Mot en ny tid
I IAASBs forslag til ny revisjonsberetning skal revisor gi leseren informasjon om hvordan revisor har revidert de viktigste postene i regnskapet.
Både innen revisjonsbransjen og forskjellige brukergrupper er det det over lengre tid blitt stilt spørsmål ved om revisjonsberetningen i sin nåværende form er et hensiktsmessig verktøy for å kommunisere resultatet av revisors arbeid. Ikke minst har finanskrisen ført til kritiske spørsmål om revisjonskvalitet og revisors evne til å utvise profesjonelt skjønn og skepsis. Spørsmål som ofte kan føres tilbake til en revisjonsberetning som i svært begrenset grad gir leseren en forståelse av det arbeidet og de vurderingene som ligger til grunn for revisors konklusjoner. Kritikken er imidlertid også et uttrykk for at brukerne oppfatter ekstern revisjon som en verdifull funksjon som de er avhengige av, men at de samtidig ønsker å høre noe mer fra oss; noe som er mer tilpasset og som gir bedre forståelse for spesielle forhold i virksomhetens regnskap.
I juli i år lanserte IAASB sitt forslag til en ny modell for form og innhold i revisors beretning – en beretning som skal være obligatorisk ved revisjon av selskaper som har børsnotert sine egenkapital-/gjeldsinstrumenter. Nils Farstad i Revisorforeningen har i denne utgaven av Revisjon og Regnskap en egen artikkel om detaljene i det nye forslaget til revisjonsberetning. Jeg nøyer meg derfor med å gi noen refleksjoner knyttet til en del av forslaget.
«Key audit matters»
Forslaget inneholder en ny seksjon i revisjonsberetningen hvor revisor skal redegjøre for de forholdene som etter revisors oppfatning er de viktigste ved revisjonen av regnskapet, såkalte «Key Audit Matters». I dag kommuniserer revisor slike forhold til ledelsen og revisjonsutvalg/styret. Å innta «Key Audit Matters» i revisjonsberetningen er et bidrag til å skape større åpenhet om forhold som har hatt størst oppmerksomhet fra revisor, noe som også øker kommunikasjonsverdien av revisjonsberetningen. I forslaget er det gitt eksempler på «Key Audit Matters» og hvordan de bør kommuniseres i beretningen. Som eksempel benyttes blant annet regnskapsmessig vurdering av goodwill. Dersom goodwill vurderes av revisor som en «Key Audit Matter», skal revisor ifølge forslaget gi følgende opplysninger:
Kort beskrivelse av gjeldende regnskapsføring av goodwill
Hvorfor goodwill er definert som en Key Audit Matter
Hva revisor har gjort for å revidere goodwill
Revisors vurdering av de opplysningene som selskapet har gitt i regnskapet om goodwill og forhold som kan være viktige for at brukerne skal forstå viktigheten av spesielle forhold
Seksjonen skal altså ikke gi opplysninger som ikke finnes i regnskapet, men gi leseren informasjon om hvordan revisor har revidert slike forhold. Den skal også si noe om hvordan revisor har vurdert de opplysningene som er gitt i regnskapet om slike kritiske poster/forhold i regnskapet.
Prosessen er viktigst
Det aller viktigste med dette forslaget er etter min oppfatning ikke hvordan revisor til syvende og sist vil beskrive hvordan en Key Audit Matter er revidert, men den prosessen som vil skje mellom ledelsen, revisjonsutvalg/styret og revisor knyttet til de forholdene som etter revisors oppfatning må omtales i revisjonsberetningen. Jeg tror at ledelsen og revisjonsutvalg/styret vil være spesielt opptatt av at det gis god og relevant informasjon i regnskapet om de forholdene som revisor vil omtale i revisjonsberetningen. Med andre ord, revisors evne til å identifisere de mest kritiske forholdene i et regnskap, som «Key Audit Matters», vil ikke bare føre til en større oppmerksomhet knyttet til disse forholdene gjennom revisjonsprosessen og en mer meningsfylt revisjonsberetning, men også øke kvaliteten på virksomhetens finansielle informasjon.
Nye utfordringer
Ekstern kommunikasjon knyttet til «Key Audit Matters» vil gi nye utfordringer for bransjen og det kan problematiseres både lenge og vel om alt som kan bli vanskelig både for ledelsen, styret og revisor. Det er imidlertid viktig at revisjonsbransjen hilser denne utfordringen velkommen og tar oppfordringen fra IAASB om å teste ut konseptet i praksis. Revisorforeningen vil også ha en viktig rolle i å etablere fora hvor forslaget til ny revisjonsberetning kan diskuteres med representanter både fra regnskapsprodusenter og brukergrupper. Det finnes allerede revisjonsberetninger hvor man i praksis har testet ut det nye konseptet. Blant annet er revisjonsberetningen for telecomselskapet Vodaphone for 2012 basert på deler av IAASBs publiserte forslag. Jeg synes denne beretningen kommuniserer revisors arbeid og konklusjoner langt bedre enn den tradisjonelle standard revisjonsberetningen. Den ga meg også et innblikk i forhold som sikkert har holdt både selskapets ledelse og revisor våkne om natten!
