Arbeidet i EU-parlamentet gir håp
Saksordføreren for en parlamentskomité som skal behandle EU- kommisjonens lovforslag til reform av revisjonsmarkedet, gir uttrykk for en betydelig skepsis til enkelte deler av forslaget.
I november i fjor kom EU-kommisjonens lovforslag til reform av revisjonsmarkedet. Bakgrunnen for forslaget var kommisjonens oppfatning om at revisorene i mange tilfeller skulle ha rapportert på et tidligere tidspunkt om de finansielle problemene som oppsto i finansnæringen og som førte til den globale finanskrisen. Det er både forståelig og riktig at EU-kommisjonen også stiller spørsmål om revisors rolle når støtten til banker i perioden oktober 2008 til oktober 2010 beløp seg til svimlende 4,59 trillioner euro! På den annen side, den globale finanskrisen er beskrevet som en svart svane. Det vil si en hendelse som svært få var i stand til å forutse eller si hvordan den ville utvikle seg. Det er ingen tvil om at også revisorene har lært mye av det som skjedde, men det er kanskje for mye forlangt at revisjonsbransjen skulle besitte et klarsyn som andre sentrale aktører ikke hadde?
Bedre revisjon?
Uansett, EU-kommisjonens fokus på revisorbransjens rolle viser hvor viktig ekstern revisjon er for å sikre tillit til økonomisk informasjon både i offentlig og privat sektor. Lovforslaget fra EU-kommisjonen inneholder mange tiltak som vi som bransje skal hilse velkommen og som kan bidra til økt kvalitet på revisjonen. På den annen side, og på tross av betydelige innvendinger i høringsrunden fra mange interessegrupper, inneholder lovforslaget en del bestemmelser knyttet til revisjon av foretak av allmenn interesse som det mildest talt er vanskelig å forstå vil føre til en bedre revisjon.
Betydelig skepsis
Lovforslaget fra EU-kommisjonen behandles nå av parlamentskomiteen som går under navnet Committee on Legal Affairs. Denne komiteen utga tidligere i sommer en konsekvensutredning om EU-kommisjonens lovforslag. I utredningen gis det uttrykk for en betydelig skepsis til enkelte deler av EU-kommisjonens lovforslag. Det stilles spørsmål ved konklusjonene om at mangelfull revisjon har bidratt til finanskrisen og om hvilke problemer EU-kommisjonens forslag egentlig skal løse. Denne skepsisen er fulgt opp gjennom forslag til endringer i EU-kommisjonens lovforslag som parlamentskomiteens saksordfører nylig fremla.
Foreslåtte endringer
Endringene som foreslås av saksordføreren, gjelder blant annet forslag om firmarotasjon hvert 25. år i stedet for hvert 6. år, samt oppmykning av bestemmelsene om begrensninger i revisjonstilknyttede og andre rådgivningstjenester til revisjonsklienter. Saksordføreren går også inn for endringer i forslaget som gjelder revisorer og SMB-revisjon i tråd med felles innspill fra revisorbransjen. Det foreslås blant annet fortsatt adgang til foreningsbasert kvalitetskontroll og klarere tilslutning til bruk av ISA.
Revisors beretning – overmoden for revisjon
En av de virkelig viktige diskusjonene som EU-kommisjonen har satt på agendaen, er hva som bør kommuniseres i revisors beretning. Her har revisjonsbransjen en stor oppgave å ta tak i. Uten å gå i detaljer om innholdet i dagens standard revisjonsberetning; den er ikke særlig informativ eller lett å forstå. Er du uenig i dette utsagnet, foreslår jeg at du stiller deg foran speilet og leser høyt en standard revisjonsberetning fra første til siste bokstav!
Både det internasjonale organet som utarbeider revisjonsstandarder, IAASB, og den europeiske revisororganisasjonen, FEE, har engasjert seg i arbeidet med å utvikle innholdet i revisors beretning. I juni i år utga IAASB publikasjonen Invitation to Comment: Improving the Auditor’s Report, hvor de gir sine foreløpige vurderinger av innholdet i fremtidens revisjonsberetning. Det er viktig at vi får en god og grundig prosess om hva som skal kommuniseres i revisjonsberetningen, og at vi får et resultat som gjennom utvikling av nye revisjonsstandarder får internasjonal aksept og anvendelse. For at vi skal nå et slikt mål, må vi unngå en løsning hvor EU-parlamentet vedtar detaljerte regler for innholdet i revisjonsberetningen. I så måte er det positivt å se at saksordføreren i parlamentskomiteen foreslår at kravene i lovgivningen skal være mer prinsippbaserte enn de detaljerte kravene som fremgår av EU-kommisjonens lovforslag.
Veien videre
Det blir spennende å følge med i den videre behandlingen i EU-parlamentet. Selv om parlamentskomiteens forslag til endringer i EU-kommisjonens lovforslag er godt nytt, kan ennå mye skje før vi ser det endelige resultatet av parlamentets og Rådets behandling. Nye EU-regler, nye krav til revisors kommunikasjon, fritak for revisjonsplikt for små selskaper, og en pågående og stadig mer intens debatt om hvordan foretak i SMB-markedet bør revideres, vil føre til betydelige utfordringer for vår bransje. Det er viktig at vi møter disse utfordringene med en offensiv og positiv holdning. Utviklingen i det pågående lovarbeidet innen EU har også vist at god og konstruktiv dialog med myndighetene basert på faglige argumenter, kan gi resultater. Kanskje en liten omskrivning av tittelen på foredraget som Anders M. Tangen holdt på årets Geilokonferanse kan være på sin plass; Revisor født til omstilling!
