Kapitalnedsettelse til 30 000

Kategori: Selskapsrett

Spørsmål 1: Når kravet til minimum aksjekapital nå er satt ned til kr 30 000, vil alle små selskaper kunne skrive aksjekapitalen ned til dette beløpet umiddelbart i starten av 2012? Kan man bruke balansen 31.12.2010 for å vurdere om det er dekning for bunden egenkapital, eller må regnskapet for 2011 først fullføres og revideres slik at dette kan benyttes som utgangspunkt for kapitalnedsettelsen?

Spørsmål 2: Kan man alternativt bygge på en mellombalanse?

Svar 1: Det stemmer at alle aksjeselskaper i utgangspunktet kan sette ned aksjekapitalen til kr 30 000 ved et vedtak i generalforsamlingen. Kapitalnedsettelsen må skje etter reglene i aksjeloven kapittel 12, noe som innebærer at kapitalnedsettelsen ikke kan vedtas før årsregnskapet for 2011 er fastsatt og vedtatt av generalforsamlingen i 2012. Det er ikke anledning til å benytte årsregnskapet for 2010 til å foreta en kapitalnedsettelse i 2012.

For å kunne gjennomføre en kapitalnedsettelse er det dessuten et krav om at det ikke er «negativt» utbyttegrunnlag i selskapet i balansen for siste regnskapsår. Etter aksjeloven § 12–2 (2) skal det være full dekning for selskapets bundne egenkapital etter aksjeloven § 8–1 første ledd. Dette innebærer at posten «annen egenkapital» i balansen minst må være like stor som summen av balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel, pålydende verdi av egne aksjer, kreditt og sikkerhetsstillelse etter §§ 8–7 til 8–9 (lån til aksjonærer mv.).

Det kan heller ikke vedtas kapitalnedsettelse med utbetaling til aksjonærene dersom dette fører til at egenkapitalen blir lavere enn det som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Det må i den sammenheng tas hensyn til faktiske og forventede tap og underskudd etter 1. januar 2012. Kravet i aksjeloven § 3–4 om at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, gjelder for øvrig helt fra selskapet stiftes til det oppløses.

Svar 2: I perioden fra 1. januar til regnskapet er fastsatt, er det også mulig å basere kapitalnedsettelsen på en revidert mellombalanse. Balansedagen kan ikke ligge mer enn seks måneder tilbake i tid, og må være før 31. desember i forrige regnskapsår. Mellombalansen må utarbeides og revideres etter de samme reglene som for årsregnskap. Vi antar at det i de fleste tilfellene vil være mest praktisk å sørge for å vedta årsregnskapet raskt, slik at kapitalnedsettelsen kan bygge på det fastsatte årsregnskapet.

Bortfall av plikten til å undertegne ligningspapirene

Kategori: Revisjon

Spørsmål: Må revisor undertegne på næringsoppgave og kontrolloppstilling for 2011 selv om selskapet velger bort revisjon fra 2012?

Svar: Ja. Revisor må undertegne næringsoppgave og kontrolloppstilling for 2011 selv om selskapet velger bort revisjon fra 2012. Når et aksjeselskap velger bort revisjon, skjer det med virkning fra og med årsregnskapet for det regnskapsåret beslutningen om fravalg ble registrert i Foretaksregisteret. Det foregående årsregnskapet skal revideres.

Plikten for selskapet til å sørge for revisors underskrift på næringsoppgaven og kontrolloppstillingen følger revisjonsplikten. Plikten for revisor til å undertegne næringsoppgaven og kontrolloppstillingen følger revisjonsoppdraget. Når revisor har revidert årsregnskapet, skal revisor undertegne næringsoppgaven og kontrolloppstillingen for samme periode.

Det er viktig å være klar over at revisor mister rettighetene i Altinn når selskapets beslutning om å velge bort revisjon blir registrert i Foretaksregisteret. Av den grunn må næringsoppgaven og kontrolloppstillingen leveres på papir i de tilfellene fravalg blir registrert før selvangivelsen er levert. En kan unngå dette ved å melde fravalg etter at selvangivelsen er levert.

Skattepliktig utbytte eller skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital

Kategori: Skatt

Spørsmål: Er det et generelt prinsipp at skattyter kan velge at et utbytte vedtatt av generalforsamlingen i stedet skal behandles skattemessig som en tilbakebetaling av innbetalt kapital?

Svar: Nei, det foreligger ikke en generell valgadgang. Skattemessig innbetalt kapital kan være innbetalt som aksjekapital eller som overkurs. I tilfeller der innbetalt kapital ikke lenger gjenfinnes på disse postene, er det antatt at kapitalen kan tilbakebetales skattefritt ved en utbyttebeslutning. Skattyteren/aksjeeieren må da sette frem en påstand om dette i selvangivelsen. Generalforsamlingen bør videre protokollføre at beslutningen for aksjeeieren eller noen av aksjeeierne er tilbakebetaling av innbetalt kapital.

Bakgrunnen for at kapitalen ikke lenger er postert som den opprinnelig var postert, er at den kan være satt ned for å dekke tap eller at den av andre grunner kan være overført til annen egenkapital. Videre ble mange E-selskaper stiftet med lavere innbetalt kapital enn hva skattyteren/aksjeeieren hadde på sine overførte aksjer. Også i disse tilfellene kan det foreligge en valgadgang.