Pensjonsforpliktelser utenfor balansen
En undersøkelse blant 101 selskaper i kategorien øvrige foretak* De foretakene som ikke klassifiseres som små eller som børsnoterte foretak. som hadde bokførte pensjonsforpliktelser, viser at ikke-innregnede estimatavvik neppe får vesentlige følger for regnskapene i de fleste foretakene. For fem prosent av selskapene vil imidlertid en innregning av estimatavvik ha en dramatisk konsekvens for egenkapitalen.
Undersøkelsen er basert på en populasjon på 1940 øvrige foretak som hadde en bokført pensjonsforpliktelse i 2012. Ut fra denne populasjonen ble det trukket et tilfeldig utvalg på 101 foretak som regnskapsførte pensjonsforpliktelsen i henhold til NRS 6.
Artikkelen bygger på funn fra en bacheloroppgave som to av artikkelforfatterne har skrevet. Den analyserte i hvilken grad foretakene benyttet seg av mulighetene standarden gir til ikke å innregne estimatavvik.* Vi undersøkte også om noen benyttet muligheten til å utsette effekter av planendringer. Ingen foretak i vårt utvalg gav noen noteopplysninger som tilsa at denne muligheten var benyttet. Videre ble det utført en analyse på hvilken virkning en innregning ville hatt på de undersøkte regnskapene. Til slutt ble det antydet totaleffekter for hele den aktuelle populasjonen.
Regler i endring
Reglene for innregning av pensjonsforpliktelser i regnskapet er i endring. Dagens NRS 6 Pensjonskostnader gir foretakene muligheter til å utsette innregning av estimatavvik etter spesifikke regler. IFRS* IAS 19. har fjernet disse mulighetene fra 1.1.2013. I ny NRS som Norsk RegnskapsStiftelse har sendt på høring, er også mulighetene for å holde estimatavvik utenfor balansen foreslått fjernet etter en overgangsperiode.
I denne artikkelen ser vi på årsregnskaper for 2012 der NRS 6 Pensjonskostnader er benyttet på pensjonsforpliktelser og ikke innregnede estimatavvik.
Vi konkluderer med at ikke innregnede estimatavvik neppe får vesentlig følger for særlig mange foretak. For 5 % derimot, vil en innregning av estimatavvik som til nå er holdt utenfor regnskapene, ha dramatiske konsekvenser for egenkapitalen.* I artikkelen har vi valgt ikke å navngi foretak, selv om det i enkelte av de undersøkte forholdene kunne være fristende og interessant for leserne.
Populasjon og utvalg i undersøkelsen
Målsettingen for undersøkelsen var å foreta en analyse av ikke-innregnede pensjonsforpliktelser som følge av regnskapsreguleringen i NRS 6. Børsnoterte foretak og små foretak ble derfor utelatt. Børsnoterte foretak skal benytte IFRS,* Regnskapsloven § 3–9. og små foretak har unntak fra balanseføring av pensjonsforpliktelser.* Regnskapsloven § 5–10 og NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak. Populasjonen for undersøkelsen var dermed øvrige foretak.* De få store foretakene som ikke er børsnoterte, følger også hovedreglene i regnskapsloven kapittel 4. Disse er dermed inkludert i vår populasjon betegnet som øvrige foretak. I utvalget ekskluderte vi også foretak som frivillig hadde valgt å benytte IFRS.
Vi fant en populasjon på 1940 øvrige foretak som hadde en bokført pensjonsforpliktelse i 2012.* Foretak som kun hadde pensjonsforpliktelse på nivå med avsetning etter gammel AFP-ordning i privat sektor, ble også ekskludert. Foretak som kun har innskuddsplaner, vil ikke ha fremtidige forpliktelser.
Ut fra denne populasjonen ble det trukket et tilfeldig utvalg* Utvalgsstørrelsen ble fastsatt ut fra konfidensintervall på i overkant av 95 %. Utvalgsstørrelsen er i tillegg basert på feilmargin og standardavvik fra et pilotutvalg. på 101 foretak som regnskapsførte pensjonsforpliktelsen i henhold til NRS 6.* I utvalget trakk vi også ut 22 foretak som benyttet IFRS. Disse ekskluderte vi i analysene, men vi kommenterer disse i et eget avsnitt senere i artikkelen.
Noen foretak har valgt å ha innskuddsbaserte ordninger for en del av sine ansatte, og ytelsesbaserte ordninger for andre. Figur 1 viser hvordan pensjonsordningene fordelte seg i utvalget.
Figur 1 Type pensjonsordninger
Det er en tendens til at foretakene går over til å tilby sine ansatte en innskuddsbasert pensjon istedenfor en ytelsesbasert pensjon. Av de 101 foretakene var det 61 foretak som også hadde innskuddsbaserte ordninger, noe som tilsvarer 2/3 av utvalget. De ytelsesbaserte ordningene var da ofte lukkede ordninger som kun ble videreført for de som allerede var i den ytelsesbaserte ordningen. Alle nyansatte etter en dato var inkludert i de innskuddsbaserte ordningene.
Ett foretak hadde pensjonsforpliktelse i balansen mens de både i prinsipp- og pensjonsnoten kun beskrev en innskuddsbasert pensjonsordning. Hvordan foretaket da mener å ha noe pensjonsforpliktelse og hvordan denne er beregnet, var ikke omtalt i årsregnskapet.
.gif)