Revisorforeningen foreslår ti forenklinger

Revisorforeningen foreslår ti forenklinger som vil fjerne unødig byråkrati og kostnader for næringslivet.

1. Forenkling av bokføringsreglene

   • Ytterligere forenklinger må gjennomføres i den lovgivningen som koster norsk næringsliv mest. Potensialet for innsparing er stort – loven koster næringslivet 30 milliarder.

2. Forenkling av regnskapsloven

   • Utnytte alle forenklingsmuligheter i EUs regnskapsdirektiv. Best mulig regnskap må erstattes med godt nok regnskap for små foretak.

3. Adgang til å velge avvikende regnskapsår

   • Adgang for alle virksomheter til å velge annet regnskapsavslutningstidspunkt enn 31.12 for bedre å kunne tilpasse regnskapsrapporteringen til bedriftenes sykluser.

4. Innføre periodiserte regnskaper i offentlig sektor

   • Kommuneregnskapet har for dårlig informasjonsverdi, gir dårlig grunnlag for effektiv økonomistyring og hemmer god ressursutnyttelse.

   • Utfordringene for statsregnskapet er enda større enn i kommunesektoren.

   • Regnskapsreglene er i utakt med regnskapsrapporteringen i øvrige nordiske land og i EU hvor det nå skjer store endringer.

5. Brukertilpasset Altinn

   • Reell brukerinvolvering – kundene/brukerne først! Så langt er det offentlige myndigheter som har oppnådd de største besparelsene og ikke de som skal sende inn oppgavene.

   • Altinn må få to innganger – én portal for profesjonelle og én for øvrige brukere.

   • Altinn må også bli Altut – toveis kommunikasjon mellom næringslivet og det offentlige.

6. En moderne og internasjonalt harmonisert revisorlov

   • Endringer i internasjonale regler gjør at det må foretas en full gjennomgang av revisorlovgivningen

7. Arbeidstidsregler tilpasset dagens arbeidsliv

   • Vi må ha et regelverk tilpasset dagens arbeidsliv med betydelig større fleksibilitet.

   • Periode for gjennomsnittsberegning av tillatt samlet arbeidstid (48t/uke) må utvides til 16 uker, slik EUs arbeidstidsdirektiv åpner for. Norge har i dag begrenset perioden til det halve – åtte uker.

   • Virksomheter med og uten tariffavtale må behandles likt når det gjelder maksimalgrenser for overtid.

   • Det må bli større fleksibilitet til å inngå lokale avtaler om arbeidstid.

8. SSB – bedre og mindre byrdefull informasjonsinnhenting fra næringslivet

   • Det må legges større vekt på bedriftenes utgifter til rapportering enn i dag.

   • Større gjenbruk av innhentede opplysninger. Så langt mulig; begrense utvalget som spørres og være mer kritisk i forhold til hva man spør om.

   • Need to have vs. nice to have!

9. Merverdiavgift og eiendom – behov for opprydding, større rettssikkerhet og forutsigbarhet for skattyterne

   • «Minefelt» for norske virksomheter

10. All sentral næringslovgivning må samles i ett departement

    • Fragmentert ansvar og organisering av forvaltningen er et hinder for handlekraft, effektivitet og helhetlig tenkning i næringspolitikken.

    • Det må legges større vekt på byrdene for bedriftene på bekostning av de offentlige interessene.

Overgangsregler til endringene i aksjeloven

• Endringene i aksjeloven trådte i kraft fra 1. juli 2013. Justisdepartementet har fastsatt overgangsregler. Overgangsreglene presiserer hvordan virkningstidspunktet skal forstås for beslutninger som treffes før og etter 1. juli på områder der loven er endret. Se overgangsreglene på: revisorforeningen.no/d9 625 964

Beskatning av aktive eiere

Det er tidligere lagt til grunn at en skattyter som eier aksjer direkte i eget selskap, har en stor grad av valgfrihet med hensyn til om han ønsker å ta ut lønn fra selskapet og om et eventuelt uttak skal klassifiseres som lønn eller utbytte, jf. Skattedirektoratets uttalelse 24. mars 2009. I uttalelsen tok imidlertid Skattedirektoratet forbehold bl.a. for tilfeller der det er aktuelt å tilordne inntekten til en aktiv eier som er indirekte eier gjennom et personlig holdingselskap. I den sammenheng ble særlig indre selskaper innenfor liberale yrker nevnt som eksempel på tilfeller der det kan være aktuelt med slik tilordning og lønnsbeskatning.

