Revisjonskvalitet – forutsetning for relevans og tillit
Har vi unngått de store finans- og revisjonsskandalene i Norge fordi vi har vært heldige, eller er norske selskaper og revisorer flinkere enn i andre land?
Jeg tror ikke vi skal spekulere for mye i det, men være glade for at vi er en bransje som fortsatt har høy tillit både fra kunder, eiere, långivere, myndigheter og andre interessenter, og at vi fortsatt oppfattes som allmenhetens tillitsperson. Tilliten har ikke, og vil ikke komme gratis. Det skyldes den jobben hver og en av oss gjør med å sikre at regnskapene ikke inneholder vesentlige feil og at relevante lover og regler er overholdt. På det viset oppfattes vi som profesjon å representere kvalitet og integritet.
Bransjen har heller ikke i Norge vært helt forskånet for kritikk, rettsaker og negative medieoppslag. Slike saker skader ikke bare de revisorene det gjelder, men hele bransjen.
Krevende standarder
Det er ingen tvil om at det er krevende og omfattende internasjonale standarder vi må forholde oss til. Regelverket reflekterer også at vi har vært en profesjon som har blitt kritisert fra flere hold, og hvor løsningen har blitt ytterligere detaljkrav og mer aktive tilsynsmyndigheter. Særlig er det en utfordring at standardene ikke er tilpasset revisjonen av små og mellomstore virksomheter. Dette er noe vi arbeider med på nordisk nivå og ambisjonen er å få forenklede standarder for mindre virksomheter. I mellomtiden må vi forholde oss til de standardene vi har, gjøre vårt beste og ikke glemme å bruke hodet.
Kvalitetskontroll
Finanstilsynets selskapstilsyn av de større revisjonsselskapene, tematilsyn og oppfølging av innrapporterte saker viser at vi fortsatt kan bli bedre. Dette inntrykket bekreftes også av Revisorforeningens kvalitetskontroll av de revisorene som ikke er underlagt selskapstilsyn fra Finanstilsynet, hvor andelen godkjent uten merknader kun er 31 %, som jo indikerer et forbedringspotensial. Flere praktiske kurs, herunder kurs i inntektsføring, og økt fokus på forsvarlige systemer for intern kvalitetskontroll av revisjonsvirksomheten (ISQC 1), er tiltak som foreningen iverksetter for å bedre på dette. Styret kommer neste år til å jobbe aktivt med flere tiltak. I denne utgaven av Revisjon og Regnskap kan du lese mer om resultatene fra foreningens kvalitetskontroll av revisorene.
Foreningen publiserte i mai kontrollopplegget for 2014. Dette er ikke bare aktuell informasjon for de som er gjenstand for kontroll i år, men vel som mye for de som planlegger neste års revisjon og som skal ha kontroll senere.
Bransje- og forretningsforståelse
Finanstilsynet har i flere sammenhenger uttrykt at de ser tegn til mangelfull bransje- og forretningsforståelse. De er også bekymret for at vi blir for metodikk- og sjekklistefokuserte og ikke utviser tilstrekkelig grad av profesjonell skepsis eller går dypt nok inn i alle problemstillinger. Dette er noe vi alle må ta inn over oss i vårt daglige arbeid der virksomhetene, systemene og regnskapsreglene blir stadig mer komplekse.
Finanstilsynet er også bekymret for at prispresset vi har sett kan skape lønnsomhetsutfordringer og gjøre det fristende for enkelte å kutte hjørner. Skulle det vise seg at kvaliteten av vårt arbeid forringes, undergraver vi fullstendig verdien av vårt arbeid og risikerer å miste tilliten. Vi må heller bruke mer tid på å forklare kundene de betydelige kravene som stilles til revisor. I USA har de vært flinkere til å tydeliggjøre ansvar og krav og dermed også fått betalt for dette. Samtidig må vi stadig jobbe smartere for å sikre fortsatt god lønnsomhet og opprettholde kvaliteten.
Ansvar for god kvalitet
For å bevare vårt gode renommé og tilliten til bransjen, er det viktig at vi alle er oss bevisste vårt ansvar for å sørge for god kvalitet. Kvalitet handler ikke bare om selve revisjonen, men også om hvordan vi bidrar til at selskapene får økt kunnskap, forbedrer sine risikovurderinger, internkontroll og rapportering. Her tenker jeg ikke bare på våre kjerneområder som regnskap og skatt, men vi har også mye kompetanse på andre områder og bringer med oss mye erfaringer og kunnskap om hva som er beste praksis. Det handler også om å bidra til at selskapene jobber smartere og mer effektivt. Når vi ser på hvor lang tid både større og mindre virksomheter bruker på å rapportere årsregnskapene, er det åpenbart at det er noe å hente når det gjelder effektivitet. Det er derfor viktig at vi ikke bare «murer» oss inne med våre sjekklister og verktøy, men snakker med og er ute hos kundene. Vi må aktivt bruke vår kunnskap til å gjøre selskapene stadig bedre og vi må oppleves som relevante for kundene.
Når dette leses håper jeg du nærmer deg en god og velfortjent sommerferie etter en travel innspurt med de siste regnskapene og ligningspapirene! Kanskje er det nettopp med de siste kundene vi jobber med rett før eller i ferien at det er ekstra viktig å holde fokus på revisjonskvalitet og ikke minst sørge for at vi gir de nødvendige og påkrevde tilbakemeldingene?
Jeg ønsker alle en riktig god sommer!
