Pensjon i 2014-regnskapet
En rekke forhold gjør at vi for regnskapsåret 2014 vil vi kunne se mer omfattende endringer i balanseført verdi av pensjonsforpliktelsene enn tidligere år. Dette skyldes blant annet lavere renter, bidrag fra forsikringsselskapene til oppreservering, samt levealdersjustering og ny uførepensjonsordning for offentlige tjenestepensjonsordninger.
En rekke norske foretak har store pensjonsforpliktelser overfor sine ansatte, og verdien av pensjonsforpliktelsene i regnskapet påvirkes av flere ulike forhold. Dagens markedssituasjon med lave renter, lav forventet inflasjon og stor økonomisk usikkerhet er noe som påvirker pensjonsforutsetningene og følgelig beregningen av forpliktelsene pr. utgangen av 2014. Andre aktuelle forhold i 2014-regnskapet er bidrag fra forsikringsselskapene til oppreservering, samt levealdersjustering og ny uførepensjonsordning for offentlige tjenestepensjonsordninger.
Pensjonsforutsetningene – store endringer i 2014
Det er fortsatt slik at mange norske foretak har ytelsespensjonsordninger for sine ansatte, og regnskapsmessig behandling av denne typen pensjonsordninger er komplisert. Det gjelder også beregningen av forpliktelsene, der både økonomiske og aktuarmessige forutsetninger legges til grunn. Forutsetningene påvirkes av de rådende økonomiske forholdene og forventet utvikling fremover. Beregningen er svært sensitiv for endringer i enkelte av disse parameterne.
Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) gir ut en veiledning for pensjonsforutsetninger to ganger i året. I begynnelsen av januar ble oppdatert veiledning pr. 31.12.2014 publisert, og vi ser at det er store endringer i veiledende forutsetninger det siste året. To av de mest sentrale økonomiske forutsetningene for beregning av brutto pensjonsforpliktelse er forventet lønnsvekst og diskonteringsrente. Diskonteringsrente basert på OMF (foretaksobligasjoner) er i veiledningen satt til 2,3 % pr. 31.12.2014, mens tilsvarende tall for 31.12.2013 var 4,0 %, en reduksjon på hele 1,7 prosentpoeng. Tilsvarende er diskonteringsrente basert på statsobligasjonsrenten satt til 2,0 % pr. 31.12.2014, mens tilsvarende tall pr. 31.12.2013 var 3,3 %. Med en lang tidsperiode frem til forventet oppgjør av pensjonsforpliktelsene vil valg av diskonteringsrente selvsagt være av stor betydning for nåverdiberegningen av pensjonsforpliktelsen. En reduksjon i diskonteringsrenten på 1 prosentpoeng forventes litt grovt sagt å føre til en økning i brutto pensjonsforpliktelse i størrelsesorden 20 %, alt annet like. En reduksjon i diskonteringsrenten på 1,7 og 1,3 prosentpoeng for henholdsvis OMF og statsobligasjonsrente vil ventelig gi en vesentlig økning i pensjonsforpliktelsene.
PENSJONSFORPLIKTELSER: For regnskapsåret 2014 kan det bli omfattende endringer i balanseført verdi av pensjonsforpliktelsene.
Pensjonens størrelse fastsettes normalt som en andel av lønn på pensjoneringstidspunktet. Det må derfor tas hensyn til forventet lønnsvekst. I denne vurderingen må det ses hen til forventet inflasjon i perioden frem mot pensjonering, forventet reallønnsvekst og ev. karrieretillegg. Det foreligger ikke markedsdata for noen av disse parameterne, og skjønnsmessige vurderinger av forventet utvikling på området blir følgelig sentralt. Usikkerheten som preger deler av norsk økonomi, har gjort disse vurderingene spesielt utfordrende i 2014, noe NRS også har presisert i veiledningen. NRS har lagt til grunn at veiledende forventet lønnsvekst er på 2,75 % pr. utgangen av 2014, mens tilsvarende tall pr. 31.12.2013 var 3,75 %. En reduksjon på 1 prosentpoeng vil redusere pensjonsforpliktelsen noe, men vil bare delvis veie opp for den forventede økningen en vil se som et resultat av kraftig redusert diskonteringsrente.
I vedlegg til veiledningen har NRS inkludert en beregning av sensitiviteter for en typisk norsk pensjonsordning. Eksemplet viser at pensjonsforpliktelsene reduseres med 10–11 % ved en nedgang i forventet lønnsvekst på ett prosentpoeng. Som tidligere nevnt gir en økning i diskonteringsrenten på ett prosentpoeng en vel 20 % økning i pensjonsforpliktelsene. Ulik tidshorisont er forklaringen på forskjellen i virkning av endring i de to parameterne. Tidshorisonten for forventet lønnsvekst er frem til pensjoneringstidspunktet, mens tidshorisonten for diskonteringsrenten er frem til utbetaling av pensjonene.
Veiledningen fra NRS er ment å være nettopp det – en veiledning. Den er følgelig bare et utgangspunkt for foretakets egne vurderinger av hvilke pensjonsforutsetninger som skal legges til grunn. Alderssammensetningen på medlemmene i ordningen (aktive medlemmer og pensjonister), lønnsnivået og forventningene til fremtidig lønnsvekst, omfanget av pensjonsytelser mv., er forhold som må vurderes konkret for den enkelte pensjonsordningen. En pensjonsordning med lang gjennomsnittlig varighet på pensjonsforpliktelsene vil typisk ha en litt høyere rente enn en pensjonsordning med en kortere varighet på pensjonsforpliktelsene, alt annet like. Eksempler i vedlegg I og II til veiledningen illustrerer dette poenget.
For IFRS-rapporterende foretak vil endringer i forutsetninger i sin helhet påvirke størrelsen på balanseført verdi av pensjonsforpliktelsene. For foretak som avlegger regnskap etter GRS og som anvender korridormetoden, vil effekten for 2014-regnskapet derimot være begrenset. Dette skyldes at effekten i mange tilfeller blir liggende i korridoren og følgelig ikke regnskapsført i 2014. Regnskapstallene for 2015 blir likevel påvirket, ettersom årets pensjonskostnad beregnes med utgangspunkt i forutsetningene som er lagt til grunn ved inngangen av året (1.1.2015). Det samme gjelder størrelsen på korridoren.
Utviklingen på rentefronten utover høsten viser at den største reduksjonen i rentenivået har kommet i perioden fra september til desember. Veiledende forutsetninger for diskonteringsrentene basert på OMF og statsobligasjon er begge redusert med 0,7 prosentpoeng bare siden 31. august 2014. Forventet lønnsvekst er i samme periode redusert med 0,5 prosentpoeng.
Det er viktig å ha en kvalifisert oppfatning av hvordan foretakets pensjonsforpliktelser påvirkes av endringer i forutsetningene. Foretak som har vesentlige pensjonsforpliktelser og som har innhentet aktuarberegninger i løpet av høsten 2014 og lagt til grunn veiledende forutsetninger pr. 31. august, vil derfor normalt nå innhente oppdaterte aktuarberegninger.
