Aktuelt

Kontrolletatene skal få større mulighet til å ilegge bøter

Regjeringen varsler i sin strategi mot arbeidslivskriminalitet økt bruk av administrative sanksjoner mot økonomisk kriminalitet, særlig innenfor skatte- og avgiftslovgivningen, regnskap- og bokføringslovgivningen og lovgivningen som regulerer trygde- og velferdsytelser.

Regjeringen ønsker et sanksjonssystem hvor risikoen for å bli tatt øker, samtidig som ressursene i kontrolletatene og politi- og påtalemyndighet utnyttes på en bedre måte. Dersom sanksjoneringen av de mindre alvorlige lovbruddene «flyttes» fra straffesakskjeden til kontrollkjeden, vil en ifølge strategiplanen kunne oppnå at flere lovbrudd sanksjoneres, at reaksjonen kommer raskere, og at politiressurser frigjøres og kan brukes til de mer alvorlige og komplekse sakene.

Dette betyr antakelig først og fremst at skatte- og avgiftsmyndighetene og NAV skal få utvidet adgang til å straffe lovbrytere med ulike former for bøter, slik som overtredelsesgebyr, tilleggsskatt og tilleggsavgift.

Overvåking av egen kvalitetskontroll

Små og mellomstore revisjonsvirksomheter må gjøre mer for å redusere risikoen for svak revisjon. Det er en hovedkonklusjon i Finanstilsynets rapport fra et tematilsyn i 2014 rettet mot revisjonsselskapenes interne systemer for å sikre god revisjonskvalitet.

Tematilsynet omfattet revisjonsselskapenes overvåking av sin interne kvalitetskontroll (ISQC 1 pkt. 48–59). Tematilsynet viser at overvåkingen er mest utviklet i de største revisjonsselskapene. I mange av de minste selskapene er overvåking i praksis fraværende. I små og mellomstore selskaper er overvåkingen svak. Ofte er kvalitetskontrollsystemet begrenset til kontroll av fullførte revisjonsoppdrag.

Revisjonsselskapene må ifølge Finanstilsynet være oppmerksomme på at det er viktig å etablere gode kvalitetskontrollsystemer for å redusere risikoen for svikt i revisjonskvaliteten.

– Jeg er enig med Finanstilsynet i at det er en nær sammenheng mellom god intern kvalitetskontroll og høy revisjonskvalitet, sier adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen. Både tematilsynet og foreningens kvalitetskontroll viser at dette bør bli bedre. Vi må komme dit hen at arbeid med intern kvalitetskontroll prioriteres i alle deler av bransjen.

Revisorgruppen utvider på Vestlandet

Bergen og Hordaland revisjon med kontorer i Bergen og Norheimsund og 11 ansatte, går inn i Revisorgruppen. Revisorgruppen består av selvstendige revisjonsfirmaer med 13 kontorer i Sør- og Midt-Norge. Ved inngangen til 2015 har Revisorgruppen 15 kontorer og 110 ansatte.

Evaluering av kommunale kontrollutvalg

Deloitte har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet evaluert kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat i kommunene. Rapporten viser at kontrollutvalgene i stor grad fyller sin funksjon på en god måte. Formålet med evalueringen er å styrke kunnskapsgrunnlaget om sentrale deler av den kommunale egenkontrollen. Rapporten er nå oversendt til Kommunelovutvalget som grunnlag for utvalgets vurderinger av egenkontrollen.

Definisjon av revisorroller i Altinn

Revisorforeningen har over tid hatt dialog med Brønnøysundregistrene om revisors roller i Altinn. I begynnelsen av januar ble det avholdt et møte med representanter fra bransjen, hvor en nærmere definisjon av revisors roller i Altinn – for henholdsvis ansvarlig revisor og revisormedarbeider – er foretatt.

