Vesentlighetsgrenser i praktisk revisjon
I forbindelse med planleggingen av revisjonen skal det fastsettes én eller flere operasjonelle vesentlighetsgrenser – arbeidsvesentlighet. Artikkelen viser at begrepet forstås og praktiseres ulikt blant revisorer.
I 2009/2010 ble revisjonsstandarden ISA 320 Vesentlighet delt inn i to nye utvidede standarder; ISA 320 Vesentlighet ved planlegging og gjennomføring av revisjon og ISA 450 Vurdering av feilinformasjon identifisert under revisjonen. Dette som et resultat av clarity-prosjektet som ble iverksatt av Auditing and Assurance Standards Board (IAASB)* www.ifac.org/auditing-assurance..
Formålet med prosjektet var en omstrukturering og tydeliggjøring av formål, krav og veiledning i de internasjonale revisjonsstandardene for å sikre en mer konsistent bruk og forbedre revisjonskvaliteten. Revisorforeningen besluttet høsten 2009 at de nye internasjonale standardene skulle gjelde i Norge fra 1.1.2010.* Oddvar Snipsøyr (2010). «Nye internasjonale revisjonsstandarder i Norge». Revisjon og regnskap, nr. 1 2010 s. 50–53.
Våre funn/oppsummering
Masteroppgaven som artikkelen bygger på, avdekker usikkerhet rundt arbeidsvesentlighet. Mangelfull veiledning og forklaring av begrepet i standarden gjør at det eksisterer ulik oppfatning av hva som ligger i begrepet og hvordan det kan benyttes i en måleffektiv revisjon.
Vi stiller derfor spørsmål ved om revisorene har noen reell nytte av å beløpsfeste arbeidsvesentlighet, når denne benyttes lite aktivt i planleggingsfasen, og enda sjeldnere og lite konsistent i gjennomføringsfasen. Når det i tillegg råder usikkerhet om, og i så fall hvordan, denne skal trekkes inn i konklusjonsfasen, er det etter vår vurdering et ubetinget behov for oppklaring og opplæring på området.
Våre dybdeintervjuer viser også at vesentlighetsfastsettelsen for regnskapet – brukervesentlighet – varierer både mellom revisorene, og mellom store og mindre revisjonsselskaper. Dybdeintervjuene viste også at begrepene «gjennomgripende» og «ikke-gjennomgripende» feil var lite kjent blant revisorene vi intervjuet.
Selv om årsaken til sistnevnte kan være ulik terminologi, eller at de fleste revisjonspliktige retter opp feil påpekt av revisor, er likevel funnet betenkelig, da forståelsen av begrepene er helt fundamental for hvilken type revisjonsberetning som skal avgis dersom vesentlige feil ikke rettes.
