Korreksjonsinntekt og regnskapsføring ekstraordinært utbytte

Kategori: Regnskap

Spørsmål: Et selskap har en gevinst- og tapskonto som vil gi korreksjonsskatt ved utdeling av ordinært utbytte avsatt i regnskapet for 2011. Korreksjonsskatten blir borte i 2012, som omtalt på: revisorforeningen.no/d9575654. Kan selskapet avholde en ekstraordinær generalforsamling rett etter den ordinære generalforsamlingen, og dermed unngå korreksjonsskatt?

Svar: Utbytte som skal avsettes i årsregnskapet for 2011, medfører at det skal beregnes korreksjonsinntekt. Dersom det er åpenbart på tidspunkt for den ordinære generalforsamlingen at utbytte skal deles ut, vil det være i samsvar med god regnskapsskikk å avsette for dette utbyttet i årsregnskapet for 2011, selv om utbyttebeslutningen ble utsatt til en etterfølgende ekstraordinær generalforsamling avholdt kort tid etter.

Et tilsvarende spørsmål er omtalt i boken Utbytte (3. utg.) pkt. 4.10.5 siste avsnitt:

«Det har vist seg i praksis at enkelte selskaper velger ikke å beslutte utdeling av utbytte på den ordinære generalforsamlingen, men velger å avholde en ekstraordinær generalforsamling med utdeling av utbytte like etter (eller kort tid etter) den ordinære generalforsamlingen. Dette gjøres ut fra et ønske om ikke å opplyse om utbyttedisponeringen i årsregnskapet, men å utsette denne opplysningen til egenkapitalnoten det påfølgende år. Dersom det er åpenbart på tidspunkt for den ordinære generalforsamlingen at utbytte skal deles ut, vil det være i samsvar med god regnskapsskikk å disponere utbyttet i årsregnskapet. Selskaper som ønsker å avvente beslutningen om utbytte til for eksempel styret har vurdert halvårsresultatet i det påfølgende år, vil ha en reell grunn til utsettelse av utbyttebeslutningen, og rapporteringen som egenkapitaltransaksjon i beslutningsåret vil være i samsvar med god regnskapsskikk.»

Periodisering av mottatt ekstraordinært utbytte

Kategori: Regnskap

Spørsmål: Et selskap A (morselskapet) eier 100 % i selskap B (datterselskapet). For 2011 har datterselskapet ikke utdelt ordinært utbytte. Regnskap for datterselskapet ble fastsatt 10. februar 2012. Ekstraordinært utbytte i datterselskapet vedtas i ekstraordinær generalforsamling 20. mai 2012. Kan morselskap ta dette inn i regnskapet sitt for 2011 som avlegges i juni 2012?

Svar: Nei. Det foreligger ved ekstraordinært utbytte ikke betydelig sannsynlighetsovervekt for utdeling av utbytte på balansedagen, og utbyttet kan derfor ikke ansees opptjent allerede i avsetningsåret. Se også NRS(V) Regnskapsføring av inntekt punkt 7.10.1.

Utbytte – tidspunkt for inntektsføring

Kategori: Regnskap

Spørsmål: Holdingselskap AS har en eierandel i et tilknyttet selskap AS A (35 %) og en mindre eierandel i et annet selskap AS B (10 %). Selskapene setter av utbytte i 2011 regnskapene. Kan Holding AS inntektsføre utbytte fra AS A og AS B allerede i 2011 regnskapet? Eventuelt hva skal til?

Svar: Tidspunkt for inntektsføring av utbytte fra tilknyttet selskap er omtalt i NRS(V) Regnskapsføring av inntekt pkt. 7.10.1 «Utbytte – regnskapsføring hos eier ved bruk av kostmetoden» underpunkt «Periodisering ved investeringer tilknyttet selskap og deltakelse i felles kontrollert virksomhet».

Inntektsføring i avsetningsåret hos Holdingselskap AS forutsetter betydelig sannsynlighetsovervekt for slik utdeling (sannsynlighetsintervall på 70–90 %). Dette representerer en høy terskel for resultatføring før vedtaksåret.

Regnskapsføringen baseres både på en sannsynlighetsvurdering av utfallet på selve utbyttebeslutningen, herunder aksjelovgivningens prosesser knyttet til utbyttebeslutningen, og en sannsynlighetsvurdering knyttet til utbyttets størrelse. Eksempler på forhold som kan bidra til at vedtak av utbytte kan sannsynliggjøres er vedtektsfestet utbyttepolitikk og aksjonæravtaler.

Betydelig sannsynlighetsovervekt må foreligge på balansedagen. Det er derfor ikke tilstrekkelig at utbyttet er vedtatt og kjent på det tidspunkt investor avlegger sitt regnskap. Senere vedtak vil imidlertid gi informasjon om forhold som forelå på balansedagen, og således legges til grunn for utbyttets størrelse, men påvirker ikke tidspunktet for regnskapsføring.

Det fremgår i NRS(V) Regnskapsføring av inntekt pkt. 7.10.1 «Utbytte – regnskapsføring hos eier ved bruk av kostmetoden» underpunkt «Periodisering ved investeringer med lavere grad av innflytelse» at betydelig sannsynlighetsovervekt for utdeling av utbytte på balansedagen unntaksvis kan foreligge også for investeringer med lavere grad av innflytelse enn tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet. Vurderingen skjer i så fall etter samme prinsipper som omtalt overfor for tilknyttet selskap.

Identitetskontroll ved etablering av kundeforhold

Kategori: Revisjon

Spørsmål: Må revisor foreta identitetskontroll av aksjeeiere, styremedlemmer og/eller daglig leder ved oppdragsaksept av et eksisterende aksjeselskap eller annen juridisk person?

Svar: Identiteten til kunden – selskapet/klienten – skal bekreftes på grunnlag av firmaattest som ikke er eldre enn tre måneder. For foretak som ikke er registrert i Foretaksregisteret, se hvitvaskingsforskriften § 7.

Identiteten til daglig leder, styreleder og ev. andre som handler på vegne av kunden i forbindelse med revisors oppdrag, bekreftes på grunnlag av gyldig legitimasjon. Pass, bankkort, førerkort og visse andre dokumenter godtas. Se hvitvaskingsrundskrivet pkt. 2.5. Videre skal det dokumenteres, ved firmaattest, stiftelsesdokument, skriftlig fullmakt eller lignende, at vedkommende er berettiget til å representere kunden utad.

I tillegg skal identiteten til reelle rettighetshavere bekreftes på grunnlag av egnede tiltak. Hva som skal anses som egnede tiltak, må avgjøres på bakgrunn av en risikovurdering. Normalt vil det være tilstrekkelig at det fremlegges aksjeeierbok/utskrift fra aksjeeierregisteret, selskapsavtale eller foreningsavtale. En fysisk person som direkte eller indirekte eier eller har kontroll over mer enn 25 prosent av eierandelene eller stemmene i et selskap, anses å være en reell rettighetshaver. Hvitvaskingsloven § 2 har i tillegg til dette noen flere eksempler på reelle rettighetshavere.