Skatteplikt og fradragsrett
Allokering av inntekter og kostnader til filialer av utenlandske selskaper viser seg i praksis å medføre utfordringer og norske skattemyndigheter foretar i stigende grad nærmere vurderinger av denne allokeringen.
I det videre vil det derfor gis en oversikt over viktig prinsipper for allokering av inntekter og kostnader til Norge for utenlandske selskaper med filialer i Norge.
Ifølge skatteloven (heretter sktl.) § 2–3(1)b vil det foreligge skatteplikt etter internretten for utenlandske selskaper dersom selskapet har «formue i og inntekt av virksomhet som vedkommende utøver eller deltar i og som drives her eller bestyres herfra, herunder virksomhet hvor arbeidstaker stilles til rådighet for andre innen riket». I henhold til ligningspraksis ilegges ikke formuesskatt for filialer av utenlandske selskaper (med visse unntak). I det videre vil vi derfor behandle spørsmålet om skatteplikt for virksomhetsinntekter.
Begrepet filial – NUF
Begrepet filial er, etter det vi kan se, ikke benyttet i skatteloven. Regnskapsloven nevner i enkelte bestemmelser dette begrepet, for eksempel regnskapsloven § 8–2(2) om innsending av filialregnskapet. I de tilfellene et utenlandsk selskap får begrenset skatteplikt til Norge for virksomhet her, men uten at denne virksomheten organiseres som et datterselskap, vil det foreligge en norsk filial av et utenlandsk selskap. En alternativ betegnelse for disse tilfellene er NUF, men vi vil kort presisere at utenlandske selskaper som registreres i Brønnøysundregistrene som norsk utenlandsk foretak (NUF), i enkelte tilfeller vil kunne anses som alminnelig skattepliktige til Norge. Ved bruk av betegnelsen NUF bør dette has for øye.
%20(1).png)
