Risikoreduksjon og spekulasjon
Denne artikkelen er den første i en serie om derivater. Formålet er å gi leseren en introduksjon til derivatmarkedet og bidra til refleksjon over hvordan derivatmarkedet kan bidra til å redusere eller øke risikoen i virksomheter.
I de påfølgende artiklene vil vi ta opp de mest relevante regnskap- og skattemessige problemstillinger ved bruk av derivater.
Finansielle masseødeleggelsesvåpen! Det var slik verdens kanskje mest suksessrike investor, Warren Buffet, omtalte derivatmarkedet i styrets beretningfor Berkshire Hathaway i 2002. I motsetning til George Bush som også ropte ut om masseødeleggelsesvåpen i Irak det samme året, vil mange si at i alle fall Buffet til en viss grad hadde hold i sin påstand sett i lys av finanskrisen i 2008. I denne artikkelen vil vi i midlertidig se bort ifra komplekse strukturerte derivater ofte forkortet til tre bokstaver, som ABS, CDS, CDO’er eller syntetiske CDO’er – som i praksis er derivater av derivater.
Introduksjon til derivatmarkedet
En maisbonde er redd for at prisen på høstens avling skal falle. Corn Flakes-produsenten frykter på sin side at prisen skal bevege seg i motsatt retning. Hvis bonden inngår en avtale i januar om salg av mais til en fastsatt pris på høstens avling til Corn Flakes-produsenten i september, vil bonden vite sine inntekter og produsenten vite sine kostnader i dag. Hva den faktiske prisen på mais faktisk viser seg å bli i september er uvesentlig. Begge parter har sikret (eng: «hedged») sin posisjon i dag ved hjelp av en forward-kontrakt.* I en forwardkontrakt (terminkontrakt) avtales et fremtidig kjøp og salg til en pris avtalt i dag.
Et tilbakeblikk på historien
Behov for sikkerhet, som eksempelet ovenfor illustrerer, ga opphav til en råvarebørs for korn i Chicago allerede i 1848. Det finnes imidlertidig eksempler på derivatlignende kontrakter mye lenger tilbake i tid en dette: I første Mosebok kapittel 29 (antatt å være ca. 1700 år før Kristus) hører vi om Jakob som kjøper en opsjon med en rett til å gifte seg med Labans datter, Rachel, mot å stille sin arbeidskraft til disposisjon i syv år.
Derivater knyttet til råvarer i landbruket dominerte i mange år. Etter hvert oppstod det også markeder for derivater knyttet til metaller som aluminium og gull. Utover 1970-tallet ble de første finansielle derivatene som hadde verdien sin knyttet opp mot verdien av valuta, renter og obligasjoner introdusert. I dag er markedet for finansielle derivater klart større enn markedet for råvarederivater; dette må sees på i sammenheng med den økonomiske liberaliseringen med fri flyt av valuta, deregulering og mer integrerte markeder.* CFA institute, Derivatives and Alternative Investments, 2013. Enkelte estimerer størrelsen på det totale derivatmarkedet til å være ti ganger verdens samlede BNP.* Forbes.com 2013. [Internett]. Tilgjengelig på: http://www.forbes.com/sites/stevedenning/2013/01/08/five-years-after-the-financial-meltdown-the-water-is-still-full-of-big-sharks/
Det ligger i vår natur å sikre
De fleste mennesker er risikoaverse: I et valg mellom å motta NOK 1000 og NOK 0 – begge med 50 % sannsynlighet – eller å motta en sikker betaling på noe mindre enn NOK 500, ville de fleste valgt sistnevnte alternativ. Forskjellen mellom NOK 500 (forventningsverdien) og den sikre betalingen på mindre enn NOK 500 kan sees på som «forsikringspremien» vi er villige til å betale for å unngå risikoen ved å ta veddemålet. Mange bedrifter har eksponering i valuta-, råvare- og/eller rentemarkedet. For å fokusere på kjernevirksomheten, vil mange være villige til å betale en slik «forsikringspremie» for å redusere usikkerheten forbundet med de overnevnte markedene. Hvor mye man er villig til å betale for å unngå veddemålet er individuelt.
FORWARD: En kornbonde kan allerede i januar sikre seg en fastsatt pris på høstens avling ved hjelp av en forward-kontrakt.
Transaksjonskostnadene i derivatmarkedet er lave. For at derivater skal egne seg som en form for forsikring, må de være nettopp dette: Er de for høye i forhold til verdien de forsikrer, ville ingen være villige til å benytte seg av dette markedet.
Aktører i derivatmarkedet
Det er vanlig å dele aktørene i derivatmarkedene i to: «Sikreren» og «Spekulanten». Førstnevnte investerer i derivater for å sikre seg mot fluktuasjoner i eksempelvis valuta, renter og råvarer. En handelspartner eller et finansforetak kan ha et incentiv til å være motpart i kontrakten for å sikre sin egen posisjon. Eksempelet med maisbonden illustrerte at begge parter sikret sin egen posisjon ved å inngå avtale med hverandre. Motparten kan også være en spekulant.
Mens enkelte inngår sikringsavtaler for å låse sin posisjon, kan andre benytte det samme sikringsinstrumentet for å styre sin risiko. Et konkret eksempel er et investeringsselskap som benytter derivater for å justere risikoen i aksjeporteføljen sin for å ligge innenfor investeringsmandatet.
Derivatmarkedet gir ikke bare unike muligheter til å sikre seg mot tap og justere sin risiko; en spekulant investerer i derivater utelukkende for å skape en profitt. Investering i derivater gjør det mulig å tjene penger uansett om markedsutviklingen er positiv, negativ eller til og med helt flat: Tror du på stigning i aksjemarkedet, kan du eksempelvis kjøpe en forward, future eller kjøpsopsjon. Tror du på nedgang gjør du motsatt; selger forward, futures eller salgsopsjon. Ved en flat utvikling kan man selge kjøpsopsjoner og/eller salgsopsjoner. Selv om du faktisk forventer en økning i aksjemarkedet, kan det også være fornuftig å kjøpe salgsopsjoner for å forsikre deg mot en nedgang, samtidig som du beholder oppsiden. Begrunnelsen er den samme som når du forsikrer huset ditt mot brann. Selv om du forventer at det ikke skal brenne og at du dermed «taper» hele forsikringspremien, vil de fleste være enige i at en forsikring er fornuftig.
