Passivitet og endringsadgang
Ved vurderinger om ligningsmyndighetene har utvist passivitet er ofte fokuset passivitetens lengde. Det grunnleggende vilkåret for passivitet – at skattyter har en berettiget forventning om å slippe skatt – nedtones ofte i diskusjonen.
Ligningsloven kap. 9 har bestemmelser om ligningsmyndighetenes frister for endringsadgang. Hvis skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, må endringssak være reist innen ti år etter inntektsåret.
Innenfor forvaltningsretten er hensynene til effektivitet og rettssikkerhet sentrale. Kravene til effektivitet og rettssikkerhet er to motsatser som lett settes på spissen i ligningsforvaltningen. På den ene siden har ligningsforvaltningen ansvaret for Norges største inntektspost, og dette tilsier effektivitet. På den annen side er det tale om den største utgiftsposten for den enkelte borger, og dette hensynet tilsier at kravet til rettssikkerhet er satt høyt.
Reglene i ligningsloven er utformet i spenningsfeltet mellom disse hensynene, og fristreglene er et utslag av denne avveiningen.
Passivitetslæren, dens opphav og begrunnelse
Passivitetslæren har sitt opphav i andre rettsområder enn skatterettens. Det var Carl Jacob Arnholm som første gang utga en systematisert fremstilling om passivitetsvirkninger i 1932. Ragnar Knoph fulgte opp i sin oversikt over Norges rett. Det man kan utlede av disse fremstillingene, er at tidsaspektet i seg selv ikke er nok for å stadfeste passivitet. Den hyppigste grunnen til at passivitet blir klanderverdig, er at det er vokst frem nye interesser, slik at eieren av kravet «river opp festnede forhold» når han endelig gjør sin rett gjeldende. En part har innrettet seg i tillit til at det ikke vil bli gjort gjeldende noe krav fra rettighetshaver, og ved en interesseavveining må det avgjøres om det var god grunn til dette slik at den opprinnelige rettighetshaveren har mistet retten til å gjøre sitt krav gjeldende. Dette er et hensyn som gjør seg særlig gjeldende når det mellom to parter er motstående privatrettslige interesser.
Det er mye som taler for at avveiningene kan bli litt annerledes når det er offentligrettslige interesser inne i bildet. Spørsmålet blir her om skattyter har en beskyttelsesverdig interesse i å slippe å betale en lovpålagt skatt på lik linje med andre borgere.
