Revisors plikter etter gjennomført regnskapskontroll i et børsnotert foretak

Hovedpoenget i et brev fra Finanstilsynet til revisjonsselskaper som reviderer børsnoterte foretak, er at revisor må reagere med nummerert brev til ledelsen og forbehold i revisjonsberetningen dersom foretaket ikke innretter sin regnskapspraksis i tråd med Finans­tilsynets endelige avgjørelse i forbindelse med en regnskapskontroll.

Finanstilsynet fremhever at revisor i det aktuelle selskapet må vurdere om selskapet til­passer sine regnskaper slik at resultatet ligger innenfor rammen av Finanstilsynets konklusjon. Dersom selskapet ikke innretter seg, må revisor ta dette opp i nummerert brev og ta forbehold i revisjonsberetningen. Revisor må også vurdere om det skal sendes melding til Finanstilsynet om at selskapets finansielle rapportering ikke gir et rettvisende bilde, og revisor må vurdere om det er nødvendig å si fra seg revisjonsoppdraget. Dersom selskapet innretter seg etter Finanstilsynets konklusjon, må revisor legge til grunn at regnskapet gir et rettvisende bilde på dette punktet. Det betyr at revisor må utøve sitt selvstendige ansvar for å vurdere regnskapet innenfor rammen av Finanstilsynets konklusjon. Brevet omtaler endelige avgjørelser.

Brevet kan oppfattes slik at revisor kan benytte presisering i stedet for forbehold dersom regnskapet er feil. Det kan videre oppfattes slik at revisor er avskåret fra å presisere det aktuelle forholdet i beretningen dersom selskapet endrer regnskapspraksis i samsvar med Finanstilsynets konklusjon. Det er ikke meningen. Presisering i beretningen benyttes dersom revisor anser at det er nødvendig å gjøre brukerne oppmerksomme på et forhold som er riktig presentert eller beskrevet i regnskapet, men som etter revisors skjønn er av grunnleggende betydning for brukernes forståelse av regnskapet.

Revisjonsstandarder for revisjon av SMB

Adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen fikk spontan applaus fra salen da han redegjorde for det fellesnordiske prosjektet om utvikling av revisjonsstandarder for revisjon av SMB på IFACs verdenskongress i Roma i begynnelsen av november.

– Det er veldig stor interesse for dette prosjektet blant revisorer over hele verden, sier Hanstad. Vi har utfordret «an audit is an audit» som har vært mantraet i store deler av bransjen og blant standardsetterne i en årrekke. Reaksjonene viser at ideen med egne revisjonsstandarder for SMB er overmoden, og det inspirerer oss ytterligere til å lykkes med det viktige arbeidet vi er i gang med på dette området.

Revisorforeningen hadde også egen stand for Descartes revisjonsmetodikk i Roma. Det er stor interesse fra hele verden for nye Descartes, som er det første internett­baserte metodikkverktøyet som er tilgjengelig i markedet.

Skatteattest på Altinn

Fra midten av oktober kan du bestille en felles skatteattest for skatt og merverdiavgift i Altinn. Attesten viser betalingsstatus for forfalte skatter og avgifter, og er dokumentasjon på om virksomheten eller du personlig skylder skatt/merverdiavgift.

Du bestiller selv attesten i Altinn, og den produseres automatisk og blir levert i meldingsboksen din i Altinn som et pdf-dokument.

Bestiller kan gjøre det for seg selv, for sitt personlige firma eller for selskaper der bestiller er gitt rettigheter. For selskaper trenger man Altinn-rollen Regnskapsmedarbeider. Signering krever rollen Begrenset signerings­rettighet eller revisorrettighet.

Omsetningsvekst i revisjonsbransjen

Revisjonsselskapene omsatte i 2013 for 10,5 mrd. kroner. Det gir en vekst på 3,6 prosent fra 2012. Totalt arbeidet 7512 personer i bransjen i 2013 mot 7315 året før.

Veksten var størst hos de fem største revisjonsselskapene, som hadde en omsetningsøkning på 4,6 prosent. Svakest var utviklingen i selskaper med omsetning under fem millioner i omsetning. I denne gruppen falt omsetningen med 0,8 prosent.

Omklassifisering av lån til lønn eller utbytte

Skattedirektoratet kom i oktober med en uttalelse om hvordan skattemessig behandling blir når et ikke-reelt lån omklassifiseres til lønn eller utbytte. I uttalelsen er det blant annet lagt til grunn at når mellomregningskontoene øker gradvis over flere år, anses både utbytte og lønn innvunnet for det enkelte året. Har det for enkelte år blitt foretatt tilbakebetalinger på mellomregningskontoen, skal disse etter en konkret vurdering tas hensyn til.