Bergens Revisorforening 90 år

Bergens Revisorforening feiret sitt 90-års jubileum i desember 2014. Bergens Revisorforening er Norges eldste revisorforening – hele seks år eldre enn hovedforeningen! Vi gratulerer våre kolleger i Bergen med jubileet!

Nye AS velger bort revisjon

Blant de nye aksjeselskapene i 2014 valgte 74 prosent ikke å ha revisjon av årsregnskapet, mot vel 70 prosent i 2013 og 66 prosent i 2012. Ved utgangen av året hadde i alt 112 325 aksjeselskaper valgt bort revisjon. Dette innebærer at 42 prosent av det totale antallet aksjeselskaper har valgt ikke å revidere årsregnskapene sine.

Merverdiavgift ved utleie av lagerrom og minilager

Skattedirektoratet har publisert en avgjørelse som gjaldt et selskap som drev med utleie av lagerrom og minilager. Spørsmålet var om selskapet leide ut fast eiendom eller drev avgiftspliktig virksomhet med utleie av oppbevaringsbokser. Skattedirektoratet kom til at virksomheten drev med utleie av fast eiendom og at selskapet av den grunn ikke var registreringspliktig i Merverdiavgiftsregisteret.

Registrering av samarbeidende selskaper i Merverdiavgiftsregisteret

Det er ikke adgang til å registrere samarbeidende selskaper som fellesforetak i Merverdiavgiftsregisteret. Fra bransjehold er det blitt påpekt at det i enkelte tilfeller kan gjøre seg gjeldende spesielle forhold som medfører at det kan være behov for adgang til å registrere samarbeidende selskaper i petroleumsbransjen (interessentskap, joint venture mv.) som fellesforetak i Merverdiavgiftsregisteret. Fra 2009 har det imidlertid ikke vært adgang til å registrere samarbeidende selskaper som fellesforetak. Finansdepartementet har gitt uttrykk for at man vil foreta en gjennomgang av gjeldende regler på dette området, og at eventuelle forslag til regelendringer vil bli sendt på alminnelig høring.

Begrepet «kapitalvare» og justeringsreglene

Høyesterett har kommet til at kostnader som vedrører fast eiendom uten at det er foretatt fysiske arbeider, ikke vil utgjøre en «kapitalvare». Spørsmålet i saken var om prosjektering av et bygg ved hjelp av arkitekter, ingeniører og andre typer konsulenter innebar at eiendommen «har vært gjenstand for ny-, på- eller ombygging» etter mval. § 9-1 annet ledd bokstav b. Retten kom til at heller ikke rivningsarbeider i dette tilfellet var «nybygging» i lovens forstand.

Høyesteretts avgjørelse gjør at denne typen kostnader ikke kan være gjenstand for justering. Ved overdragelse av utbyggingsprosjekter før bygging har kommet i gang, kan det dermed ikke overdras noen justeringsrett. Ny eier vil etter dette ikke få fradrag for merverdiavgift på tidligere eiers prosjekteringskostnader.

Kommunens reisevaksinasjonsarbeid og kompensasjon

Kommunen gis kompensasjon for nær all merverdiavgift den betaler ved anskaffelse av varer og tjenester. Det ytes likevel ikke kompensasjon når kommunen driver økonomisk aktivitet og denne aktiviteten kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget. Denne konkurranseregelen skyldes EØS-avtalens bestemmelser om forbud mot ulovlig statsstøtte. Skattedirektoratet har uttalt at kommunens reisevaksinasjonsarbeid rammes av konkurranseregelen. Kommunen gis dermed ikke kompensasjon for merverdiavgift på utgifter knyttet til reisevaksinasjonsarbeid. Avgjørelsen begrunnes med at tjenesten ikke er en lovpålagt oppgave for kommunen, og at arbeidet utføres i konkurranse med andre.

