Forenklingskonferansen 2014
Det mangler slett ikke på vilje til å forenkle hverdagen for norske virksomheter, men kompleksitet i forskjellige problemstillinger og særinteressenes behov gjør det vanskelig å finne gode løsninger.
Over 100 deltakere fra politikk, næringsliv, myndigheter, forvaltning og organisasjoner kom til Forenklingskonferansen for å høre både om hva som gjøres og hva som bør gjøres for å gjøre livet lettere for norske virksomheter.
Ikke opplagt
Inntrykket fra konferansen er at det slett ikke mangler på vilje til forenkling, men at det mange ganger er snakk om svært komplekse problemstillinger der flere forhold må veies opp mot hverandre. Problemstillingene er nødvendigvis heller ikke helt opplagte. Erfaringer fra Danmark når det gjelder digitalisering viser for eksempel at problemet ikke er at de eldre ikke henger med på nye teknologiske løsninger. Problemet er at alt for mange i aldersgruppen 18–28/29 år ikke gidder å sette seg inn i det som er nødvendig.
Løsninger for brukerne?
Det er også enighet om at brukernes behov skal dekkes, men når det jobbes med detaljene, begynner særinteressene å be om mer. Offentlige etater lager ofte løsninger som passer best for sektorene – ikke for brukerne. Mer sentral styring må kanskje til for å kunne skjære igjennom når særinteressene melder sine behov? Det er i hvert fall sikkert at gode løsninger krever at man bruker et nettverk som også inkluderer brukerne for å avdekke behov slik at gode løsninger kan utvikles.
Det var vel også enighet om at systemet for anbudskonkurranse i det offentlige i dag er for rigid og komplisert, selv om det kanskje ikke er like stor enighet om hvor veien videre bør gå.
Hjertesukk
Av hjertesukk kan vi nevne at det sies at «det kommer stadige nye regler inn selv om det forenkles» og «innspillsmatthet». Det siste går på at det er lite motiverende å komme med innspill om man ikke ser noen resultater.
Adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen introduserer Are Trælvik, leder av Brønnøysundregistrenes nye forenklingsseksjon.
Oppretter regelråd
Av konkrete nyheter fikk nok nyheten fra næringsminister Monica Mæland om at Regjeringen vil etablere et regelråd til neste år mest (positiv) oppmerksomhet. Dette skal være et uavhengig og veiledende organ som skal bidra til å forhindre at det innføres unødvendige byrder for næringslivet ved innføring av lover og regler. Rådet skal inn når forslag til nye lover og regler sendes på høring.
Senere på konferansen fortalte professor David Parker, som er medlem av det britiske regelrådet, at de gjennom de fem årene de har eksistert har medvirket til en merkbar endring i kulturen i departementene i Storbritannia. Der man før fant helt overfladiske og nokså verdiløse vurderinger av ulike regelendringers betydning for bedriftene, er grundige konsekvensutredninger nå regelen, sa han blant annet. Han trakk også frem viktigheten av å ha støtte helt på statsministernivå – det var tydelig at ikke alle ministre er like fornøyde med de konklusjonene som regelrådet kom frem til. Parker viste også til beregninger om at rådets arbeid hadde gitt 500 millioner pund i årlige besparelser i Storbritannia.
Vektlegger NRS sitt forslag
Næringsminister Mæland viste flere ganger til rapporten fra Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) som viser at man ved å forenkle bokføringsloven med tilhørende forskrift samt annen lovgivning, kan oppnå besparelser på omkring 8,8 mrd. Hun sa at de fleste av forslagene vil bli gjennomført og at de er viktige for at regjeringens mål om 15 mrd. i besparelser innen 2017 skal nås.
Initiativtakerne til Forenklingskonferansen er Revisorforeningen, NARF og NHO.
