5 eller 0 % for utbytte på direkteinvesteringer (mor-datterforhold), og 15 % for utbytte på andre investeringer.* Se eksempelvis nordisk skatteavtale artikkel 10.

Utdelinger fra norske deltakerlignede selskaper utløser ikke kildeskatteplikt. Derimot kan en utenlandsk deltaker bli såkalt begrenset skattepliktig til Norge. Dette gjelder som utgangspunkt dersom deltakeren ved selskapsdeltakelsen anses å utøve eller delta i virksomhet som drives i eller bestyres fra Norge, jf. skatteloven § 2–3 (1) b. Men i skatteloven § 2–34 er det en særregel som på nærmere vilkår fritar fra begrenset skatteplikt dersom virksomheten knytter seg til eie og drift av skip i internasjonal fart mv. Dessuten vil eventuell skatteavtale med det aktuelle utlandet normalt begrense Norges beskatningsrett til de tilfeller der den utenlandske deltakeren anses å utøve virksomheten gjennom et såkalt fast driftssted (permanent establishment) i Norge.* Se eksempelvis nordisk skatteavtale artikkel 7, jf. artikkel 5. Begrepet fast driftssted er behandlet i Zimmer: Internasjonal inntektsskatterett, 2009, 4. utg. side 171 flg.

Utenlandsk deltaker som blir begrenset skattepliktig til Norge, må svare skatt av sin andel av selskapets nettoresultat. Dessuten blir deltakeren skattepliktig for utdelinger etter deltakermodellen dersom han er en fysisk person og etter tre-prosentregelen i andre tilfeller.* Den utenlandske deltakeren kan få rett til kredit for norsk skatt ved beskatningen i sitt hjemland.

Det følger av det ovenstående at det ikke kan oppstilles en generell regel for hvilken selskapsform som er skattegunstig for utenlandske eiere. Det må vurderes konkret i hvert tilfelle og beror blant annet på aktiviteten/virksomheten i selskapet, om de utenlandske eierne er personer eller selskaper, hvor stor eierinteresse de utenlandske eierne skal ha, om de er hjemmehørende innenfor eller utenfor EØS, og reguleringen i eventuelle skatteavtaler Norge har med de aktuelle utland.

Skattefritak ved omorganiseringer

Skatteloven § 11–1 flg. åpner for at selskaper på nærmere vilkår kan foreta omorganiseringer (fusjoner, fisjoner, omdanninger og overføringer innenfor konsern mv.) uten umiddelbar beskatning og med skattemessig kontinuitet på selskaps- og eiernivå. Formålet med reglene er å tilrettelegge for samfunnsøkonomisk ønskede tilpasninger innenfor næringslivet.

Reglene tillater som utgangspunkt at både AS og deltakerlignede selskaper kan omorganiseres skattefritt. En vesentlig forskjell knytter seg imidlertid til muligheten til å foreta skattefri omdanning til en annen selskapsform. Det følger av skatteloven § 11–20 og Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 11–20–1 flg. at et deltakerlignet selskap kan omdannes skattefritt til et AS. Dessuten er det på ulovfestet grunnlag antatt at et deltakerlignet selskap kan omdannes skattefritt til en annen type deltakerlignet selskap etter tilsvarende prinsipper som følger av de lovfestede omdanningsreglene.* Se Zimmer (red): Bedrift, selskap og skatt, 2014, 6. utg. side 664. Men det er ingen lovhjemmel eller annet grunnlag for at AS kan omdannes skattefritt til deltaker­lignet selskap.

Ovenstående innebærer at dersom man er i tvil om hvilken selskapsform som er mest gunstig, så har deltakerlignet selskap det fortrinn at man senere kan angre seg og foreta en skattefri omdanning til AS.

Tabellen nedenfor oppsummerer noen skattemessige forhold ved valg av selskapsform: