Banker og momsunndragelse
Banker benytter næringsdrivendes oppkrevde merverdiavgift til dekning av sitt pantekrav. Bidrar da bankene til at næringsdrivende konkursskyldnere stemples som «momsbedragere», mens de selv benytter statens merverdiavgift til dekning av sitt krav?
Høyesterett har de siste to årene avsagt to sentrale dommer som gjelder merverdiavgift og konkurs. Særlig dommen fra 2011, den såkalte Invex-saken, inneholder beskrivelse av en praksis fra bankene, som panthavere i konkurstilfeller, som innebærer at bankene benytter næringsdrivendes oppkrevde merverdiavgift til dekning av sitt pantekrav. Temaet er også omtalt i den senere Grasmo-saken fra 2012. Spørsmålet er om bankene ved nevnte praksis bidrar til at næringsdrivende konkursskyldnere blir stemplet som momsbedragere, mens de selv benytter statens merverdiavgift til dekning av sitt krav?
Hva skjer med debitors eiendeler etter konkursåpning?
Ved konkursåpning tar boet beslag i debitors eiendeler. En av bostyrers hovedoppgaver er å få oversikt over og realisere verdiene i boet for høyest mulig vederlag for dekning til kreditorene. Dersom debitor er avgiftspliktig, registreres boet på selvstendig grunnlag i Merverdiavgiftsregisteret. Boet beregner og innbetaler merverdiavgift på egne transaksjoner.
For boet er realisasjon normalt ikke aktuelt hvis friverdien av eiendelene er lavere enn kostnadene ved å gjennomføre transaksjonen. I slike tilfeller er det vanlig å oppheve beslaget ved å abandonere eiendelen til debitor. Virkningen av slik såkalt egentlig abandonering, er at rådigheten over eiendelen går tilbake til konkursdebitor. I en konkurssituasjon vil ofte styret i debitorselskapet være sterkt involvert i avviklingen av selskapet. I enkelte tilfeller er også panthaver representert i styret, eller deltar som «observatør».
Debitors råderett over en abandonert eiendel vil i praksis være underlagt klare begrensninger som følge av panthavernes rettigheter og instruksjon. I mange tilfeller vil banken som panthaver i realiteten styre prosessen. Styret hos debitor vil ofte fungere som et avviklingsstyre med liten interesse og innsikt i rettigheter og forpliktelser ved transaksjoner på dette stadiet. Banken som panthaver, har derimot en klar økonomisk interesse i hvordan salget gjennomføres.