I en uttalelse fra 6. juni 2013 skriver Skattedirektoratet at slik lønnsbeskatning av aktiv eier også kan være aktuelt for utbytte som utdeles til et holdingselskap eid av aktiv aksjonær når dette er vederlag for utført arbeid.

Skattyters innsynsrett i saksdokumenter

Høyesterett avgjorde 21. juni 2013 en sak som gjaldt Arcade drilling AS’ krav om innsyn i dokument som har tilknytning til likningskontorets saksforberedelse av vedtak om endring av ligning.

Høyesterett kom til at det gjelder en utvidet innsynsrett for skattyter i faktiske opplysninger som kan ha betydning som bevis i sak om tilleggsskatt etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) som gjelder som lov i Norge. Skattedirektoratet hadde ikke foretatt noen konkret vurdering av det enkelte dokumentets betydning som bevis i saken om tilleggsskatt. For flere dokumenter ble vedtak om innsyns-nekt opphevet, og Skattedirektoratet må i en ny behandling foreta en konkret vurdering av dokumentene i forhold til EMK.

Gevinst- og tapsberegning etter aksjespleis

En nylig avgitt høyesterettsdom kaster lys over dette spørsmålet. A.L. Industrier AS solgte i mai 2003 sitt heleide datterselskap Nopal AS for ca. 258 millioner kroner. Salget skjedde ved overdragelse av én aksje. Aksjen var resultat av en spleis av i alt 22 300 aksjer i selskapet, vedtatt på Nopals generalforsamling 1. april 2003.

Den spleisede aksjen besto av 250 aksjer som var tegnet på 1960-tallet og 22 050 aksjer som var blitt tegnet i perioden 1992 til 2001 ved kapitalforhøyelser. Inngangsverdien på de første 250 aksjene var oppregulert til takst etter skattereformen av 1992. I selvangivelsen la A.L. Industrier til grunn at det ved gevinst-/tapsberegningen skulle skje en sammenslåing av inngangsverdiene til alle aksjene som var spleiset. Dette ga et tap på ca. 1,5 milloner kroner som selskapet ikke krevde fradrag for pga. tapsbegrensningsregelen. Skatt øst mente imidlertid at gevinst-/tapsberegningen måtte foretas med grunnlag i inngangsverdiene for hver enkelt aksje som forelå før aksjespleisen. Kostprisprofilen på aksjene blir ikke eliminert som følge av spleisen, heter det i vedtaket. For de opprinnelige 250 aksjene ville skattyteren dermed få et tap på ca. 138 millioner kroner som det ble nektet fradrag for. For de 22 050 aksjene som hadde kommet til etter 1992, ble det beregnet en skattepliktig gevinst på ca. 136 millioner kroner.

Staten fikk medhold i både tingretten og lagmannsretten. Nå har også Høyesterett gitt staten medhold. Dommen ble avsagt 19. juni 2013.

Ikke skatteposisjon på uformelle aksjeeiertilskudd

Et uformelt aksjeeiertilskudd er en ensidig overføring fra aksjeeierne til selskapet der innskuddet verken skal tilbakebetales som lån eller er gjennomført som en formell kapitalforhøyelse. En slik vederlagsfri overføring til heleid aksjeselskap kan beskattes som inntekt for aksjonæren hvis virkelig verdi av det som overføres, overstiger skattyters inngangsverdi og gevinsten ville vært skattepliktig dersom eiendelen hadde vært solgt til en uavhengig part til markedspris, jf. skatteloven § 13–1.

