Direkte fradrag vs. justering av merverdiavgift
Finansdepartementet trekker tilbake deler av Skattedirektoratets omstridte melding fra i fjor sommer.
Skattedirektoratet kom for et drøyt år siden med en uttalelse som blant annet strammet kraftig inn på mulighetene for direkte fradrag for mva i større utbyggingsprosjekter (SKD melding 8/2011 av 4. juli 2011). Utbygger ble henvist til å benytte seg av justeringsreglene som kan gi mindre samlet fradrag og uansett er likviditetsmessig mindre gunstig. Etter betydelig påtrykk fra bransjen utsatte direktoratet iverksettelsen av de to mest kontroversielle punktene i uttalelsen. I sommer har Finansdepartementet bedt direktoratet om å revidere deler av sin tidligere uttalelse slik at det nå er en betydelig mindre risiko for å tape avgiftskroner i større prosjekter. (Finansdepartementets brev til Skattedirektoratet 8. juni 2012)
Skattedirektoratets melding fra i fjor sommer er omhandlet i flere tidligere artikler i Revisjon og Regnskap, se «Dårligere rammevilkår for utleiere av fast eiendom» av Ivan Skjæveland og «Endringer i leieforhold og avgift» av Marit Bonnevie Wollebæk i henholdsvis nr. 6 og nr. 7 2011. I denne artikkelen er derfor hovedfokuset på de delene av direktoratets melding som Finansdepartementet nå har trukket tilbake.
Direkte fradrag gjennom tilbakegående avgiftsoppgjør vs. justeringsrett
Den praktiske hovedregelen ved utleie av næringslokaler er at utleier har søkt om frivillig registreringi avgiftsregisteret etter mval. § 2-3, første ledd. Lokaler som leies ut tilbruk i avgiftspliktig virksomhet, vil da omfattes avavgiftsplikten og utleier vil kunne oppnå fradrag for mva på anskaffelser til næringslokalene. Fullt fradrag forutsetter at lokalene er fullt ut utleid til avgiftspliktig bruk. Delvis avgiftspliktig bruk, gir krav på delvis fradrag.
For å oppnå løpende fradrag for mva i byggeperioden, er det tilstrekkelig at det er inngått leiekontrakt med avgiftspliktig leietaker. Dersom utbygger får leiekontrakten på plass i løpet av byggeperioden, kan det kreves løpende fradrag for anskaffelser fremover i tid. For allerede påløpte kostnader kan det med grunnlag i den inngåtte leiekontrakten søkes om tilbakegående oppgjør.
I de tilfellene leiekontrakt med avgiftspliktig leietaker ikke er inngått i løpet av byggeperioden, krever MVA-forskriften § 8-6-2 at byggetiltaket/kapitalvaren må være leid ut innen seks måneder etter fullføring for at utbygger skal kunne kreve tilbakegående avgiftsoppgjør. Videre er det et krav at lokalene ikke i mellomtiden er tatt i bruk til ikke-avgiftspliktig formål. Det er forståelsen av vilkårene for slikt tilbakegående oppgjør Finansdepartementet klargjorde i sitt brev og som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor.
En utbygger som verken er i posisjon til å oppnå løpende fradrag i byggeperioden eller til å få direkte fradrag gjennom tilbakegående avgiftsoppgjør, er henvist til å bruke justeringsretten.Justeringsreglene er ment å bidra til at fradragets omfang skal reflektere bruken av eiendommen over tid. I korte trekk går reglene ut på at utbygger vil kunne oppnå delvis fradrag dersom lokalene i løpet av en 10-årsperiode etter ferdigstillelsen tas i bruk i avgiftspliktig virksomhet. Utbygger kan i et slikt tilfelle hente ut 10 % av avgiftsfradraget pr. år for den gjenværende delen av justeringsperioden, dvs. 10 år fra fullføringen.
Fristregelen for tilbakegående avgiftsoppgjør innebærer at utleier risikerer å gå glipp av 10 % fradrag for hvert år lokalene blir stående tomme etter fullføringen og at utleier får en betydelig likviditetsmessig belastning ved at avgiftsfradraget gis i rater over inntil ti år, og ikke direkte.
Skattedirektoratet kom i fjor sommer til at 6-månedersfristen for tilbakegående oppgjør normalt begynte å løpe for hele bygget når det forelå brukstillatelse for ett lokale. Da var med andre ord hele prosjektet fullført etter direktoratets tolkning av reglene. Det innebar en betydelig innstramming i muligheten for direkte fradrag for byggeprosjekter som ble ferdigstilt i flere trinn.
Ved oppføring av for eksempel kontorbygg eller kjøpesentre er det vanlig at det gis brukstillatelse til for eksempel første etasje, mens det fremdeles pågår byggearbeider i de øvrige etasjene. Skattedirektoratets tolkning av reglene medførte at utleie av ett lokale – for eksempel en parkeringskjeller – i et større bygg kunne stenge for retten til direkte fradrag for resten av bygget. Avgiftsreglene slik direktoratet tolket dem, kunne dermed bidra til en både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk uheldig praksis ved at parkeringskjelleren ikke ble tatt i bruk før hele prosjektet sto ferdig.
Finansdepartementet har nå (i brev til Skattedirektoratet 8. juni 2012) konkludert med at direktoratets forståelse av regelverket ikke er hensiktsmessig. Departementet har dermed kommet bransjen i møte når det gjelder det mest sentrale spørsmålet, nemlig når fristen skal begynne å løpe. Selve fristen på 6 måneder og at det innen denne fristen må foreligge en «effektuert leiekontrakt», endres ikke.
%20(1).png)