Bruk av arbeidsgivers bil på tjenestereise

BFU 16/2014 gjaldt spørsmål om arbeidsgivers plikt til å betale arbeidsgiveravgift ved ansattes bruk av tjenestebil på reise med overnatting. Direktoratet konkluderte med at bruk av tjenestebil ikke medfører plikt til å betale arbeidsgiveravgift når arbeidstaker stopper og kjøper mat på vei til eller fra arbeidssted (ikke merreise), og heller ikke når kjøp av mat medfører nødvendig omkjøring (nødvendig merreise). Det samme gjelder dersom tjenestebilen brukes på yrkesreise og det gjøres stopp på vei til eller fra arbeidssted for treningsformål, kinobesøk eller tilsvarende aktiviteter uten at dette medfører noen merreise. Gir slike stopp en omkjøring (merreise), er imidlertid dette å anse som privat bruk og det skal beregnes arbeidsgiveravgift etter standardregelen for fri bil. At passasjer(er) er med i tjenestebilen, utløser ikke plikt til å betale arbeidsgiveravgift.

Møte med Altinn, Brønnøysundregistrene og Skatteetaten

Revisorforeningens ledelse har hatt oppfølgingsmøte med de nevnte etatene om endringer foreningen flere ganger har bedt om for proffbrukere i Altinn. Blant de viktigste spørsmålene er roller, rettigheter og tilganger for revisor i Altinn. Foreningen håper det lar seg gjøre å definere nye roller for ansvarlige revisorer og for revisor­medarbeidere med de rettigheter og tilganger som er nødvendige for at systemet skal fungere effektivt.

Tilpasning til rentebegrensningsregelen

Skattedirektoratet har kommet med to bindende forhåndsuttalelser som gjelder tilpasninger til rentebegrensningsregelen. Regelen innebærer at dersom rentekostnadene overstiger renteinntektene med mer enn fem millioner kroner, avskjæres rentefradrag utover 30 prosent av alminnelig inntekt før rentekostnader og skattemessige avskrivninger. Det er bare renter til nærstående som avskjæres.

Formålet med rentebegrensningsregelen, som ble innført med virkning fra og med 2014, er å hindre at internasjonale virksomheter plasserer mye gjeld og dermed rente­kostnader i selskaper som hører hjemme i Norge, mens renteinntekter og ford­ringer kanaliseres til konsernselskaper i land med lav eller ingen skattlegging. Rente­begrensningsregelen gjelder imidlertid også for norske selskaper uten rente­kostnader til utlandet.

Pensjonsforpliktelser ved overdragelse av virksomhet

Skattedirektoratet har avgitt en prinsipp­uttalelse om skattemessig behandling av underfinansierte pensjons­forpliktelser i forbindelse med overdragelse av virksomhet.

I forbindelse med overdragelse av virksomhet ved «innmatsalg» overtar kjøper gjerne også pensjonsforpliktelser knyttet til de ansatte som følger virksomheten. Avtalen kan innebære at erverver trer inn i forpliktelser og rettigheter etter eksisterende pensjonsordninger for de ansatte, og vil omfatte både pensjonsmidler og brutto pensjonsforpliktelser.

Kjøper og selger vil ha foretatt en verdsettelse av netto pensjonsforpliktelse ved overdragelsen, inkludert en eventuell underdekning som en overtakelse av gjeld ved oppgjøret mellom partene. Er eiendelene verdsatt til 1000 og pensjonsforpliktelsen til 200, mottar selger 800 i vederlag fra selger. 1000 inngår i gevinstberegningen ved salg av driftsmidlene.

Når det gjelder pensjonsforpliktelsen, konkluderte Skattedirektoratet med at selger kan fradragsføre verdien av pensjonsforpliktelsen (200) i salgsåret som en skattemessig kostnad/tap. Tilsvarende må kjøper av virksom­heten inntektsføre beløpet. Det gis tre alternativer for inntektsføring:

1. Vederlaget (200) kan inntektsføres i kjøpsåret

2. Kjøper kan inntektsføre i takt med innbetaling til pensjonsordningen. Dette forutsetter at skattyter årlig aktuarberegner og dokumenterer hvor mye av årets premie og avkastning av pensjonsmidlene som vedrører den overtatte forpliktelsen. Dette må gjøres hvert år

3. Kjøper kan inntektsføre vederlaget lineært over fem år

Den nærmere føringen gjøres i skjema­et RF-1217 Midlertidige forskjeller.

