«Dilemmaet»

Siden IFRS ble innført for børsnoterte foretak i 2005, har regnskapsreguleringen fra standardsetters side (NRS – Norsk RegnskapsStiftelse) båret preg av «dilemmaet» med IFRS. På den ene siden har det vært ønskelig med tilpasninger til IFRS, mens det på den annen side har vært ønskelig med forenklinger. Disse to ønskene kan i mange tilfeller ikke forenes, og da har forenklingshensynet i større grad blitt prioritert, selv om standardendringer også absolutt bærer preg av IFRS-løsninger. Vi har flere nye/oppdaterte NRS-er siden IFRS ble innført, så arbeidet med de norske regnskapsstandardene har absolutt ikke ligget brakk. Men det gamle «trøkket» vi kjente fra tidligere tider er blitt borte, hvilket kanskje ikke er så rart i et lite land som Norge. Lignende utvikling har vi sett i flere store europeiske land. Hva har dette betydd for regnskapene? Det er sikkert ikke mulig å svare på dette spørsmålet basert ene og alene på vår gjennomgang av årsregnskap, men vi har dannet oss et inntrykk av årsrapporteringen for selskaper som rapporterer etter tradisjonell norsk god regnskapsskikk («NGAAP» videre i artikkelen) som vi beskriver nærmere ­nedenfor.

Årsberetningen og årsregnskapet er viktige dokumenter, hvilket også Høyesterett har fastslått. Disse dokumentene inneholder ofte den mest omfattende eksternt offentlig tilgjengelige informasjonen fra et foretak, og brukes potensielt av mange ulike brukergrupper. Vi er ikke sikre på at dette alltid er fremst i pannebrasken hos dem som lager årsberetningen og årsregnskapet – og vi ønsker å slå et slag for at noe mer flid legges ned i utarbeidelsen av disse dokumentene.