Forslag som støttes

Støtten gis til forslag som reelt vil styrke kvaliteten på revisors arbeid og tilliten til at revisor gjennomfører en robust revisjon. Eksempler på slike forslag er gjennomgående bruk av ISA-ene i hele Europa, styrking av revisjonsutvalgets rolle og tiltak for å forbedre revisors rapportering (eksternt og internt).

Det pågående arbeidet med revisjonslovgivningen ble igangsatt som et av flere initiativ i kjølvannet av finanskrisen. Status pr. i dag er at det arbeides på ulike nivåer i EU-landene med det opprinnelige forslaget som ble offentliggjort 30. november i fjor. Som land utenfor EU er våre påvirkningskanaler begrenset.

Å styrke tilliten til finansiell informasjon

Arbeidet i EU dreier seg i hovedsak om tiltak for virksomheter av allmenn interesse (Public Interest Entities). Bakteppet for hele arbeidet med ny revisjonslovgivning er å styrke tilliten til finansiell informasjon. Ikke minst fordi mange ikke forstår hvordan det var mulig å utstede rene revisjonsberetninger til europeiske banker som kort tid etter fikk betydelige problemer. I innledningen til forordningsforslaget med det velklingende navnet «Regulation of the European parliament and of the council on specific requirements regarding statutory audit of public-interest entities», heter det: «Given that many banks revealed huge losses from 2007 to 2009 on the positions they had held both on and off balance sheet, it is difficult for many citizens and investors to understand how auditors could give clean audit reports to their clients (in particular banks) for those periods.»

Betydelige midler ble brukt til å stabilisere bankene og det skrives blant annet:

«It is important to note that in a crisis where €4 588.9 billion of taxpayer money was committed to support banks between October 2008 and October 2009 and where such aid accounted for 39 % of EU 27 GDP in 2009, all components of the financial system need to be improved. Robust audit is key to re-establishing trust and market confidence.»

Her ligger egentlig hele begrunnelsen for de tiltakene som nå er fremmet, og som er ment å underbygge «robust» revisjon for å styrke eller gjenopprette tillit til den jobben revisor gjør og derigjennom til den finansielle informasjonen som tilflyter markedet.

Det pågående arbeidet i EU knyttet til ny revisjonslovgivning handler altså i bunn og grunn om gjenopprettelse av tillit.

Motsatt effekt

Dessverre er det også i forslaget fra EU flere forslag som kan ha motsatt effekt. Et eksempel på dette er pliktig firmarotasjon på seks år. Seks år er i denne sammenhengen en relativt kort periode, og den verdien som ligger i at revisor bygger opp kunnskap og kjennskap til virksomheten, blir vesentlig redusert. Et annet eksempel er forslaget om rene revisjonsselskaper, og svært restriktive regler for hvilke andre tjenester som kan leveres. Disse forslagene vil medføre at revisjonsselskapene tappes for viktig kompetanse, at revisjonsselskapene evne til å håndtere komplekse problemstillinger reduseres og at de fremstår som mindre attraktive som arbeidssted. Som jeg har skrevet om tidligere, er den viktigste «innsatsfaktoren» for kvalitetsrevisjon, de menneskene som faktisk reviderer. Overregulering og lite hensiktsmessige rammebetingelser er en virkelig trussel mot revisjonskvaliteten.

Som bransjeforening er det viktig å møte forslag til ny regulering på en konstruktiv måte. Det er samtidig vår oppgave, og en viktig samfunnsoppgave, å si ifra dersom forslag til regler virker mot sin hensikt. Noen av EUs forslag er i den kategorien.