Endringer i uttalelser om god bokføringsskikk

Bokføringsstandardstyret har oppdatert fire uttalelser om god bokføringsskikk etter endringer i bokføringsforskriften som trådte i kraft 1. januar 2014. Det er også gjort enkelte andre endringer.

Ikke inntektsfradrag for kildeskatt på utbytte i fritaksmetoden

To selskaper i Telenorgruppen krevde fradrag for betalt kildeskatt til Russlan­d, Ukraina og Bangladesh for inntektsårene 2008 og 2009 på til sammen ca. 390 millioner kroner av et utbytte på ca. 4,6 milliarder kroner fra selskaper i disse landene. Utbyttene var skattefrie i Norge i medhold av skatteloven § 2–38 (fritaksmetoden), men slik at tre prosent av utbyttet i 2009 skal anses som skattepliktig i henhold til § 2–38 sjette ledd. Denne såkalte treprosentsregelen ble innført med virkning fra 7. oktober 2008.

I saken for Høyesterett gjaldt spørsmålet om kildeskatt betalt i utlandet gir rett til fradrag for kostnad som pådras for å erverve inntekt som er skattefri etter fritaksmetoden. Høyeste­rett kom til at kildeskatt betalt i utlandet på utbytte, ikke gir rett til inntektsfradrag etter skatteloven § 6–24 når utbyttet er omfattet av fritaksmetoden.

108 000 AS uten revisor

Tall Revisorforeningen har innhentet viser at det pr. inngangen av november var nær 108 000 aksjeselskaper som var registrert uten revisor i Foretaks­registeret. Av disse er nær 50 000 selskaper etablert etter innføringen av revisjonspliktfritaket i mai 2011.

Det er til sammen 192 000 aksje­selskaper som fyller kriteriene for å kunne velge bort revisjon. 65,2 prosent av disse har altså valgt bort revisjon. Blant nystartede aksjeselskaper har 74 prosent valgt bort revisjon hittil i år.

Totalt er det nå nær 265 000 aksje­selskaper i Norge. Av disse har 165 000 ekstern regnskapsfører. Blant selskapene som har valgt bort revisjon, har 78 500 ekstern regnskapsfører. 29 500 foretak, eller i overkant av 11 prosent av aksjeselskapene, har dermed verken revisjon eller ekstern regnskapsfører.

Næringsdepartementet om revisors bekreftelse av dekning for bundet egenkapital

Næringsdepartementet uttaler i en tolkningsuttalelse til aksjeloven og allmennaksjeloven § 12–2 annet ledd at revisors bekreftelse av dekning for bundet egenkapital ved en kapitalnedsetting ikke omfatter forsvarlighetsvurderingene for likviditet og egenkapital. Departementet avklarer at endringene i aksjelovene i juni 2013 ikke innebærer noen endring på dette punktet. Vurderingen av forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen tilligger selskapets styre og må baseres på fremtidige disposisjoner og utvikling.

Intensjonen med revisors bekreftelse er at den skal gi eiere og kreditorer et sikrere grunnlag for å vurdere kapitalsituasjonen i selskapet. Dette tilsier at revisor må ta hensyn til alle kjente forhold når han skal avgi sin bekreftelse. Revisjonskomiteen i Revisorforeningen har konkludert med at tolkningsuttalelsen ikke medfører behov for endringer i SA 3802, punktene 134 – 143. Revisor må vurdere konsekvensen av en kapitalnedsetting for egenkapital og likviditet. Dersom kapitalnedsettingen vil medføre at selskapet etter revisors vurdering vil bryte lovens krav til egenkapital/likviditet, vil nedsettingen være ulovlig. Revisor kan ikke avgi noen bekreftelse som kan legitimere et lovbrudd, og revisor må i et slikt tilfelle informere selskapet om at han eller hun ikke kan avgi attestasjonen.

Fusjoner som regnskaps­føres etter kontinuitets­metoden

NRS har foreslått et kapittel i ny norsk regnskapsstandard for øvrige foretak, som nylig var på høring, om fusjoner som regnskapsføres etter kontinuitetsmetoden. Andre fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner, vil regnskapsføres etter kapittel 19 i den nye standarden om virksomhetssammenslutninger og goodwill. Forslaget er i all hovedsak en videreføring av reglene om regnskapsføring av fusjoner ved bruk av kontinuitetsmetoden i kapittel 6 i NRS 9 Fusjon.

Brønnøysundregistrene med forenklingsblogg

En viktig oppgave for Brønnøysund­registrene er å skape forenkling for næringslivet. De skal passe på at etatene ikke pålegger næringslivet dobbeltrapportering og unødvendige byrder.

