Viktig forutsetning

Både ute og hjemme er det en viktig forutsetning for vekst at det legges til rette for nyskapning og at det stimuleres til etablering av nye virksomheter.

Det er derfor positiv at regjeringen 5. april foreslo betydelige endringer i aksjeloven for å gjøre det enklere og billigere å etab­lere og drive næringsvirksomhet gjennom en selskapsstruktur med begrenset ansvar.

Endrede kapitalregler

I tillegg til at det skal bli enklere å opprette aksjeselskaper, foreslås det endringer i kapitalreglene som blant annet åpner for større fleksibilitet knyttet til utdeling av utbytte og selskapers adgang til kjøp ev egne aksjer. Det er verdt å merke seg at endringene i kapitalreglene også er ment å gjelde for allmennaksjeselskaper.

I henhold til dagens regelverk må blant annet godkjennelse av årsregnskap skje i et fysisk møte. Spesielt i mange mindre datterselskaper med utenlandsk morselskap har denne bestemmelsen bydd på praktiske utfordringer, og gjerne ført til at den endelige styregodkjennelsen er blitt utsatt til et langt senere tidspunkt enn ferdigstillelsen av årsregnskapet. I forslaget foreslås det at kravet til møteform oppheves slik at styret kan behandle alle saker uten at det holdes et fysisk møte. Jeg vil anta at ikke minst mange revisorer er glade for denne delen av forslaget.

Det nytter!

Det er også inspirerende å konstatere at det er tatt hensyn til innspill fra Revisor­foreningen og andre aktører i det forslaget som nå skal behandles av Stortinget. Det viser at det nytter og at det er viktig at Revisorforeningen har en uttalt strategi om å bidra til forenklinger både innen privat og offentlig sektor.

Nytt regnskapsdirektiv

I 2011 fremla EU-kommisjonen forslag til et nytt regnskapsdirektiv. Formålet med forslaget var blant annet å redusere de administrative byrdene ved utarbeidelse av regnskap for virksomheter innen SMB-markedet. Etter langvarige forhandlinger har nå EU-parlamentet, Rådet og Kommisjonen blitt enige om hovedtrekkene i et nytt regnskapsdirektiv som skal erstatte direktivene for selskapsregnskap, konsernregnskap og mikroforetak.

Det er interessant å merke seg at det nye direktivet på enkelte områder legger opp til såkalte fullharmoniseringsregler og ikke minimumsregler. Dette gjelder blant annet for mindre selskaper hvor det ikke vil bli anledning til å innføre lovbestemmelser om andre notekrav til regnskapet enn de kravene som fremgår av direktivet.

Finansdepartementet har uttalt at det vil bli iverksatt en regnskapslovutredning hvor gjennomføring av direktivet i norsk rett vil være en del av mandatet. I tråd med Regjeringens forenklingsformål er det å håpe at mandatet gir rom for en grundig gjennomgang av regnskapsloven med tanke på forenklinger og mulig ytterligere harmonisering av norske og internasjonale regnskapsregler også for SMB-markedet.

Hva med finansieringen?

Vi er helt avhengige av et bankvesen som har soliditet til å klare seg gjennom nedgangskonjunkturer. På den annen side trenger vi også et bankvesen som kan bidra til å finansiere den ønskede veksten i den store underskogen av mindre og mellomstore bedrifter i Norge. Jeg skal ikke mene noe om hvor nivået på bankenes soliditet bør ligge, men det er kanskje på tide at det blir større klarhet om hvilke krav myndighetene vil stille til bankenes soliditet? Usikkerhet knyttet til finansiering er en hemmer for fremtidig vekst som ikke kan kompenseres gjennom reduksjon av administrative byrder.