Land-for-land-rapportering
Stortinget vedtok i desember lovregler om land-for-land-rapportering for foretak innen utvinningsindustrien og skogsdrift innen ikke-beplantet skog etter forslag fremmet i Prop. 1 LS (2013–2014). Rapporteringsplikten er innført ved ny § 3–3d i regnskapsloven. Finansdepartementet fastsatte 20. desember 2013 forskrift med utfyllende regler.
Land-for-land-rapportering (LLR) skal inneholde informasjon om betalinger til myndigheter og enkelte andre virksomhetsrelaterte opplysninger. Hensikten med de nye rapporteringsreglene er å bidra til større åpenhet rundt utvinnings- og skogdriftsindustriens virksomhet i de enkelte land, og dermed også bidra til styrket demokratisk kontroll med forvaltningen av inntektene fra respektive lands naturressurser.
Hvem omfattes?
Regnskapspliktige foretak som anses som «store» etter terskelverdier i EUs nye regnskapsdirektiv, og utstedere av noterte verdipapirer som driver virksomhet innen utvinningsindustrien eller skogsdrift innen ikke-beplantet skog, skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport om sin virksomhet. Næringskodebegrepet vil være styrende for avgrensning av rapporteringspliktige selskaper.
Med «store foretak» menes foretak som på balansedagen overstiger minst to av følgende terskelverdier:
salgsinntekt på mer enn 320 mill. kroner,
balanse på mer enn 160 mill. kroner, eller
gjennomsnittlig antall ansatte gjennom regnskapsåret over 250.
Det er angitt enkelte unntak fra rapporteringsplikten, primært knyttet til konsernforhold. I tillegg oppstilles unntak dersom det utarbeides rapportering etter tilsvarende utenlandsk regelverk.