Brønnøysundregistrene tar mål av seg til å bli forenklingsetaten. Nå inviterer de til d1alog på en nyopprettet forenklingsblogg: forenkling.brreg.no

Høringsutkast om side­ordnede spesifikasjoner

Bokføringsstandardstyret legger i forslaget til ny bokføringsstandard til grunn at lovgivningen ikke er til hinder for bruk av sideordnede spesifikasjoner.

Visse forutsetninger om konsolidering, sporbarhet, periodeinndeling og mulighet for oppfyllelse av opplysningsplikt må oppfylles.

Med sideordnede spesifikasjoner menes at en bokføringspliktig har flere spesifikasjoner av den aktuelle kategorien, og at summen av disse utgjør en fullstendig spesifikasjon. Eksempler på dette kan være flere bok­føringsspesifikasjoner, flere konto­spesifikasjoner eller flere kunde- og leverandørspesifikasjoner.

Noen eksempler på situasjoner hvor det kan være behov for sideordnede spesifikasjoner er:

• Fusjoner etter aksjelovenes kapittel 13

• Omorganiseringer hvor to eller flere bokføringspliktige slås helt eller delvis sammen, eksempelvis etablering av felleskontrollert virksomhet

• Juridiske enheter med flere avgifts­subjekter i Merverdiavgiftsregisteret

• Større selskaper med flere forretnings­områder som har behov for atskilte regnskaper innen samme juridiske enhet

• Norske selskaper med utenlandske avdelinger som utenlandske myndig­heter krever separat rapportering for

Standarden er foreslått å tre i kraft ved publisering.

Lunch

Positive til ny regnskapsstandard

–Vi er veldig godt fornøyd med engasjementet rundt høringen om ny regnskapsstandard og vi har fått mange gode innspill som vi kan jobbe videre med, parallelt med den jobben som gjøres i regnskapslov­utvalget, sier styreleder i regnskapsstiftelsen, Per Hanstad

Norsk RegnskapsStiftelse har utarbeidet et forslag til ny norsk regnskapsstandard for øvrige foretak som vil erstatte eksisterende standarder for denne gruppen foretak og det har kommet inn hele 74 høringssvar.

– Vi har ikke bare mottatt mange høringssvar, men også mange svært omfattende og gode høringssvar, sier Hanstad. Han er også godt fornøyd med at de aller fleste svarene i hovedsak støtter den retningen som regnskapsstiftelsen har valgt ved å lage en standard med utgangspunkt i IFRS for SMEs.

Naturlig å bruke mer tid

– Mange av høringsinstansene har tatt opp timingen i forhold til den nye standarden. Opprinnelig var det planlagt å fastsette en standard som kunne tas i bruk allerede fra 2015 og som var obligatorisk fra 2016. De mange gode innspillene gjør det naturlig og nødvendig å bruke noe mer tid og vi kommer til å jobbe med standarden parallelt med det arbeidet som gjøres i regnskapslovutvalget. Målsetningen er nå å ha en ny standard endelig vedtatt i løpet av 2015, sier Hanstad.

Hanstad har for øvrig inntrykk av at regnskapslovutvalget har kommet godt i gang. Utvalget skal som kjent levere første del av sin innstiling allerede i juni 2015.

Han opplyser også at det i påvente av den nye standarden, ikke vil være naturlig å gjøre noe med de eksisterende standardene – heller ikke når det gjelder oppdateringer.

FS fagseminar

Revisorforeningen og Sentralskattekontoret for storbedrifter arrangerte i slutten av november et årlig fagseminar om skattesaker for store bedrifter.

Blant temaene var rentebegrensningsreglene, tap på fordring utenfor virksomhet, metoder for å løse uenighet om internprising mellom stater (Mutual Agreement Procedures og Advanced Pricing Agreements) og andre aktuelle saker fra SFS.

Seminaret hadde 100 deltakere fra revisjonsfirmaene, Sentralskattekontoret og for­eningen. Med den medieoppmerksomhet det har vært om skatteplanlegging det siste året, er seminaret en viktig arena for å utveksle synspunkter og etablere en felles forståelse av kompliserte skatteregler mellom SFS og revisjonsbransjen.

Vederlag ved overdragelse av fastlegeavtale er goodwill

Deler av vederlaget Roa Medisinske Senter AS betalte for å overta en legepraksis, gjaldt retten til kommunalt basistilskudd etter fastlegeordningen som fulgte med pasientene i legepraksisen. Roa Medisinske Senter fikk i Høyesterett medhold i at dette vederlaget skattemessig kunne klassifiseres som avskrivbar goodwill.