Eiendomsmegleres klientkontoer

Det er fastsatt nye krav til eiendomsmegleres klientkontoer, som også eiendomsmeglernes revisorer må kjenne til. Det innføres enkelte nye krav til kontoavtalen og melding til banken når fagansvarlig slutter eller foretaket mister godkjenningen. Endringene skal bidra til at klientmidler håndteres i samsvar med kravet om at bare fagansvarlig eiendomsmegler kan disponere klientkonto. Eiendomsmeglerforetak og advokater som driver eiendomsmegling, må oppfylle de nye kravene fra ikrafttredelsen 1. juli 2015.

Sideordnede spesifikasjoner

Revisorforeningen har avgitt et høringssvar til ny norsk bokføringsstandard «Sideordnede spesifikasjoner». Vi stiller spørsmål om det er behov for denne standarden. Revisorforeningen mener omtalen om sideordnede spesifikasjoner i NBS 2 Kontrollsporet er tilstrekkelig, alternativt kan man utdype omtalen der med enkelte utdrag fra dette høringsutkastet.

Forhåndsuttalelser om fusjon og fisjon

Skattedirektoratet har avgitt flere interessante bindende forhåndsuttalelser om fusjon og fisjon i 2014.

BFU 8/14

Det var planlagt fisjon av V AS med overføring av virksomheten til et nystiftet selskap og etterfølgende salg av aksjene i dette selskapet. Eierne var i forhandlinger med en aktør om overdragelse av virksomheten i V AS, men hadde ikke inngått kjøpsavtale. Skattedirektoratet kom til at skattefri fisjon som mellomledd i foreliggende sak, ligger innenfor de formålene og tilpasningsmulighetene som fisjonsreglene åpner for. Skattedirektoratet konkluderte med at det ikke var grunnlag for å anvende regelen om ulovfestet gjennomskjæring. Det ble i begrunnelsen bl.a. lagt vekt på Høyesteretts uttalelser i Conoco Philips-dommen (Rt. 2014/227).

BFU 15/14

Et internasjonalt konsern ønsket å gjennomføre en fusjon av et morselskap og et datterselskap som begge var hjemmehørende i Norge. En fusjon ville bl.a. være gunstig fra et skattemessig perspektiv pga. de nye reglene i skatteloven § 6-41. De nye reglene ville i utgangspunktet medføre avskjæring av fradrag for rentekostnader på morselskapets gjeld til nærstående selskaper i utlandet. Etter fusjonen ville morselskapet få økte skattemessige avskrivninger og dermed øke rentefradraget sitt. Direktoratet kom etter en konkret vurdering til at det ikke var grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring.

Det ble også lagt vekt på at departementet var kjent med muligheten for en tilpasning gjennom fusjon ved innføring av de nye rentebegrensningsreglene. I lys av Finansdepartementets uttalelser i forarbeidene og Høyesteretts uttalelser i Conoco-Phillips-dommen, mente direktoratet at en slik tilpasning gjennom fusjon av datterselskapet inn i morselskapet, noe som økte rentefradraget i morselskapet i 2014, ligger innenfor de aksepterte tilpasningsmulighetene.

BFU 19/14

Det var reist spørsmål om to aksjeselskaper kunne fusjoneres inn i et nystiftet selskap, mot utstedelse av kun én vederlagsaksje, uten at kapitalforhøyelsen i det nystiftede selskapet bygget på bytteforholdet mellom de to innfusjonerte selskapene. Direktoratet kom etter en konkret vurdering til at dette ikke var i strid med prinsippet om skattemessig kontinuitet etter skatteloven § 11-7.

BFU 24/14

Et norsk selskap NN AS skulle ved fisjonsfusjon overta aksjer fra et søsterselskap Søster AS, i det utenlandske selskapet Utland Ltd. Spørsmålet var om eierkontinuiteten ved fisjonen også gjaldt ved beregning av kravet om å ha eid sammenhengende de to siste årene: «minst ti prosent av kapitalen og hatt minst ti prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen», jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav b.

