Omkamp om oppbevaringsplikten
Regjeringen har utsatt avgjørelsen om den reduserte oppbevaringstiden for regnskapsmateriale i ett år. Kanskje vil oppbevaringstiden heller ikke bli redusert for annet enn små deler av materialet.
Kampen for å redusere oppbevaringstiden fra ti til fem år har vært lang, og meningene har skiftet avhengig av om man har sittet i regjering eller i opposisjon. Det gir ikke noe godt varsel om vilje til å redusere næringslivets administrative kostnader.
Beslutningsvegring
Stortinget behandlet i 2012 enkelte endringer i bokføringsreglene. Reglene om oppbevaring skapte politisk uenighet. Flertallet, de daværende regjeringspartiene Ap, SV og Sp, gikk ikke inn for redusert oppbevaringstid. Mindretallet i Finanskomiteen (fra Høyre, FrP, KrF og Venstre), ville redusere oppbevaringstiden fra ti til fem år. Mindretallet uttalte at «regjeringens uttalelser om at det er behov for ytterligere kartlegging er ikke begrunnet ut fra manglende informasjon, men ut fra beslutningsvegring og intern uenighet i regjeringen. Det er derfor uheldig at nødvendig forenklingsarbeid for næringslivet i beste fall utsettes og i verste fall nok en gang stoppes opp».
Manglende begeistring
Men regjeringen, ledet av forenklingsminister Trond Giske, snudde året etter. Dagens Næringsliv refererte fra en pressekonferanse hvor nyheten ble sluppet: – Vi har bestemt oss for å foreslå senere i høst å endre bokføringsloven slik at oppbevaringsplikten for regnskapsdokumenter halveres fra ti til fem år, sa finansminister Sigbjørn Johnsen. Selv om det har vært litt diskusjon om tallstørrelsene, la Johnsen til. Han var så lite begeistret at det virket som om han var slept ned til Nærings- og handelsdepartementet med en binders, skrev DN.
Et enstemmig Storting vedtok i desember 2013 redusert oppbevaringstid på fem år. Så stoppet det opp. Loven trådte ikke i kraft til tross for at Finansdepartementet hadde meddelt at endringene skulle gjelde fra 1. januar 2014.
Etter en del uklare forklaringer på hvorfor endringene ikke var trådt i kraft, viste det seg at Skattedirektoratet hadde fått i oppdrag fra Finansdepartementet å utrede om det foreligger særlige kontrollbehov som tilsier at det bør fastsettes krav om lengre oppbevaringstid enn fem år for bestemte typer primærdokumentasjon.
Behovet for å endre andre lover
Vi trodde tiden nå skulle brukes til å se på hvordan man skulle redusere oppbevaringstiden i annen lovgivning og hvor det fortsatt er krav om ti års oppbevaring. Revisorforeningen sendte Finansdepartementet i september en lang liste over lover og forskrifter som må endres. Dette gjelder blant annet endringer i revisorloven, aksjeloven, kommuneloven og merverdiavgiftsloven. Disse forenklingene synes å ligge urørt.
Oppbevaringsreglene synes å være sendt til omkamp. Dagens Næringslivs beskrivelse av tidligere finansminister Johnsens manglende begeistring for forkortingen, kan synes å ha blitt hengende igjen i departementets lokaler.
Dårlig håndverk
Kanskje de nåværende regjeringspartiene ikke har oppbevart dokumentene sine fra opposisjonstiden slik bokføringsloven ville lagt opp til? Har de har glemt at de for to år siden mente at grunnlaget for forkortet oppbevaringstid ikke trengte ytterligere kartlegging? Det kan godt være at både skattemyndighetene og andre myndighetsorganer har gode argumenter for å hevde at det er behov for en grundig utredning av konsekvensene av en forkortet oppbevaringstid. Problemet er snarere prosessen som er fulgt. Det vitner om dårlig håndverk når man først lanserer ikrafttredelse av en lovendring, for så å utsette denne med en begrunnelse som vitner om at lovforarbeidet ikke har vært grundig nok. Det tjener ingen at en mangelfull lovgivningsprosess nå fremstår som en omkamp om fattede beslutninger.
