Kategori: Regnskap

Spørsmål: Et selskap skal avlegge en mellombalanse pr. 31. august 20X3 som grunnlag for ekstraordinært utbytte 2013. Skal selskapet avsette dette utbyttet som forslag til utbytte i perioderegnskapet pr. 31. august 20X3 eller gjelder dette kun i årsregnskapet?

Svar: Spørsmålet her er om det i mellombalansen skal avsettes for styrets forslag til ekstraordinært utbytte. Mellombalansen skal utarbeides etter reglene for årsregnskap. Dette innebærer etter vårt syn at også forslag til utbytte må innarbeides på samme måte som i årsregnskapetregnskap. For et regnskap avlagt etter god regnskapsskikk, vil dette innebære at styrets forslag til ekstraordinært utbytte skal klassifiseres som kortsiktig gjeld på dato for mellom­balanse.

Dersom man får utarbeidet og revidert en mellombalanse som godkjennes på ekstraordinær generalforsamling uten at man samtidig har foreslått noe utbytte (eller konsernbidrag), vil det ikke være aktuelt å avsette. Eksempel: Mellombalansen skal brukes som grunnlag for en kapitalnedsettelse med utdeling. En kapitalnedsettelse regnskapsføres bare dersom den er besluttet innen (mellom)balansedagen. Det er ikke tilfelle når mellombalansen skal brukes som grunnlag for beslutningen om kapitalnedsettelsen.

Kategori: Skatt

Spørsmål: Familieaksjeselskapet som bror overtok fra mor og far går bra. Broren ønsker å gi sin søster 10 % av aksjene i selskapet. Skal det svares arveavgift av gaven og hva blir søsterens skattemessige inngangsverdi?

Svar: Det skal blant annet svares arveavgift dersom giveren gir en gave til noen som er hans nærmeste arving etter loven, jf. arveavgiftsloven § 2, 1. ledd bokstav a. Har han egne barn, er disse hans nærmeste arvinger. Det skal da ikke svares arveavgift for gaven til søsteren.

Forutsatt at broren ikke har egne barn, er hans foreldre nærmeste arvinger etter loven. Det fremkommer videre av § 2, 1. ledd bokstav c at slektning i rett nedstigende linje av noen som nevnt i bokstav a, også omfattes. Det skal derfor i dette tilfellet svares arveavgift av gaven.

Skatteloven § 10–33, 1. ledd slår fast at det ved arv eller gave er skattemessig kontinuitet for aksjer og andeler som går over mellom personlige skattytere. Søsteren overtar derfor brorens inngangsverdi og øvrige skatteposisjoner på de mottatte aksjene. Skal det svares arveavgift, kan skatteposisjonene likevel ikke settes høyere enn til det beløpet som er lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen, jf. skatteloven § 9–7 (man kan velge 60 % eller 100 % av skattemessig formuesverdi).

Kategori: Regnskap

Spørsmål: Spørsmålet gjelder om selskapet er pliktig til å utarbeide konsernregnskap eller ikke:

Selskap B AS eies 75 % av selskap C AS, men uten stemmeandeler. 25 % eies av foreld­rene til eiere i C AS, med 100 % stemmeandel. Er det riktig at da defineres ikke selskap B som datter av C, slik at C ikke skal utarbeide konsernregnskap? Skal det kun være tilleggsopplysninger i note i B og C?

Svar: Det stemmer at C i dette tilfellet ikke kan utarbeide konsernregnskap fordi selskapet ikke har bestemmende innflytelse. Det vises til konserndefinisjonen i regnskapsloven § 1–3 og omtalen av konsernbegrepet i NRS 17 Konsernregnskap punkt 1.3. Det er foreld­rene til eierne i C som har bestemmende innflytelse i dette tilfellet.

C skal etter regnskapsloven § 7–18 opplyse om aksjene i B. Det skal opplyses om balanseført verdi, eventuell markedsverdi og eierandel.

B må etter regnskapsloven § 7–26 opplyse om aksjeklasser og vedtektsbestemmelser om stemmerett, samt om selskapets aksjeeiere.

Dersom B har datterselskaper, må B utarbeide konsernregnskap (med mindre konsernet sett som en helhet er under grensene for små foretak).