Direktoratet la til grunn at NN AS ved fisjonsfusjonen overtok ervervstidspunktene for aksjene i Utland Ltd, og at dette skulle legges til grunn ved beregningen av toårskravet i skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav b. Direktoratet fant ikke grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring.

BFU 27/14

To skattytere, som hver eide 50 % av aksjene i et gründerselskap, ønsket å legge selskapet inn i en holdingstruktur. Gründerselskapet skulle ved en konsernfusjon innfusjoneres i et datterselskap i et nystiftet mor-datterkonsern. Vederlagsaksjene skulle utstedes av morselskapet. Konsernfusjonen skulle gjennomføres etter kapitalutvidelsesmodellen, dvs. uten å etablere fordring mellom vederlagsutstedende morselskap og dennes datterselskap.

Skattedirektoratet konkluderte med at en slik fusjon ikke kunne gjennomføres med skatterettslig kontinuitet etter sktl. § 11-1 flg.

Segway og el-sykkel – fradrag for merverdiavgift

Skattedirektoratet har uttalt at Segway og el-sykkel ikke er «personkjøretøy» etter forskriften til merverdiavgiftsloven. Begge kjøretøyene har motor til fremdrift, men de er ikke registreringspliktige, og de faller derfor utenfor definisjonen av personkjøretøy. Det er dermed fradragsrett for merverdiavgift ved anskaffelse av Segway eller el-sykkel i den grad anskaffelsen er til bruk i den registrerte virksomheten. Dette er motsatt for vanlig sykkel, hvor fradragsretten er avskåret på generelt grunnlag. Vanlig sykkel er nemlig «personkjøretøy» etter forskriften.

Finansdepartementet vil overføre skatteoppkrevingen til Skatteetaten

Finansdepartementet har sendt på høring forslag om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Skattedirektoratet har i en rapport til Finansdepartementet foreslått hvordan skatteoppkrevingen kan organiseres.

Direktoratet foreslår at oppgaven skal utføres på færre kontorer og med 526 færre ansatte enn i dag. Samtidig foreslår Skattedirektoratet å styrke arbeidsgiverkontrollen med 29 årsverk, slik at den samlede innsparingen blir netto 497 årsverk. Sammen med innsparing på kontorplass og kostnader til diverse IT-systemer mv., gir dette en total innsparing på om lag 370 mill. kroner årlig ifølge Skattedirektoratet. Flytting av skatteoppkreverne til Skatteetaten skal skape større og bedre fagmiljøer, kraftig styrking av kampen mot svart økonomi, bedre rettssikkerhet og gjøre at oppgavene løses mer effektivt.

Ny skatteforvaltningslov på høring

Finansdepartementet foreslår at reglene om skatteforvaltning samles i én ny skatteforvaltningslov. Regelverket skal samordnes for å bli kortere og mer oversiktlig. På noen punkter foreslår departementet større innholdsmessige endringer:

Nye frister for endring av skattefastsettinger. Det foreslås å innføre en felles frist på fem år som den klare hovedregelen. Unntak fra femårsfristen skal bare gjelde i spesielle tilfeller. Det skal for eksempel ikke være noen frist for endring til gunst for skattepliktige når det er åpenbart at vanskelige livsforhold hos den skattepliktige har ført til uriktig skjønnsfastsetting.
Nye regler om tilleggsskatt og andre reaksjoner. Det foreslås et felles reaksjonssystem med tvang
smulkt for å fremtvinge pliktige opplysninger, tilleggsskatt som reaksjon på opplysningssvikt og overtredelsesgebyr ved unnlatt medvirkning til kontroll.
Klageadgang på bindende forhåndsuttalelser. Departementet foreslår at når skattyterne ber om en bindende fo
rhåndsuttalelse om skattespørsmål, skal uttalelsen kunne påklages.

Samfunnsansvar i årsberetningen – overgangsordningen videreføres

Selskaper som utarbeider rapporter etter GRI eller Global Compact, får fortsatt unntak fra kravene i regnskapsloven om å rapportere om samfunnsansvar.