Skattedirektoratet skriver i en bindende forhåndsuttalelse at det ikke er hjemmel for å unnta et beløp tilsvarende det skattlagte beløpet fra utbyttebeskatning på den personlige eierens hånd (BFU 12/13). Saken gjaldt en personlig skattyter som hadde overført tegningsrettigheter vederlagsfritt til sitt heleide aksjeselskap. Skattyter fikk ved ligningen en inntektsøkning på to millioner kroner som følge av overføringen i medhold av skatteloven § 13–1. Skattyter mente at en utbytteutdeling tilsvarende inntektsøkningen måtte anses skattefri på hans hånd, men Skattedirektoratet var altså ikke enig i dette. Det ble vist til tidligere praksis om at det ikke gis skatteposisjoner på uformelle aksjeeiertilskudd.

19,5 prosent flere konkurser første halvår

Konkurser og tvangsavviklinger økte med 19,5 prosent i årets seks første måneder sammenliknet med første halvår i fjor. I juni måned alene økte konkurstallene med 38,6 prosent. Status for hele landet er 3073 konkurser første halvår. Tilsvarende tall for fjoråret var 2572.

AS-boomen fortsetter

Det ble første halvår registrert 13 625 nye aksjeselskaper. Fallet i NUF-etableringer fortsetter. Det er pr. 30. juni 2013 registrert 447 957 foretak i Foretaksregisteret, 14 141 flere enn på samme tid i fjor. Av disse er 245 270 (55 prosent) private aksjeselskaper.

Av 13 625 nye AS, valgte 9601 eller 70,5 prosent bort revisjon. Blant etablerte aksjeselskaper synes nå det meste av potensialet for fravalg å være tatt ut. Kun 895 av disse valgte bort revisjon første halvår.

Skattemessig behandling av klimakvoter

Skattedirektoratet avga 12. august 2013 en prinsipputtalelse om den skattemessige behandlingen av pliktige og frivillige klimakvoter.

En vederlagsfritt tildelt klimakvote anses som skattepliktig inntekt for mottaker såfremt kvoten er omsettelig. Inngangsverdien settes til klimakvotens omsetningsverdi på tildelingstidspunktet. En skattyter som kjøper en klimakvote, må aktivere kostnadene til kvotekjøpet. Pliktige klimakvoter aktiveres som immaterielle rettigheter. Kvotene kan fradragsføres i takt med klimagassutslippet eller ved innlevering til oppgjør. Ved videresalg av kvoten skal det foretas et skattemessig gevinst- eller tapsoppgjør.

Kostnader til frivillige klimakvoter vil ikke være fradragsberettigede.

Begrenser utsendingen av papir ved nyregistrering

Enhetsregisteret har frem til nå sendt ut brev med registerutskrift til innsender som viser at enheten er registrert. Noen dager senere har de sendt et nytt brev med opplysninger om bl.a. næringskode ut fra den aktiviteten enheten utøver. Fra 1. juli 2013 sender ikke lenger Enhetsregisteret ut brev nummer to.

Attestasjon av sammenstilling av proforma finansiell informasjon

Revisjonskomiteens utkast til norsk versjon av den internasjonale attestasjonsstandarden ISAE 3420 «Attestasjonsuttalelser om sammenstilling av proforma finansiell informasjon i et prospekt», er sendt på høring med kommentarfrist 15. oktober 2013. ISAE 3420 vil erstatte tidligere «Veiledning til revisors kontroll knyttet til proforma finansiell informasjon i EØS-prospekt informasjonsdokument».

Omsetning av proviant til utenlandsk registrert fartøy

I en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet, BFU 9/13, legges det til grunn at fritaket for leveranser til utenlandske fartøyer, må avgrenses mot leveranser til fartøyet mens det anses å gå i innenriks fart, dvs. i fart innenfor merverdiavgiftsområdet. Et selskap som skal levere varer til et utenlandsk registrert skip mens det utfører slepeoppdrag her i landet, skal derfor beregne merverdiavgift.

Endringer i representantordningen

Fra 1. juli 2013 er ordningen for mva-representanter endret. Representantens ansvar for betaling av merverdiavgift er opphevet i de tilfellene den næringsdrivende er hjemmehørende i en stat som Norge har inngått avtale med om informasjonsutveksling og innkrevingsbistand. Norge har pr. i dag inngått slike avtaler med Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Island, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Slovenia, Spania, Sverige, Storbritannia, Tsjekkia og Malta. Representant for næringsdrivende hjemmehørende i andre land er fortsatt solidarisk ansvarlig for innbetaling av merverdiavgift. Dessuten er kravet om at salgsdokumentasjon skal sendes gjennom representant opphevet.