Saken gjaldt et ektepar som hadde drevet praksis som fastleger siden 1994. I 2003 ble praksisene omdannet til aksjeselskap ved et skattepliktig salg. Begge legene hadde fast­legeavtale med kommunen som ble overført til aksjeselskapet. Ved overdragelsen ble det betalt kr 1 453 800 for goodwill.

Høyesterett tok utgangspunkt i hvordan immaterielle driftsmidler behandles regnskapsmessig og definisjonen i foreløpig norsk regnskapsstandard som gjaldt i 2003.

Forenklet IFRS er oppdatert

Finansdepartementet har fastsatt endringer i forskriften om forenklet IFRS. Endringene reflekterer endringer i IFRS siden forskriften ble fastsatt i 2008. Det er også gjort tilpasninger som kan redusere behovet for oppdatering av forskriften som følge av fremtidige endringer i IFRS.

Forskriftsendringene trer i kraft med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2014 eller senere. Reglene som gjaldt før endringene ble fastsatt, kan benyttes for regnskapsår påbegynt før 1. januar 2016, dvs. regnskapsåret 2014 og 2015. For de fleste vil det være best å ta i bruk de nye reglene med én gang.

Opplysninger om nærstående parter

Foretak som står det offentlige nær, er gitt visse unntak fra kravet til noteopplysninger for nærstående parter. Tilsvarende unntak ble tatt inn i IFRS for en stund tilbake, og det har vært lagt til grunn at endringen kunne innfortolkes i den norske forskriftsbestemmelsen. Nå er dette også presisert i regnskapslovforskriften § 7–30b-1.

Videre er definisjonen av nærstående parter endret for å samordne med endringer som ble foretatt i definisjonen i IFRS (IAS 24.9) for en stund tilbake.

Notekravene gjelder ikke for små foretak.

Endringer i god regnskapsføringsskikk

Det er behov for enkelte endringer i standarden for god regnskapsføringsskikk som følge av a-ordningen. Et forslag til endringer har vært på høring. Revisorforeningen støtter i hovedsak forslaget, men kommer også med noen konkrete kommentarer som vi mener bransjestandardutvalget bør vurdere.

• 5.6.2 Lønnsgrunnlag. Det kan skape usikkerhet hos brukerne hva som inngår i begrepene «spesifise­ringen»/«spesifisert».

• 5.6.7 Lønnsslipp og sammen­stillingsoppgave og 1.2.10 Lønnsslipp, a-melding og sammen­stillingsoppgave. Ved å bruke begrepene «årets siste periode»/«årsslutt», kan det skape usikkerhet om det er tillatt å gi sammenstillingsoppgaven tidligere om for eksempel en person slutter i løpet av året.

• 5.8.3 Avstemminger og dokumentasjon. Det er uheldig at det fremstår som at det ikke lenger er noe krav til totalavstemming av skatte­trekk og arbeidsgiveravgift. Foreningens forståelse er at det fortsatt skal gjøres på lik linje med avstemming av merverdiavgift.

• 6.2.4 Lønnsoppdrag. Foreningen ber om en klargjøring av om det ikke er oppbevaringsplikt for sammenstillingsoppgaven og eventuelt lønnsslipper.

Prøveinnsending av a-melding – med eller uten lønnssystem

Arbeidstidsbestemmelser tilpasset kunnskaps­bedrifter

Revisorforeningen mener Regjeringen med sitt forslag til endringer i arbeidsmiljøloven har startet arbeidet med å tilpasse arbeidsmiljøloven til realitetene i dagens arbeidsmarked. Men flere tilpasninger er nødvendige for å møte utfordringene i revisor­bransjen og andre kompetansebransjer.

Våre utfordringer er knyttet til topper gjennom året med behov for høyt time­forbruk. Dette dreier seg både om ganske forutsigbare topper i forbindelse med årsoppgjøret, og uforutsigbare behov typisk knyttet til transaksjoner hos kundene. Behov for særskilt kompetanse og kjennskap til kunden, gjør at det ofte ikke er mulig å fordele arbeidet på flere med­arbeidere.

Fleksibilitet for uorganiserte bedrifter

Revisorforeningen tar også opp at diskrimineringen i arbeidsmiljøloven av bedrifter uten tariffavtale bør opphøre. I hele SMB-segmentet og i store kunnskaps­bedrifter, er det uvanlig å organisere forholdet til medarbeiderne i tariffavtaler. Samtidig har disse bedriftene vel så stort behov for den fleksibiliteten loven gir til organiserte bedrifter.