Logg på for å laste ned PDF
Eierstyring og selskapsledelse

Statsautorisert revisor

Asbjørn Næss

KPMGs Audit Committee Institute

Statsautorisert revisor

Peggy Torgersen Berner

KPMG

Statsautorisert revisor

Jan Aastveit

KPMG

Redegjørelse om foretaksstyring:

Erfaringer fra 2011-praksis

I denne artikkelen ser vi nærmere på praksis i Norge etter at kravet til redegjørelse om foretaksstyring i børsnoterte foretaks års-rapporter ble lovpliktig fra og med årsrapporter for 2011.

En rekke land og regioner krever at børsnoterte foretak utarbeider en redegjørelse om foretaksstyring (corporate governance/redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse). Formålet med å kreve utarbeidelse av en slik redegjørelse er å gi investorer og andre brukere av foretakets årsrapport innsikt i, og kunnskap om, hvordan foretaket styres. Redegjørelsene skulle bidra til større åpenhet om sentrale forhold ved virksomheten.

En god redegjørelse om foretaksstyring vil være av nytte for investorer og andre brukere av foretakets årsrapport. Gjennom lovfestingen av kravet har både foretakets ledelse og dets revisor fått økt fokus på kravene. Vi tror det er positivt for fokuset på beskrivelsene av styringen, og forhåpentligvis også på selve styringen, at blant annet NUES, gjennom sine årlige kåringer av beste redegjørelse, søker å skape blest om redegjørelsene. Det er imidlertid viktig å huske at slike redegjørelser ikke er en garanti for god styring. Imidlertid tilsier vår erfaring fra praksis sammen med beskrivelsene vi har gjennomgått, at det er liten tvil om at kravet til å utarbeide redegjørelse om foretaksstyring, og det nye kravet om å forbedre omtalen av internkontrollen knyttet til den finansielle rapporteringen, har medført intensivert fokus på disse forholdene fra foretakenes ledelse. Det er positivt både for det enkelte selskapet og for brukerne av redegjørelsene.

Regelverket

Kravene som stilles for etterlevelse av NUES-regelverket og regnskapsloven § 3-3b, er omfattende (se egen faktaboks). Regnskapslovens regler gir rammene og er av relativt generell karakter, mens NUES-anbefalingen er vesentlig mer innholdsrik og detaljert. Den oppstiller langt flere eksplisitte krav, jf. at publikasjonen som inneholder NUES-anbefalingen for 2010, som er siste året med en samlet fremstilling av NUES kravene, er på hele 54 sider. Ettersom NUES-anbefalingen nettopp er en anbefaling, er den også langt mer dynamisk og tilpasningsdyktig enn loven, og kan derfor raskere ta opp i seg nye trender innen rapportering av foretaksstyring/eierstyring og selskapsledelse. Løsningen er ikke ulik det en er vant til fra for eksempel regnskapsreguleringen.