Formålet med endringene har vært å imøtekomme ESAs innvendinger mot ordningen hva gjaldt representantenes solidaransvar, samt å modernisere og forenkle regelverket. Finansdepartementet har i tillegg varslet at det vil bli foretatt en større gjennomgang av hele representantordningen.

Idrettsanlegg og mva-kompensasjon

Skattedirektoratet redegjør i fellesskriv 24. mai 2013 for regelverket som angår kommunenes kompensasjonsrett ved oppføring og drift av idrettsanlegg. Kompensasjonsretten for kommunene er generell, men med enkelte begrensninger.

For det første må en anskaffelse være kommunens for at det i det hele tatt skal kunne foreligge rett til kompensasjon. Det innebærer at kommunen må være det subjektet som gjennom inngåelse av kontraktene anskaffer varene eller tjenestene, og at kommunen både har ansvar for og senere blir eier av f.eks. et idrettsanlegg.

Videre ytes kompensasjon bare i den utstrekning anskaffelsen skjer til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten. Eksempelvis vil et anlegg som anskaffes for å overdras vederlagsfritt til andre, ikke være til bruk i kommunens kompensasjonsberettigede virksomhet. Heller ikke i den grad anlegget skal overlates til andres bruk, vil det foreligge kompensasjonsrett for kommunen ved anskaffelsen, bortsett fra når det skjer til allmennyttig bruk, i motsetning til kommersiell bruk. Det anses som innenfor kommunens alminnelige virksomhetsområde å stille idrettsanlegg mv. til disposisjon for allmennheten. Imidlertid må det å stille et idrettsanlegg til disposisjon for allmennheten avgrenses mot utleievirksomhet som ikke er kompensasjonsberettiget. Ellers vil kommunen kunne få en betydelig konkurransefordel i forhold til private ved utleie til ikke-avgiftspliktige virksomheter. Når en kommune rent faktisk ikke stiller et anlegg til vederlagsfri disposisjon, slår dette hensynet inn uavhengig av om vederlaget dekker kostnadene fullt ut. Det sentrale er at når kommunen gjennom brukerne helt eller delvis får dekket inn kostnadene de har ved å stille et anlegg til disposisjon for dem, så skal ikke kompensasjonsordningen gi kommunen et mer gunstig resultat avgiftsmessig enn private virksomheter som kunne tenkes å leie ut tilsvarende anlegg.

Les omtale av detaljene i fellesskrivet her: revisorforeningen.no/?did=9 625 428

Granskers rolle i OMF-utstedende kredittforetak

En arbeidsgruppe med medlemmer fra revisjonsselskapene har utarbeidet en veiledning for utøvelse av granskerrollen etter finansieringsvirksomhetsloven § 2–34. Veiledningen skal bidra til ensartet praksis i utøvelsen av rollen som gransker av kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i en portefølje av boliglån og enkelte andre lån med god sikkerhet. Veiledningen er gjennomgått med Finanstilsynet, som er primærbruker av granskeres rapporter.

Avstemming av klientmidler

Finanstilsynets rundskriv 7/2013 angir de rutinene Finanstilsynet mener må følges ved avstemming av klientmidler. Rundskrivet gjelder for forsikringsformidlere, forvaltningsselskap for verdipapirfond, verdipapirforetak, fremmedinkassoforetak, filialer av utenlandske fremmedinkassoforetak, e-pengeforetak og betalingsforetak. Foretakene må kunne dokumentere at klientmidlene til enhver tid er tilstrekkelige til å dekke klientansvaret. De må jevnlig avstemme klientmidlene mot klientansvaret.

Norsk god regnskapsskikk i endring

NRS (Norsk RegnskapsStiftelse) endret i november 2012 strategien for utarbeidelse av regnskapsstandarder. Ny strategi innebærer at det lages utkast til én standard som skal gjelde foretak som ikke er børsnoterte og ikke er små. En samlestandard vil innebære en systematisering, slik at reguleringen blir mer oversiktlig og lettere tilgjengelig.

