Styrker tilliten
– Styrking av reglene som gjelder revisors uavhengighet, krav til utnevnelse av revisor og forbedring av revisjonsberetningens innhold, vil på sikt styrke tilliten til revisorinstituttet, sier direktør Anne Merethe Bellamy i avdeling for regnskap- og revisortilsyn hos Finanstilsynet om forslagene til EU-reform av revisjonsbransjen.

Er det rimelig å tro at forslagene til EU-reform av revisjonsbransjen i all hovedsak vil bli vedtatt?
I utgangspunktet blir det å spekulere, men ja, jeg tror forslagene i hovedsak blir vedtatt med noen justeringer. EU-kommisjonen mener at forslagene er en nødvendig reform av revisjonsbransjen, særlig på bakgrunn av at de mener revisorene sviktet sin oppgave under finanskrisen. Det er ingen tvil om at fravær av forbehold og presiseringer i revisjonsberetninger for europeiske banker for 2008 har skapt betydelig irritasjon, og at det er grunnlag for å stille spørsmål ved revisors rolle. Videre har det over tid vært en bekymring for konsentrasjonen på tilbydersiden, gjennom dominansen av de fire store. Begrensninger i valgmuligheter av hvem som kan påta seg store revisjonsoppdrag og sårbarheten og konsekvenser dersom ett av de største revisjonsselskapene skulle gå overende, har vært diskutert lenge. Langt på vei er det slik at forslagene primært treffer de fire største. På den annen side oppfatter jeg at selv om man generelt er enig i at det er nødvendig med en reform, er det også mange som mener at noen av forslagene er ute av proporsjoner. Noen mener også at dersom forslagene blir vedtatt, kan det påvirke revisjonskvaliteten negativt.
Hvilke deler av forslagene som ikke blir vedtatt, er selvsagt vanskelig å ha noen formening om, men jeg oppfatter at EU-kommisjonen selv har signalisert at grensene som er definert i forhold til revisjonshonoraret, kan bli revurdert av praktiske grunner. Det samme gjelder grenseoppgangen på hva revisjonsforeningene kan og ikke kan bidra med når det gjelder lisensiering og kvalitetskontroll. Det som imidlertid er helt sikkert, er at alt som smaker av selvregulering nå blir historie. Dersom man skal spekulere i hva som eventuelt ikke blir vedtatt, kan det være forslaget knyttet til «pure audit firms», fordi tiltaket kanskje ikke er proporsjonalt med hva man ønsker å oppnå.
Vil forslagene bidra til å styrke tilliten til revisjon og revisorer?
Ja, det tror jeg. Forslagene i sum styrker revisors rolle, og er med på å sette revisjonsoppgaven i sentrum. Styrkingen av reglene som gjelder revisors uavhengighet, krav til utnevnelse av revisor og forbedring av revisjonsberetningens innhold, vil på sikt styrke tilliten til revisorinstituttet.
Vil endringene gi økt revisjonskvalitet – spesielt med tanke på foretak av allmenn interesse?
Her er det nok delte meninger. Revisjonsbransjen selv påpeker at virksomhetsbegrensninger knyttet til f.eks. rådgivning, vil kunne bety redusert revisjonskvalitet, fordi det vil gå utover forretningsforståelse og evne til å tiltrekke seg de beste hodene. I sum tror jeg personlig at flere av forslagene trekker i retning av bedre revisjonskvalitet. Styrket uavhengighet med klare regler og en styrket revisjonskomité er viktig i så måte. Det kan også være at det å sette revisjonsoppgaven i sentrum i seg selv blir en underliggende driver for at det blir utført mer revisjonsarbeid.
Det ligger vel an til en gjennomgang av hele revisorloven. I så fall – er det realistisk å tro at det vil skje allerede i 2012?
Nei, det er nok vel optimistisk.
Hvilke av forslagene vil ha størst konsekvenser for revisjonsbransjen i Norge?
Det er nok forslagene som gjelder revisjon av foretak av allmenn interesse. En strengere regulering av dette segmentet vil kanskje ha betydning for hvilke revisjonsselskaper som påtar seg denne typen av oppdrag. I tillegg vil virksomhetsbegrensningene ha betydning for de største revisjonsselskapene.




