Måling av virkelig verdi
12. mai i år publiserte IASB International Financial Reporting Standard 13 (IFRS 13) som regulerer måling av virkelig verdi. Formålet med denne artikkelen er å gi en overordnet oversikt over den nye standarden.
Begrepet virkelig verdi er sentralt i IFRS. Med IFRS 13 blir definisjon og veiledning for måling av virkelig verdi samordnet og samlet i en standard. Vår erfaring viser imidlertid at mye av det tankegods og de prinsippene som IFRS 13 legger til grunn for måling av virkelig verdi, allerede er lagt til grunn i praksis. Mange foretak forventes derfor ikke å oppleve vesentlige effekter i målingen av virkelig verdi som følge av IFRS 13. På enkelte områder gis det imidlertid ny veiledning som kan endre praksis for måling av virkelig verdi for en del foretak. Hva angår noteopplysninger, gir IFRS 13 betydelig økte opplysningskrav og da spesielt for ikke-finansielle eiendeler som hver periode måles til virkelig verdi.
Alle synspunkter i artikkelen står for forfatternes egen regning.
Bakgrunn og formål med standarden
Prosessen med å utarbeide IFRS 13 kom i gang i 2005 i forbindelse med konvergeringsprosjektet mellom FASB og IASB og fikk fornyet oppmerksomhet i forbindelse med finanskrisen i 2008. Formålet med IFRS 13 er blant annet å gjøre prinsippene for måling av virkelig verdi mindre komplekse og mer konsistente – både mellom standarder i IFRS og mellom IFRS og USGAAP. Det er også et poeng å forbedre gjennomsiktigheten ved å kreve mer omfattende opplysninger om usikkerhet knyttet til måling av virkelig verdi.
.gif)