Finansdepartementet har forlenget den gjeldende overgangsordningen til å gjelde for regnskapsårene 2014 og 2015. Unntaket innebærer at selskapene ikke nødvendigvis må styrebehandle sine samfunnsansvarsrapporter.

Ny fagsjef for kvalitetskontroll i Revisorforeningen

Trond Rogstad er ansatt som fagsjef for kvalitetskontroll i Revisorforeningen. Trond er statsautorisert revisor og er partner i EY med kontor i Sandefjord. Han har i mange år vært kvalitetskontrollør.

Trond vil begynne på full tid i jobben fra sommeren 2015.

Trond har også hatt en rekke tillitsverv, blant annet som styremedlem, hvorav et år som viseformann, i Registrerte Revisorers Forening. Der var han også leder av EF-utvalget og medlem av strategiutvalget.

Arbeider videre med revisjonsstandard for revisjon av små selskaper

Nordisk Revisorforbund fikk på et møte som ble avholdt i Oslo 20. januar, presentert det arbeidet som er blitt gjort med å lage en nordisk revisjonsstandard for revisjon av små selskaper.

En viktig del av arbeidet med å videreutvikle standarden vil bli å jobbe med den i fokusgrupper i hver av de forskjellige nordiske landene. Planen er å gjøre dette i perioden april-juni. Det må også jobbes mot tilsynsmyndighetene i de forskjellige nordiske landene og internasjonale organisasjoner som FEE og IFAC. Målet er at alt skal være avklart senest 15. september.

Gavesalg av aksjer

En far ønsket å gjennomføre et gavesalg av sine aksjer i F AS til sin sønns aksjeselskap Holding AS. Skattedirektoratet kom i en bindende forhåndsuttalelse til at far ikke skal beskattes for «gaveelementet».

Gavesalg er å anse som realisasjon forutsatt at vederlaget ikke anses som symbolsk. Det følger videre av skatteloven § 13-1 første ledd at det «kan foretas fastsettelse ved skjønn hvis skattyters formue eller inntekt er redusert på grunn av direkte eller indirekte interessefellesskap med en annen person, selskap eller innretning».

Etter Skattedirektoratets oppfatning vil gavedelen av overdragelsen til Holding AS omfattes av adgangen til skjønnsfastsettelse i skatteloven § 13-1. Bestemmelsen er imidlertid en kan-regel, og skal ikke anvendes i alle tilfeller hvor ordlyden er dekkende for forholdet. Det må foreligge noe mer. Formålet med bestemmelsen er å oppnå en korrekt tilordning av inntekt mellom skattesubjekter.

En aksjonær som ved gavesalg overfører aksjer til eget aksjeselskap, vil kunne realisasjonsbeskattes som om han hadde fått fullt vederlag. Det at aksjonæren gir til eget selskap, fratar transaksjonen dens gavepreg. I denne saken var imidlertid mottaker et aksjeselskap som er eid av giverens sønn. Transaksjonen vil her ha gavepreg, i motsetning til i de tilfellene hvor aksjonæren beriker eget selskap. Formue eller inntekt skulle derfor ikke fastsettes ved skjønn.

Det å overføre aksjer i familieselskap til barns aksjeselskap i stedet for til barnet personlig, er en fremgangsmåte som ofte benyttes ved generasjonsskifter. Det ble ikke gjort noen begrensninger i dette ved opphevelsen av arveavgiften og innføringen av kontinuitetsreglene.

Tommelen ned for ROT-fradrag

Finansdepartementet har publisert en rapport med en vurdering av et skattefradrag for håndverkertjenester i private hjem, såkalt ROT-fradrag. Konklusjonen i rapporten er at et slikt fradrag er et «lite tjenlig virkemiddel for å oppnå hensikten med fradraget».

Redusert oppbevaringstid

Finansdepartementet har fra 1. januar 2015 opphevet overgangsreglene som har utsatt innføringen av fem års oppbevaringstid for regnskapsmateriale. Etter denne endringen er oppbevaringstiden fem år for de fleste former for primærdokumentasjon.