Utkastet til den nye standarden tar utgangspunkt i IFRS for SMEs, men skal tilpasses norsk lovgivning. Den nye standarden vil erstatte alle dagens norske regnskapsstandarder for øvrige foretak. Standarden planlegges sendt på høring innen utgangen av 2013 og kan tidligst gjøres gjeldende fra og med 2015.

Målgruppen for den nye standarden er øvrige foretak, det vil si foretak som ikke er børsnoterte og heller ikke er i gruppen små foretak. For børsnoterte foretak er IFRS et krav, for andre foretak som skal rapportere til et IFRS-rapporterende konsern vil forenklet IFRS etter egen forskrift være et alternativ. Små foretak skal fortsatt ha forenklinger på linje med dagens regulering, utgangspunktet vil etter hvert endres til den nye samlestandarden, men resultatet i praksis vil være mye likt det vi har i dag. Det er en uttalt målsetting at reguleringen for små foretak ikke skal gjøres mer krevende og også her vil det bli vurdert ytterligere forenklinger i blant annet notekrav.

Endringer kan være krevende og medføre ekstrakostnader. I dette tilfellet er målsettingen tvert i mot en forenkling, med blant annet forenkling av notekrav, videreføring av hensiktsmessige og ønskede løsninger i gjeldende norsk god regnskapsskikk og overgangsregler med henblikk på å lette overgangen til den nye standarden.

Arbeidet med standarden vil skje i samarbeid med regnskapsprodusentene og regnskapsbrukerne. Underveis vil det bli gitt informasjon, først ut er NRS rundebordskonferanse, som finner sted 26. september.

Endringer i bokføringsforskriften

Finansdepartementet fastsatte i juni 2013 endringer i bokføringsforskriften. Endringene trer i kraft 1. januar 2014 med virkning for regnskapsår påbegynt etter 31. desember 2013. Viktige endringer er:

• Grensen for selskaper som anses som bokføringspliktige med få transaksjoner, økes fra 300 til 600 bilag pr. år.

• Salgsdokument som utstedes innen de femten første virkedagene i måneden, kan angi siste dato i foregående måned som dokumentasjonsdato, forutsatt at varen eller tjenesten er levert på dette tidspunktet.

• Ved utleie av fast eiendom hvor det utstedes salgsdokumenter på papir for flere perioder på samme tidspunkt, kan dokumentasjonsdato settes lik forfallsdato.

• I kapittelet om kontantsalg defineres nå også betalingskort og kontanter.

• Det har kommet krav om at all registrering på kassaapparatet av salg som har skjedd i forbindelse med opplæring, skal dokumenteres. Dette skal også fremgå av dagsoppgjøret.

• Kravet til angivelse av kjøper på kjøpsdokumentasjonen ved kontantkjøp fra detaljist gjelder ikke når det er betalt med den bokføringspliktiges betalingskort.

• Det har kommet skjerpede regler rundt sikkerhetskopi av elektronisk regnskapsmateriale, og det skal foreligge en fortegnelse over hva som er kopiert, hvor ofte kopieringen utføres og hvor kopien og originalen oppbevares.

• Regelen vedrørende tilbakeholdt beløp for bygge- og anleggsbransjen er gjeninnført. Tilbakeholdt beløp (innestående) kan tas med i det salgsdokumentet som utstedes i forbindelse med avslutningen av arbeidet.

• Det er nå spesifisert at prosjektregnskap skal inneholde prosjektkode. Krav til oppbevaring og sporbarhet av prosjektregnskap og timelister er skjerpet.

• I bransjene restaurant/serveringsvirksomhet, frisørvirksomhet/skjønnhetspleie og bilpleie/bilverksted stilles nå krav om at det på disse arbeidsplassene skal føres og oppbevares en daglig oppdatert personalliste over hvilke personer som til enhver tid er på jobb.

Delrapportene fra Bokføringsstandardstyret som forklarer endringene, er publisert på: www.regnskapsstiftelsen.no/a9 567 709. Her finnes også et lov- og forskriftsspeil som viser alle endringene og henvisning til omtale i delrapportene.