Opplysningsplikt til namsmannen?

Kategori: Revisjon

Spørsmål: Vi har blitt kontaktet av namsmannen vedrørende en ny kunde som har stiftet et AS ved hjelp av et betydelig tingsinnskudd. Vedkommende aksjonær har ifølge namsmannen flere uoppgjorte saker og namsmannen lurte på hvordan vedkommende kunne ha mulighet til å skyte inn så store verdier. I brevet fra namsmannen står det at opplysningsplikt gjelder uten hinder av taushetsplikt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12. Hvordan forholder vi oss til dette?

Svar: Revisor er bundet av taushetsplikten etter revisorloven, med mindre annet følger av lov, jf. revisorloven § 6-1. Spørsmålet er om revisor kan pålegges opplysningsplikt etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12. Bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven pålegger «tredjepersoner» opplysninger om visse formuesforhold som består mellom vedkommende selv og den saksøkte (skyldneren). Bestemmelsen gir ikke hjemmel for at revisor skal ha opplysningsplikt om klienters forhold til saksøkte eller «tredjepersoner». Den dekker f.eks. ikke opplysninger revisor har om en fordring den saksøkte har på en klient. Det betyr altså at den ikke fritar revisor fra taushetsplikten.

Revisor må likevel være oppmerksom på at revisorloven § 6-2 (4) kan medføre plikt for revisor til å gi namsmannen kopi av klienters dokumenter. Bestemmelsen fastsetter at dersom den revisjonspliktige ikke oppfyller en plikt etter lov eller forskrift til å utlevere bestemte dokumenter til offentlige myndigheter, skal revisor etter forespørsel fra vedkommende myndighet utlevere kopi av dokumenter som revisor har i sin besittelse. Dette inkluderer dokumenter namsmannen kan kreve fra «tredjepersoner» etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 eller fra den saksøkte (skyldneren) etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-9.

Konvertering av gjeld i selskap med negativ egenkapital

Kategori: Selskapsrett, Skatt, Revisjon

Spørsmål: Et aksjeselskap (uten skjulte reserver) med en negativ egenkapital på kr 500 000 og kr 400 000 i gjeld til eneeier, ønsker å konvertere gjelden til aksjekapital.

Kan gjeldskonverteringen gjennomføres?

Hva blir skattemessig inngangsverdi på de nye aksjene?

Hvordan bør revisors bekreftelse av redegjørelsen utformes? Kan revisor bekrefte at eiendelene selskapet skal overta, har en verdi som minst svarer til det avtalte ­vederlaget i et slikt tilfelle?

Svar: Selskapsrettslig vil det ikke være noe i veien for å konvertere gjeld til aksjekapital selv om det foreligger underbalanse.

Heller ikke skatterettslig er det noe som hindrer konverteringen. Skattemessig skal inngangsverdien settes til fordringens virkelige verdi på konverteringstidspunktet. Dersom fordringen reelt sett er verdiløs, fordi selskapet ikke er i stand til å betale, vil inngangsverdien på aksjene kunne bli satt til kr 0.

Eksempelsamlingen til SA 3802 har et eget eksempel på revisors uttalelse ved aksjeinnskudd med gjeldskonvertering (motregning), eksempel 3.1: «Uttalelse om redegjørelse ved oppgjør av aksjeinnskudd ved motregning i aksjeselskaper». Konklusjonsavsnittet lyder: «Etter vår mening inneholder redegjørelsen de opplysningene aksjeloven § 2-6 første ledd nr. 1 til 4 krever og den gjeld som skal kunne motregnes, svarer etter vår mening minst til det avtalte vederlaget i aksjer i XYZ AS pålydende kr ... samt overkurs kr ....».

Det som skjer er at kravet på innskudd motregnes, ikke at det skytes inn andre eiendeler enn penger. Bekreftelse av at de eiendelene selskapet skal overta har en verdi som minst svarer til det avtalte ­vederlaget, er derfor ikke aktuelt.