I 2014 ble det gjennomført en høring der Skattedirektoratet foreslo en del unntak med lengre oppbevaringstid. Revisorforeningen var i høringsrunden negativ til flere av direktoratets forslag til unntak. Finansdepartementet har tatt hensyn til flere av Revisorforeningens innsigelser. Gjenværende krav til oppbevaring utover fem år er i hovedsak:

Prosjektregnskap i byggebransjen og verftsindustrien med tilhørende dokumentasjon må oppbevares i minst ti år.
Bankers og finansieringsforetaks kunde- og leverandørspesifikasjoner må oppbevares i minst ti år.
Foretak med petroleumsutvinning eller rørledningstransport må fortsatt oppbevare i minst 15 år og i minst ti år for utenlandske selskaper og personer som driver virksomhet på norsk sokkel.
Kjøpsdokumentasjon for merverdiavgift og justering av inngående avgift av kapitalvaren fast eiendom må oppbevares i ti år.

Revisjonsdokumentasjon mv.

Revisorforeningen ba i sitt høringssvar om at departementet måtte gjøre endringer i en rekke andre regler som har krav om ti års oppbevaringstid, som revisorloven, regnskapsførerloven, aksjeloven, tolloven og kommuneloven. Finansdepartementet har ikke gjort slike endringer og heller ikke gitt noen begrunnelse. Revisorforeningen vil følge opp dette.

Revidert veiledning levealdersjustering

NRS har oppdatert veiledningen om levealdersjustering for offentlige og offentliglike tjenestepensjonsordninger. Veiledningen er justert når det gjelder tidspunkt for innregning av effekten av levealdersjusteringen for årskullene født i 1954 og senere.

Veiledningen finner du her: revisorforeningen.no/d9658207

Mer aksjelovforenkling

Næringsminister Monica Mæland vil gjennomføre ytterligere forenklinger i aksjeloven. Mæland har presentert dette som en del av Næringsdepartementets regelryddingsprosjekt. Forrige runde med aksjelovforenklinger ble gjennomført i 2013.

Foreløpig har ikke næringsministeren sagt noe om hvilke forenklinger som kan være aktuelle, men Revisorforeningen har kommet med flere forslag som vi regner med blir vurdert. Det dreier seg blant annet om fjerning av krav til åpningsbalanse, legge bedre til rette for elektronisk stiftelse av selskaper og fjerne hindre for bruk av elektroniske selskapsdokumenter. Vi mener også at kravene til revisorbekreftelser kan reduseres etter en forsvarlig avveining av brukernytte og selskapenes kostnader.

Utstedelse av kreditnota

NRS har oppdatert uttalelsen om utstedelse av kreditnota som følge av endringer i bokføringsforskriften fra 1. januar 2014. Det er tatt inn ytterligere veiledning i uttalelsen.

Kjøpers plikt etter bokføringsforskriften § 5-5-1 sjette ledd til å kreve nytt salgsdokument ved feil eller mangler er presisert.
Det presiseres at i tilfeller hvor det ikke kan henvises til et eller flere konkrete salgsdokumenter som kreditnotaen vedrører, må kreditnotaen angi art og omfang av de ytelser kreditnotaen vedrører. Kreditnota for rabatter på summen av mange tidligere salg, er eksempel på at det kan være vanskelig å henvise til et eller flere konkrete salgsdokumenter som kreditnotaen vedrører.
Det gis veiledning om selgers håndtering av feil som oppdages henholdsvis før og etter at opprinnelig salgsdokument er oversendt til kjøper, herunder selgers plikt til å sende salgsdokumenter og kreditnotaer til kjøper, og selgers egen oppbevaringsplikt.

Uttalelsene og standardene om god bokføringsskikk finner du her: www.regnskapsstiftelsen.no/a9232422